– Det er i krisesituasjon det er viktig om rektor er valgt eller ansatt

Ingen styringsmodell garanterer gode ledere. Men når det skjærer seg, er det helt avgjørende hvem lederen står til ansvar overfor, påpekte Øyvind Østerud på et allmøte i dag.

DANSKE TILSTANDER: – Universitetet i København styres utenfra og ovenfra på en måte vi nesten ikke kan fatte, beskrev professor Øyvind Østerud på fagforeningenes SAB-allmøte.

Foto: Ola Sæther

– Vi er utsatt for en bevegelse som går over hele verden, hele Europa og hele Norden. Det er en bevegelse som vil endre det som er rimelig å kalle det liberale, kollegiestyrte universitetet. Og bevegelsen er massiv, åpnet statsviter Øyvind Østerud sin innledning på et godt besøkt allmøte på UiO i dag.

– Stemoderlig behandlet i rapporten

Fagforeningene NTL, Forskerforbundet og Akademikerne på UiO arrangerte i fellesskap allmøtet med en kritisk vinkling på Underdal-gruppas rapport En organisasjons- og beslutningsstruktur som understøtter UiOs strategiske mål (se faktaboks).

Uten at det var en del av mandatet, besluttet gruppen i siste liten å gå inn for ansatt rektor og ekstern styreleder på UiO. Dette ekstrapoenget i rapporten er kanskje det som har vekket mest interesse både på og utenfor UiO.

SAB-oppfølgingen

* Arild Underdal har ledet et utvalg som har sett nærmere på UiOs organisasjons- og beslutningsstruktur. Utgangspunktet for gruppens arbeid har vært UiOs internasjonale ekspertpanels (SAB) råd om hvordan målene i Strategi 2020 best kan nås, i tillegg til innspill fra tre arbeidsgrupper satt ned for å følge opp SAB-rapporten.
* Underdal-gruppas rapport «En organisasjons- og beslutningsstruktur som understøtter UiOs strategiske mål» er delt inn i tre såkalte «tiltakspakker»: De tre er:
1. Tiltak for klarere prioritering av kvalitet og nyutvikling på alle nivåer i organisasjonen.
2. Tiltak for tettere og mer effektiv samhandling mellom styringsnivåene.
3. For å sikre tilstrekkelig manøvreringsevne i en tid der viktige endringer kan komme både brått og uventet, bør UiO over tid bygge opp et noe større økonomisk handlingsrom for ledere og styrer på alle nivåer i organisasjonen.
* Rapporten er ute på høring på universitetet med høringsfrist 25. mai.

 

 

– Problemet er at temaet har fått en veldig stemoderlig behandling i rapporten, fordi det dukket opp som et ad hoc-spørsmål helt på slutten. I dette helt sentrale spørsmålet har flertallet og mindretallet kun fått én side til sammen, påpekte Østerud.

Professoren, som tidligere blant annet har ledet den norske Makt- og demokratiutredningen, brukte innledningen sin til å argumentere for hvorfor han mente endringen er å gå i feil retning.

– Går som en farsott gjennom Europa

Lenge har den klassiske, liberale modellen, hvor universitetene styres nedenfra og innenfra, vært tilfredsstillende både for politikere og andre, beskrev Østerud.

– Et slikt universitet har vært ansett som et universitet som leverer det det er rimelig å forvente at det leverer: kvalifiserte kandidater til arbeidslivet, ekspertise på en lang rekke samfunnsområder og god forskning, oppsummerte han.

– Men plutselig har vi kommet i en situasjon der denne modellen er kommet i miskreditt sett med politikere og forskningsbyråkraters øyne. Det er lite mysterium hvordan dette oppsto, men tendensen går som en farsott gjennom hele Europa, fortsatte professoren.

To hovedalternativer

I Norden er det danskene som har beveget seg lengst i den retningen Østerud advarte mot:

– Universitetet i København styres utenfra og ovenfra på en måte vi nesten ikke kan fatte. Det ville vært utenkelig for bare tyve år siden, så dette har gått veldig fort, sa han.

To hovedalternativer gjelder både i den nordiske og den norske debatten. De to er:  

1. Ansatt rektor som ansettes av et styre med en ekstern, departmentsoppnevnt styreleder.
2. Valgt rektor som styreleder, og som har en arbeidsdeling med en direktør. Slik er det på UiO i dag.

Modell 1 medfører en rektor som ikke står til ansvar nedover i systemet, poengterte Østerud.

– Denne rektoren kan ikke kastes ved neste valg dersom de ansatte er misfornøyde og det ikke fungerer. I stedet står vedkommende til ansvar overfor et styre med en dominerende ekstern representasjon, sa han.

Slik professoren ser det, utraderer modellen det vi i dag kaller universitetsdemokrati.

– Et universitet som styres på den måten, er et universitet som ikke styres innenfra og nedenfra, men ovenfra og utenfra i ganske radikal forstand, argumenterte han.

Banksjef som rektor

I overgangen fra valgt til ansatt rektor, vil universiteter kanskje ha ambisjoner om å videreføre en tradisjon for å holde seg med en rektor med tung akademisk bakgrunn, en merittert professor. Og så skriver de dette inn i reglementet. Men det er ikke alltid det blir slik i praksis, sa Østerud med henvisning til en svensk studie.

– Etter en stund kan det hende det eksternt dominerte styret finner ut at ledelse er veldig viktig, og at det ikke er sikkert at en toppakademiker tilfredsstiller kravene til en effektiv leder. Og da er det fritt fram for å endre reglementet, poengterte han.

Ifølge Østerud, var det nettopp det som skjedde ved Universitetet i København.

– De sa akkurat det samme i starten, men endte så opp med en banksjef som rektor og en banksjef som dekanus. Ansatt av styret.

– Det skjærer seg alltid

Men ingen modell er noen garanti for gode ledere, understreket professoren. Og det er når en rektor fungerer dårlig at de største problemene oppstår, påpekte han.

– I en normalsituasjon, i dagliglivet, vil vi knapt merke om rektor ble valgt eller ansatt. Det er i krisesituasjoner at dette blir satt på spissen. Når det blir misnøye i systemet, når det blir en eller annen form for tillitskrise. Hvor er det ansvarligheten ligger da? Hvem er det rektor står til ansvar for? Det er jo først i krisesituasjoner at spørsmålet om hvor rektor kommer fra, blir viktig, sa han.

Der ligger selve prøven, mente Østerud. Hvordan takler systemet at det skjærer seg?

– Og det skjærer seg alltid i et universitetsmiljø, sa han til latter fra salen.

Når det skjærer seg, er det helt avgjørende hvem lederen står til ansvar for:

– Hvis ansvaret ligger på et fjernt styre med sterk ekstern representasjon, så er styret for fjernt til å vite hvordan disse lederne egentlig fungerer i forskningsmiljøet. De kan ingenting om det, og støtter automatisk lederen. Ligger ansvaret i fagmiljøet, blir situasjonen en helt annen, sa Østerud.

Irreversibelt

Dersom UiO endrer systemet fra nåværende ledermodell og til enhetlig ledelse på alle nivåer, er det ingen vei tilbake, argumenterte Østerud.

– Den andre veien kan vi alltids endre modellen når vi vil. Men har vi et system med styrer med eksternt flertall ovenfra og ned hele veien, da er det irreversibelt.. Det blir dermed en mye mer risikabel styringsordning, og det vil være mye mer risikabelt for fagmiljøene, advarte han.

 

Les også:

* Styret venter ikke på Underdal-allmøtene

Av Helene Lindqvist
Publisert 4. mai 2016 15:14 - Sist endra 3. des. 2020 12:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere