UiO-fagforeninger slår tilbake mot Stenseth-utspill

– Det ville selvfølgelig vært uheldig om det var slik at all rekruttering foregikk i rettssalene, men sånn er det ikke, sier Kristian Mollestad i Forskerforbundet.

STILLINGER LYSES IKKE UT: – Forskerforbundet mener at det beste er at kvalifikasjonsprinsippet gjelder, og synes derfor det er uheldig at UiO ofte ikke lyser ut stillinger, men i stedet henter folk direkte inn til kortvarige prosjekter som deretter blir forlenget og forlenget, sier Kristian Mollestad.

Foto: Ola Sæther

Fagforeninger på UiO er ikke overbegeistret over senterleder Nils Chr. Stenseths utspill i forrige Uniforum.

Stenseth uttrykte skepsis til at midlertidige ansatte går rettens vei for å få fast jobb, og advarte mot en situasjon der domstolene og fagforeningene styrer universitetene på bekostning av forskningen.

– Underlig, synes Kristian Mollestad som er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet på UiO.

– Storm i vannglass

– Det ville selvfølgelig vært uheldig om det var slik at all rekruttering foregikk i rettssalene, men sånn er det ikke. Det er ikke mange på UiO som har fått fast jobb etter rettssaker, så dette utspillet vil jeg kalle en storm i vannglass, sier han.

Mollestad mener saken ikke handler om hvem som styrer universitetene, men om hvordan enkeltindivider blir behandlet av sin arbeidsgiver.

– Forskerforbundet har antakelig mange medlemmer som mener at det er den best kvalifiserte som skal få fast jobb på universitetet, og ikke en som kan skilte med fortrinnsrett?

– Vi har helt sikkert medlemmer som sier at folk ikke bør få jobb gjennom fortrinnsrett. Men det vi er opptatt av som fagforening, er at universitetet må følge loven. Selv har vi alltid stått hardt på at offentlig kunngjøring med konkurranse om stillinger er normalen. Likevel kan vi ikke se vekk fra Tjenestemannsloven de gangene den sier at her har en person fortrinnsrett.

– Men rekruttering per fortrinnsrett er naturligvis ikke et mål i seg selv, understreker Mollestad.  Å ta en sak gjennom rettsapparatet er dessuten tungt og ressurskrevende for alle parter, poengterer han.

– Lyser ofte ikke ut stillinger

Ifølge Mollestad ser universitetet selv ofte vekk fra det såkalte kvalifikasjonsprinsippet, som sier at det er den best kvalifiserte søkeren til en stilling som skal tilsettes:

– Vi i Forskerforbundet mener jo at det beste er at kvalifikasjonsprinsippet gjelder, og synes derfor det er uheldig at UiO ofte ikke lyser ut stillinger, men i stedet henter folk direkte inn til kortvarige prosjekter som deretter blir forlenget og forlenget.

På Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES), som Stenseth leder, er de ifølge ham selv nøye med å påse at de som jobber utover fireårsregelen, kun jobber på eksterne midler. De følger også med på når pengene går ut, og «syr sammen lønninger» slik at de midlertidige ansatte skal få lengre karriereløp.

– Det høres vel egentlig ganske bra ut?

– Det er ikke bra at de sørger for å passe på at folk ikke får rettigheter. Det er ikke noen god politikk, synes Mollestad.

– Ulovlig tilpasning av fireårsregelen

Leder for Parat UiO Asle Fredriksen er enig.

– Dersom det er slik at de sørger for at midlertidige ansatte ikke jobber på interne midler i mer enn fire år, kan det være snakk om ulovlig tilpasning av fireårsregelen. Det er en feilbruk, og da kan man ende med ansettelsesplikt likevel, sier Fredriksen.

– Mye tyder på at Stenseth ikke kjenner regelverket, konstaterer Parat-lederen. Og det antar han gjelder flere ledere på UiO.

– Alle på UiO med leder- og personalansvar trenger opplæring, det er vi veldig opptatt av i Parat, sier Fredriksen.

– Sier aldri nei til dialog

Verken Parat, Forskerforbundet eller NTLs lokallag på UiO avviser derimot Stenseths initiativ til dialog. Senterlederens foreslo i Uniforum at fagmiljøene og fagforeningene kunne møtes for sammen å diskutere hvordan man best tar vare både på fagene og de ansatte.

– Vi sier aldri nei til dialog, og kan gjerne ha en dialog med Stenseth om lokale forhold på UiO. Men vi må jo forholde oss til lovverket, sier Parat-lederen.

– Er det noen områder som har særlig forbedringspotensial?

– Det er jeg sikker på. Men jeg er ikke like sikker på at vi vil være enige med Stenseth i hvor dette potensialet ligger. Det han gjør, er å sette faget foran menneskene, uten å ta hensyn til hva ufrivillig midlertidighet gjør med folk, sier Fredriksen.

–Stenseth må forholde seg til at han er arbeidsgiver, slår han fast.

– Naturlig å ta dialogen med personaldirektøren

Mollestad i Forskerforbundet sier også ja til dialog, men understreker at det bør være UiO sentralt som representerer arbeidsgiver, ikke senterledere som Stenseth.
 
– Det naturlige ville vært om vi møtte personaldirektøren, eventuelt rektor. Men de kunne selvsagt hatt med seg Stenseth eller andre som representanter for fagmiljøene, sier han.

– Hva skulle dere snakket om på et slikt møte?

De kunne fortalt hva de ser på som utfordringer, og vi kunne lært arbeidsgiver om hvordan lover og avtaler fungerer.

– Allerede for flere år siden spilte vi inn for UiO at vi ønsker dialog om rekruttering og midlertidighet generelt, men det har aldri blitt noe av, fortsetter Mollestad.

– Uakseptabelt å omtale ansatte som OBOS-spillere

Ifølge leder i NTL-UiO Ellen Dalen har fagforeningene hatt dialog med universitetsledelsen om midlertidighet i årevis.

– Vi forventer at beskjeden fra toppen er klar om at UiO ikke skal bruke smutthullsstrategi for å øke midlertidigheten. Og at det er uakseptabelt å omtale universitetsansatte som spillere på OBOS-laget som ikke hører hjemme i eliteserien, slik vi nettopp har hørt fra en annen leder.  Arbeidet med å luke ut denne typen holdninger er rektors ansvar, slår hun fast.

Utsagnet Dalen sikter til, var det UiOs viserektor Knut Fægri som kom med i lagmannsretten nylig. Å gi en langvarig midlertidig ansatt fortrinnsrett på fast jobb som førsteamanuensis eller professor, ville være «som å sette noen fra Obos-ligaen på elitelaget bare fordi de har spilt lenge», uttalte Fægri, ifølge Forskerforum.

Les også: Dom fra lagmannsretten forvirrer

Forventer en annen holdning på UiO

Stenseth bommer kraftig på sin beskrivelse av at fagforeningene og domstolene styrer universitetet, mener Dalen.

– Det er ledelsen som utfordrer, tester og presser lovverket som alle statsansatte er underlagt, ikke fagforeningene. Og det er en demokratisk rett å løfte lovbrudd til rettsapparatet, understreker hun.

– Det kan virke som om Stenseth mener at universitetene er så spesielle at arbeidstakerne her ikke kan ha samme rettigheter som i resten av det norske arbeidslivet. Her skiller han seg ikke fra ledere som finnes i alle bransjer og som mener at arbeidsgiver skal ha full styringsrett og arbeidstakere lite rettigheter. Men som leder ved UiO forventer vi en annen holdning og at han tar sitt ansvar for å sikre fremtidens forskere grunnleggende trygghet i arbeidslivet, sier NTL-lederen.

Les også: Vil ha de midlertidige ut av rettssalene


Kan bli lettere å få jobb etter doktorgradsutdanning

Regjeringen foreslår nå at doktorgradsutdanning ikke skal regnes som tjenestetid etter tjenestemannsloven. Det skal gjøre det lettere for stipendiater å få jobb ved universiteter og høyskoler etter avlagt doktorgrad, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Forslaget er én av flere endringer i universitets- og høyskoleloven som foreslås i dag.


 

Av Helene Lindqvist
Publisert 18. mars 2016 14:42 - Sist endra 18. mars 2016 14:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere