Byråkratia vokser i akademia

UiO er universitetet med færrest vitenskapelige ansatte for hver administrativt ansatt. Samtidig som administrasjonen vokser, blir det færre i støttestillingene knyttet til undervisning, forskning og formidling.

LAVEST: Rektorene fra UiB, NMBU og NTNU kunne alle glede seg over å ha høyere andel vitenskapelig ansatte for hver person i administrasjonen, enn hva UiO har. Det kom fram da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la fram Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2016.

Foto: Ola Sæther

Det har blitt flere studenter, og de har fått flere forelesere. På landsbasis jobber det 23 prosent flere i akademia nå enn det gjorde for ti år siden. Men den yrkesgruppen som vokser mest, i prosent, er de administrative. Det kommer fram i «Tilstandsrapport for høyere utdanning 2016» som Kunnskapsdepartementet lanserte tidligere i mai.

Flere forskere, men mindre forskningsstøtte

- Det har skjedd store endringer i universitetsadministrasjonen, nå er det knapt noen sekretærer igjen, sier Agnete Vabø i Nifu.

Fra 2014 til 2015 ble det opprettet 105 nye årsverk i vitenskapelige stillinger og 143 i administrative stillinger ved UiO. Men samtidig som både antallet vitenskapelige stillinger og administrasjonen generelt vokser ved UiO, blir det færre av de ansatte som skal støtte opp under undervisning, forskning og formidling.

Bare det siste året er dette redusert med 10 stillinger, viser en oversikt Uniforum har fått fra universitetsdirektøren.

Agnete Vabø, som forsker på organisering av høyere utdanningsinstitusjoner i NIFU, har sammenlignet arbeidsforhold for forskere i ulike land. Hun sier at norske vitenskapelige ansatte er ganske misfornøyde med tilgangen på sekretærer og annen bistand til undervisning, sammenlignet med sine utenlandske kollegaer, og viser blant annet til Tyskland.

– Det er faktisk en liten utfordring at vi har en kultur for å ikke bruke assistenter, for eksempel når vi skal søke forskningsmidler, sier NIFU-forskeren.

Vabø advarer samtidig mot å konkludere med at veksten i administrasjon går på bekostning av det vitenskapelige arbeidet. Hun presiserer at i de fleste sektorer i arbeidslivet fikk du hjelp til noe før, som du nå må gjøre selv, for eksempel å føre reiseregninger.

– Det er jo en viktig måte å symbolisere en vitenskapelig identitet, dette å klage over at byråkratiet vokser, sier Vabø.

Endringer i sentraladministrasjonen

Fra 2010 til 2013 hadde UiO en prosess for å redusere sentraladministrasjonen, for å frigjøre mer ressurser til forskning og utvikling.

– De siste fire årene har det vært en nedgang i antall administrativt ansatte i administrasjonen sentralt tilsvarende seks prosent. Denne endringen sammenfaller med gjennomføring av vårt prosjekt for økt internt handlingsrom, skriver universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe til Uniforum.

Selv om det har vært en reduksjon de siste fire årene, jobber det 101 flere personer i sentraladministrasjonen nå enn det gjorde for ti år siden, viser direktørens oversikt. Og parallelt med reduksjonen i ledelsen og deres støtteenheter, ble det flere administrative totalt, ifølge Tilstandsrapporten. 

– Det er skuffende å høre de tallene, sier universitetsstyrerepresentant Kristian Gundersen når Uniforum refererer fra rapporten.

– Sånne prosesser er typiske for byråkratiske organisasjoner. Sparer man inn ett sted, så tyter det ut igjen et annet sted, sier professor Gundersen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– Jeg har merket meg noen prosesser som virker urovekkende. For eksempel har man på mitt fakultet flyttet økonomiseksjonen fra instituttene til fakultetet. Det trodde jeg skulle gi innsparinger, men i stedet førte det til at man ansatte tre nye ledere, sier han.

Universitetsdirektøren sier at det har vært et mål å overføre administrative oppgaver til de enkelte enhetene og fakultetene.

– Vi ønsket å overføre ressurser fra det administrative nivået til kjernevirksomheten, forskning og utdanning. Dette har vært viktige målsettinger, og dette har vi lyktes med, sier Bjørneboe.

Økende rapportering

På grunn av fusjonen i 2014 har NMBU vært veldig strenge med å utlyse nye stillinger, sier rektor Mari Sundli Tveit. 

Agnete Vabø forklarer noe av veksten i administrasjon med at det har blitt stadig flere kontroll- og rapporteringsfunksjoner. I tillegg er det et økende krav til at universitetene skal være strategiske, og for eksempel gjøre egne markedsundersøkelser.

NMBU har lyktes med å redusere antallet i administrasjon sammenlignet med antallet vitenskapelige ansatte. Rektor Mari Sundli Tveit sier at de har vurdert behovet ved hver eneste utlysning.

– Vi prøver å fjerne tidstyver, uten å bygge ned det administrative tilbudet som understøtter faglig virksomhet. Det er en grense for hvor lavt man kan gå, sier Tveit.

Gunn-Elin Aa. Bjørneboe påpeker at flere vitenskapelige ansatte henger sammen med mer forskningsmidler, og at det krever flere til å administrere.

– De siste 10 årene har UiO fått om lag 17 prosent flere ansatte. I den samme perioden har UiOs budsjetter økt, tilslag på søknader til EU har økt og eksterne midler generelt har økt. Dette har gitt økt behov for administrativ støtte til kjernevirksomheten og det har gitt økte muligheter for å ansette flere i vitenskapelige stillinger, sier hun.

Krav om innsparing

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet mener at universitetene trenger de administrative for å lykkes med forskning og undervisning.

Har avbyråkratiseringsprosessen sviktet i UH-sektoren?

– Alle institusjoner har fått krav om å effektivisere. Hvordan de vil gjøre det, er opp til dem selv, men effektiviseringen skal ikke gå på bekostning av kvaliteten i undervisningen og forskningen, svarer han i en epost.

Vil regjeringen ta grep for å stoppe veksten i administrativt ansatte?

– Det er ikke mulig for departementet å si hva som er den ideelle balansen mellom administrative og faglige ansatte. For å ta et eksempel, så vil administrativt ansatte som søker om ekstern finansiering, være en lønnsom investering for institusjonen og bidra til høyere kvalitet i den faglige virksomheten. Her må institusjonene finne den balansen som passer best for dem, utdyper Haugstad.

Vanskelig å sammenligne

Stipendiater, forskere og undervisningsstillinger er inkludert i vitenskapelige stillinger, mens for eksempel forskningsassistenter og laboranter er utenfor. Ulik fagsammensetning på ulike universiteter gjør at det er vanskelig å sammenligne.

– Det er meningsløst å sammenligne på tvers av institusjoner, fordi noen fag har mye mer behov for teknologisk og administrativ bistand enn andre. Det er stadig flere administrativt ansatte med doktorgrad, som jobber i et skjæringsfelt mellom fag og administrasjon, forteller Vabø.

Kristian Gundersen mener at det ikke er noen grunn til at UiO skal ha mer administrasjon enn NTNU, som har den laveste andelen av alle universitetene.


KONTORSTYRE: I ni av de siste ti årene har BI hatt flere ansatte i administrasjonen enn de har i vitenskapelige stillinger. Foto: Ola Sæther

BI: flere administrative enn vitenskapelige

Tilstandsrapporten forteller hvordan forholdet mellom vitenskapelige og administrative har endret seg de siste ti årene. For sektoren som helhet har tallet gått ned, fra 2,6 til 2,4 vitenskapelige for hver administrativt ansatt.

En av institusjonene skiller seg kraftig ut fra resten, med å være den eneste med et forholdstall under 1, det vil si at de har flere administrativt ansatte enn vitenskapelige. For Handelshøyskolen BI er forholdstallet 0,8. BI ønsker ikke å kommentere dette utover å presisere at de også har et høyt antall timeengasjerte forelesere.

– Jeg tror det forteller oss at det er vanskelig å balansere ressursbruken mellom ulike oppgaver. Det må være opp til hver enkelt institusjon hvordan de løser oppgavene sine for å oppnå den kvaliteten de ønsker å ha, men det kan jo lønne seg å se hva andre institusjoner gjør, for å være sikker på at man bruker pengene sine godt nok, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

Av Julia Loge
Publisert 12. mai 2016 20:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere