Fra bekymringsmelding til ikke-sak på Naturhistorisk museum

Da Tone Lindheim hadde vært direktør på Naturhistorisk museum (NHM) i omtrent et halvår, mottok hun en bekymringsmelding fra de interne medlemmene i museets styre. De ønsket mer åpenhet.

– Saken var i ferd med å eskalere i rykteverdenen på NHM, sier professor og styremedlem på museet Arild Johnsen.

«Saken» som var tema for bekymringsmeldingen, var at to kommunikasjonsarbeidere hadde sluttet i jobben. Og med det gikk «de villeste rykter», ifølge professoren.

– Ikke noe å spinne videre på

– Alt som hadde skjedd, var at to stykker sluttet i jobben?

– Ja, men vi hadde ikke fått noen informasjon om det. Vi i styret fanget opp at ansatte på bruket tolket mye inn i det, sier han.

Uniforum har tidligere skrevet at direktørens lederstil skal ha medvirket til de to oppsigelsene høsten 2015. Dette er imidlertid ikke et tema i bekymringsmeldingen. Ryktene som formidles der, er mer praktiske: Ble kommunikasjonsstaben styrket i nedskjæringstider? Eller skulle den tvert imot legges ned? Noen mente bestemt å ha «hørt» at ledelsen ville legge ned hele UTAD-seksjonen.

Svaret fra ledelsen til styret kom på e-post samme kveld. Kort tid etter kom en felles-e-post til alle de ansatte på museet. Denne skal ha tatt brodden av spekulasjonene, slik Johnsen ser det.

– Brevet vårt var ment som en kommunikasjonsoppfordring til ledelsen, og svaret vi fikk ivaretok det vi lurte på, sier professoren, som nå ser på dette som en «ikke-sak»:

– Vi ba om bedre kommunikasjon, og den har bedret seg veldig. Det er ikke noe mer å spinne videre på her.

Ikke hørt om «Tone-saken»

Ifølge en ansatt på museet som ønsker å være anonym, har forskerne der fått beskjed av forskningssjef Fridtjof Mehlum om ikke å uttale seg til media om «Tone-saken», saken med de to kommunikasjonsarbeiderne.

Mehlum sier til Uniforum at han aldri har hørt uttrykket «Tone-saken», men bekrefter at han på et allmøte i forskningsseksjonen har bedt forskerne være forsiktige med hva de uttaler seg om til pressen:

– Jeg har gitt en generell beskjed om at det er naturlig at ledelsen uttaler seg om interne saker. Det rent faglige må de ansatte gjerne uttale seg om, men de bør tenke seg om før de uttaler seg om interne saker. Vi ønsker en god og åpen dialog internt med våre ansatte, og vi tror ikke det er hensiktsmessig å løse eventuelle interne konflikter i mediene. Det er ikke noe nytt med det. Det har vi sagt i flere år.

– Folk ble ringt opp av media

– Er det en vanlig problemstilling hos dere at folk uttaler seg til pressen om ting ledelsen burde uttale seg om?

– Vi hadde på forhånd tatt opp i et ledermøte at vi må være forsiktige med hvordan vi uttaler oss og hva vi uttaler oss om. Blant annet har vi hatt flere uheldige episoder der folk mener ting, for eksempel om veksthuset. Men den offisielle holdningen til museet skal komme dra direktøren, sier Mehlum.

– Hva med saken i høst, med de to kommunikasjonsarbeiderne som sluttet?

– I den saken hadde det vært litt press på direktøren, og folk ble ringt opp av media.

– Du skremmer ikke folk fra å snakke fritt når du kommer med slike oppfordringer?

– Det er absolutt ikke meningen. Rådet vårt er at de ansatte skal vite hva de uttaler seg om. Og i interne saker er det naturlig at direktøren uttaler seg.

– Det du sa på allmøtet var ikke direkte relatert til saken om de to kommunikasjonsarbeiderne?

– Det er det noen som har tolket inn. Påminnelser som dette har blitt gitt tidligere også, under andre direktører, sier Mehlum, som understreker at de ansatte selvsagt har en viss frihet til å uttale seg i negative saker.

– Detaljstyrende lederstil

Taushetskulturen rår på museet. Ingen tvil, hevder en annen som heller ikke ønsker å stå fram med navn.

– Om det skyldes frykt eller noe annet, skal være usagt. Men det er uansett ikke bra for arbeidsmiljøet og følelsen av trygghet på jobben, konstaterer vedkommende.

Ledende verneombud på museet, Bjørn Løfall bekrefter at enkelte på museet har slitt med arbeidsmiljøet, men mener dette i hovedsak gjelder miljøet rundt de to kommunikasjonsarbeiderne.

– Det er klart at slike ting belaster flere i samme seksjon, sier han.
Ifølge Løfall løste styrets bekymringsmelding mesteparten av problemet, men ikke alt. Det har derfor vært en dialog om arbeidsmiljøet i seksjonen.

– Er det noe spesielt med lederstilen til Tone Lindheim?

– Noen mener vel at lederstilen hennes ikke er helt ideell. De mener hun driver litt for mye med detaljstyring og at hun kunne vært flinkere til å gå linja. Særlig er dette knyttet til UTAD-seksjonen, der de to kommunikasjonsarbeiderne jobbet. Men det har vært og er en god og åpen dialog mellom aktuelle parter ved NHM om dette. 

– Livredd for at ting spores

Uniforum har snakket med ansatte på museet som nevner nettopp denne detaljstyringen. Men å stå fram, er uaktuelt:

– Jeg er livredd for at ting kan spores, sier en ansatt som kun vil snakke med Uniforum utenom arbeidstid. Hun føler seg ikke lenger trygg på at hun kan si hva som helst høyt.

– Det er et helt annet klima her etter at Tone begynte. Egentlig er det et helt fantastisk miljø der borte, et fint sted å jobbe og dedikerte mennesker. Men jeg har begynt å se meg om etter en annen jobb, forteller hun.

Det negative bildet Uniforums anonyme kilder tegner, stemmer dårlig overens med svarene fra andre på NHM.

Hanne Lene Skjeklesæther, seniorkonsulent og medlem i styret på NHM, sier seg ikke enig i at det skal være noen utfordringer med arbeidsmiljøet på museet utover saken med de to kommunikasjonsarbeiderne som sluttet.

– Kjenner ikke til det. Med hånden på hjertet, sier hun.

– Hva med en form for «fryktkultur», hvor konflikter pakkes inn og folk ikke tør si hva de mener?

– Kjenner ikke til det, den frykten må eventuelt også være godt pakket inn, sier seniorkonsulenten.

– Bedre med Lindheim

Tillitsvalgt for NTL på museet Åge Brabrand har mange lovord om hverdagen under den nye direktøren:

– Den nye direktøren har lagt opp til en åpen linje overfor tillitsvalgte, vernelinje og ledergruppe, og hun har etablert nye arenaer for å få fram synspunkter. Forskjellige direktører har kanskje ulik stil, og med Lindheim har det bedret seg og blitt slik det bør være. Jeg vet hun er opptatt av å få fram alt som rører seg før hun tar standpunkt, sier Brabrand.

Han kan ikke huske at det var noe uro da de to kommunikasjonsarbeiderne sluttet.

– Nei, det var en personalsak, slik jeg oppfattet det, sier han.

Tar gjerne imot besøk

Tone Lindheim skriver til Uniforum på e-post at hun gjerne tar imot besøk og henvendelser fra de ansatte:

– Jeg prøver å få tid til å vandre litt rundt, slik at jeg kan bli kjent med de ansatte og det de arbeider med. Dermed blir det lettere for dem å ta opp ting de lurer på direkte med meg, forteller hun.

Hun skriver videre om arbeidsmiljøtiltak som faglige torsdagslunsjer i Tøyen hovedgård, allmøter og samordning av lunsjpausen med gartneravdelingen.

At saken med de to kommunikasjonsarbeiderne som sa opp har vært vanskelig for museet, er imidlertid klart. «Arbeidet med å bedre situasjonen internt har vært krevende, og ryktene som har gått har vært en belastning for museet.» skrev museet i februar i år i begrunnelsen for å unnta bekymringsmeldingen fra innsyn. Klagenemnda på UiO kom til motsatt konklusjon.

I argumentasjonen viser museet også til at de har «opplevd stor pågang av mediehenvendelser, både overfor direktøren, ansatte, verneombud og tillitsvalgte ved museet.» Lindheim vedgår nå at det her «først og fremst» er snakk om Uniforum.

– Ingen fryktkultur på UiO

Hovedverneombud for hele UiO, Hege Lynne bekrefter at hun har blitt kalt inn på verneombudsmøte på museet det siste året, men kontakten med verneombudene der skal likevel ikke ha vært noe utenom det vanlige. At det ikke har vært lett for Uniforum å få ansatte på museet til å snakke åpent om arbeidsmiljøet, synes hun ikke er så rart.

– Hvis du har dårlig miljø og jobber med det, vil det være feil å diskutere det i pressen, sier hun.

– Du tror ikke folk er redde for å si noe?

– Jeg tror ikke det bunner i fryktkultur, hvis det er det du er ute etter.

– Det er ikke noe fryktkultur på museet?

– Ikke noen andre steder på UiO heller, etter hva jeg har fått tilbakemeldinger om som hovedverneombud. Folk er friske i uttalelsene sine og fagforeningene står sterkt.

Tone Lindheim: – Nye krav og forventninger til de ansatte

Til påstandene om detaljstyring og negativ lederstil skriver direktør Tone Lindheim følgende på e-post:

– Jeg vil oppfordre ansatte om å komme direkte til meg med synspunkter på hvordan Naturhistorisk museum skal ledes, i stedet for å gi anonyme kommentarer til pressen. Jeg er øverste leder ved museet og har det overordnede personalansvaret for alle medarbeidere, derfor vil jeg ikke kommentere på disse enkeltsakene. Jeg vil imidlertid understreke at jeg har store ambisjoner på vegne av museet. Jeg har kommet utenfra og har hatt mulighet til å se på de ulike sidene ved vår virksomhet med nye øyne. NHM har mange kvaliteter, men vi har også mulighet til å strekke oss på viktige områder. Det arbeidet holder vi på med, og det betyr at det stilles nye krav og forventninger til ansatte. I dette arbeidet har jeg tatt utgangspunkt i helt konkrete oppgaver. Dette er ikke et ønske om å detaljstyre, men om å være tydelig på hvilke forbedringer jeg ønsker.

Les mer om NHM:

* Tone Lindheim ny direktør for Naturhistorisk museum
* Ynskjer levande husdyr i botanisk hage
* Tone Lindheim utsatt for kritikk også internt på Naturhistorisk museum
* Museumsdirektøren ble fast ansatt ved en feil

Les mer om ytringsfrykt og ytringsfrihet på UiO:

* Rektor ønsker mer empiri om ytringsfrykt
* Fritt fram for å ytre seg på UiO
* Det gjelder å være likt av sin leder