De lavest lønte på UiO er for dyre

..eller er de ikke det? Nå skal renholdet på UiO i alle fall igjennom en forbedringsprosess.

PLANLEGGER ARBEIDSDAGEN: – Hver dag på vei hjem fra jobb, tenker jeg ut hvordan jeg skal løse arbeidsoppgavene dagen etter for at det skal bli minst mulig slitsomt, forteller renholder på SV-fakultetet William Bendu.

Foto: Ola Sæther

UiOs fast ansatte renholdere trives i jobben sin, og andre på UiO er fornøyde med jobben de gjør. Men bare fordi man er fornøyd, trenger ikke ting stoppe opp, påpeker underdirektør for drift og vedlikehold i Eiendomsavdelingen Åke Appelqvist.

Etter at UiO i samarbeid med Ernst & Young gjennomførte såkalt benchmarking på flere oppgaver i Eiendomsavdelingen i fjor, er renhold pekt ut som et felt med rom for forbedring.

– For dyrt, helt klart

I benchmarkingen ble UiO sammenlignet med 25 andre statlige aktører og private bedrifter, blant dem universitetene i Bergen og på Ås og NTNU.

Nøyaktig hvordan Ernst & Young arbeider med benchmarking er en bedriftshemmelighet. Men i dette tilfellet er det snakk om et regnestykke bestående av hvilken type bygg som er renholdt, antall renholdere, brukeropplevelse og totalkostnad.

Renhold på UiO

* 1/3 av renholdet ved UiO utføres av egne ansatte, mens 2/3 utføres av eksterne leverandører.
* UiO har 55 fast ansatte som driver med renhold eller renholdsledelse.
* Ernst & Young utførte i fjor en benchmarking av renholdstjenestene. I etterkant ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av ansatte i renholdsseksjonen, én representant fra tjenestemannsorganisasjonene og representant fra vernetjenesten. Gruppens mandat var å gi anbefalinger knyttet til standarder, metoder og teknologi, samt diskutere ytelseskravene for renhold ved UiO. Det arbeides nå med en framdriftsplan for videre tiltak. Denne prosessen løper til juni 2017.
* Snittlønn for stillingskoden 1130 Renholder på UiO er per februar 2016 lønnstrinn 40,2 eller om lag 370 000 kroner. Svært få i fast heltidsjobb tjener mindre enn det på UiO.
 

– Det viktigste for oss var å sammenligne oss med de andre universitetene. Og sammenlignet med dem, så er renholdet på UiO for dyrt. Derfor har vi satt i gang en prosess som går på kvalitet, teknologi og metoder, det er nokså komplisert.

– Men renholdet på UiO er for dyrt, det er helt klart, gjentar underdirektøren.

– En forbedringsprosess

Hensikten med prosessen videre er likevel ikke å spare penger, understreker Appelqvist et par dager senere.

– Du sa på telefon at renholdet er altfor dyrt. Da er det mulig å tolke det som at en del av det dere jobber med nå, er å gjøre det billigere?

– Nei, da har du misforstått. Det er en forbedringsprosess.

Prosessen løper fram til juni 2017. Allerede har en arbeidsgruppe vært inne og kommet med forslag til tiltak som skal drøftes med tjenestemannsorganisasjonene. Uniforum har ikke fått innsyn i forslagene, men Appelqvist deler noe av det de har tatt opp:

– De siste årene har UiO innført moderne metoder og gått til innkjøp av ulikt renholdsutstyr og maskiner for at arbeidet skal kunne gjøres på best mulig måte. Likevel ser vi at ytelseskravene har vært de samme siden 2002, sier han.

Mindre tungt enn tidligere

William Bendu har jobbet som renholder på UiO i 28 år. Han bekrefter at arbeidet har endret seg mye over tid.

– Vi har gått fra vått til tørt renhold. I dag bruker vi for eksempel mikrofibermopper som tar støvet mye bedre. Det gjør jobben lettere, sier renholderen på SV.

– Hva med miljøet blant dere ansatte, har det forandret seg?

– Nå er vi mange som har jobbet her lenge, så vi har blitt ganske godt kjent. Endringene i vaskeutstyr har også hatt noe å si. Det våte utstyret vi brukte tidligere, gjorde jobben tung og slitsom, så da orket vi ikke prate så mye. I dag bruker vi kortere tid på samme jobb, forklarer Bendu.

Planlegger arbeidsdagen

– Så dere vasker mer nå enn før?

– Ja, mye mer.

Til tross for nye metoder, kan jobben være tung nok også i dag.

– Hvis en kollega er syk og du må vaske ekstra, er det ikke så morsomt, synes Bendu.

Han har sine egne metoder for å minimere belastningen jobben gir:

– Hver dag på vei hjem fra jobb, tenker jeg ut hvordan jeg skal løse arbeidsoppgavene dagen etter for at det skal bli minst mulig slitsomt, forteller han.

– Ledelsen i Eiendomsavdelingen jobber for tiden med en forbedringsprosess, kjenner du til den?

– Ja, det har vært noe snakk om det. For meg høres det greit ut, personlig liker jeg utfordringer. Jeg er ikke imot forandring så lenge det ikke gir økt belastning.

– Uklart hva UiO vil

Fagforeningen NTL organiserer nesten alle de fast ansatte renholderne på UiO. De følger derfor ekstra nøye med i prosessen som pågår.

– For NTL er det enda ikke klart hva arbeidsgiver mener er de største utfordringene med renhold på UiO. For brukerundersøkelser viser at kvaliteten er god og at de ansatte liker seg, sier nestleder Natalia Zubillaga.

Rapporten fra Ernst & Young sier mye om tall og kostnader, men går ikke i dybden, synes hun:

– Benchmarkingen viser at UiOs egne renholdere er dyrere enn de innleide. Men den sier ikke noe om hvorfor våre egne renholdere er dyrere. Så viser den at de eksterne firmaene bruker færre ansatte enn UiO på samme areal, men sier ikke noe om lønnsvilkår, sykefravær eller arbeidsmiljø.

Vil innføre nettbrett

Det er vanskelig å se bort ifra at UiO har et ønske om å spare penger, mener Zubillaga. Ikke gjennom økt outsourcing, men ved å skjerpe ytelseskravene.

– Arbeidsgruppen har foreslått at UiOs egne ansatte skal vaske mer. Men hvordan skal man samtidig kunne sikre at renholderne har en jobb de klarer å stå i et helt arbeidsliv? Det er vanskelig å se, synes NTL-nestlederen.

En annen endring som kan bli aktuell på UiO, er å utstyre hver enkelt renholder med eget nettbrett. Zubillaga har besøkt NTNU for å se hvordan de bruker det der, og er skeptisk:

– I nettbrett ligger et potensial for overvåking av hva renholderne gjør, hvor de er og hvor lang tid de bruker. For NTL handler dette om kontroll og individualisering av måltall, noe vi er sterke motstandere av.

– Skal noe slikt innføres, må det være med klare begrensninger på hvordan det skal brukes, sier hun.


Les også:

* – Ofte kommunikasjon det strander på
* Taper tusener i måneden på å vaske for UiO

Av Helene Lindqvist
Publisert 15. apr. 2016 05:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere