Idépris til kjerneforskere

UiO-forskerne vil masseprodusere jordens sjeldneste grunnstoff. Nå har de fått Idéprisen 2016 for å videreutvikle teknologien slik at den kan bidra til en ny kreftbehandling.

Ideen «Strålekilde for bedre kreftbehandling» har fått Idéprisen 2016 fra Inven2.

Foto: Ola Sæther

– Vi er helt i oppstarten, men med disse prispengene så kan vi komme i gang, sier prosjektleder Sunniva Siem

– Du får jo vanligvis ikke midler for å ha en idé, men disse pengene kan gi oss de første resultatene, slik at vi kan søke Forskningsrådet, sier kjernefysikk-professoren. Hun håper på at de kan knytte til seg noen masterstudenter, og etterhvert også doktorgradsstipendiater. 

Student Ina Kullmann har allerede bestemt seg for sitt masterprosjekt som skal koble kjernefysikk og astrofysikk, men hun tror at kanskje årets andreårsstudenter kan bli inspirert til å bli med i Siems team.

– Det er veldig fint at fagfeltet blir gjort synlig med en slik pris, sier Kullmann. 

Se forskernes presentasjon av ideen:

Verdens sjeldneste grunnstoff

Forskerne vinner prisen for å ha funnet en mer effektiv metode for å kunne produsere grunnstoffet Astat i partikkelakseleratoren Oslo-syklotronen. Målet er å kunne produsere så mye av dette stoffet at det kan kobles på bæremolekyler som oppsøker kreftceller. Astat avgir nemlig en type stråling som heter alfastråling, som er en av de mest effektive måtene å angripe kreftceller. 

– Alfastrålingen fra astat er en veldig målrettet kraft, så selv om mengdene verken kan sees eller veies, så er det nok til å drepe kreftceller, sier en av forskerne i Siems gruppe, Bent Schoultz ved Kjemisk institutt.

Fordelen med å bruke astat, framfor for eksempel radium, er at astat kan kobles til flere forskjellige bæremolekyler. I første rekke ser forskerne for seg at astat kan brukes til å kurere kreft i bryst, tarm, prostata og lunge.

Det er flere andre som forsker på hvordan astat kan brukes i kreftbehandling, men så langt har de vært hindret av at det er så lite astat tilgjengelig og at det er få steder som kan produsere stoffet.

– Vi har fått en pris fordi vår idé er en produksjonsmetode som både er mer effektiv og mer miljøvennlig, sier Sunniva Siem. Foto: Ola Sæther

 

Berømte forgjengere

Idéprisen

  • Inven2 er UiO og OUS’ kommersialiseringsselskap.
  • Tre prosjekter får Idéprisen 2016.
  • Hvert prosjekt vinner 50 000 kroner. 
  • I år kom det 72 forslag. 
  • Fysikerne og kjemikernes idé heter «Strålekilde for bedre kreftbehandling»
  • Dette prosjektet får også Folkets idépris og 50 000 kroner ekstra.
  • Avstemningen om Folkets idépris skjedde på Facebook. 

For to år siden vant kreftforskerne i Algeta den samme prisen. «Algeta har vært en av de største suksessene innen farmasøytisk forskning og utvikling i Norge i nyere tid», stod det i begrunnelsen for tildelingen av innovasjonsprisen 2014. De hadde utviklet en medisin som virker mot prostatakreft som har spredd seg til skjelettet, nettopp fordi de fant et bæremolekyl som søkte seg spesielt mot beina i kroppen. 

Da det internasjonale konsernet Bayer AS kjøpte Algeta i 2014, ble selskapet priset til 17,6 milliarder kroner.

Flere har sammenlignet dette prosjektet med Algeta, fordi de bygger på den samme teknologien. 

– Det er litt ambisiøst, men potensialet er der. Astat kan bli enda bedre enn den medisinen som Algeta har utviklet, sier Siem.

Elin Melby i Inven2 sier at hun har heiet på dette prosjektet helt siden hun først hørte om det.

– Det er konkret, enkelt og gjennomførbart. Vanligvis så tenker disse miljøene veldig på grunnforskning, og har ikke et så uttalt fokus på anvendbarhet som dette prosjektet, sier Melby, som også er kjerneforsker. 

Øvrige prisvinnere

Det var nytt av året at de tre finalistene skulle presentere prosjektet sitt med en video for sosiale medier. 

– Det er ikke så vanlig for kjernefysikere å drive med slikt, sa Jonny Østensen i Inven2 da han presenterte vinneren. Han mente at drømmen og visjonen om å komme fram til en ny kreftbehandling var avgjørende for at astat-forskerne vant med over halvparten av stemmene. 

På andreplass i avstemningen kom Arnoldo Frigessi på biostatistikk ved UiO. Hans idé heter Preference Learning og er en ny statistisk algoritme som gir mer relevante og bedre anbefalinger når du handler på nett.

Tredjeplass gikk til Jacob Berg Thomassen fra AHUS som hadde en idé til et ikke-invasivt kneimplantat.

Av Julia Loge
Publisert 19. mai 2016 13:36 - Sist endra 19. mai 2016 13:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere