Dom fra lagmannsretten forvirrer

Kan oppsagte med tittelen forsker ha fortrinnsrett til stillinger som førsteamanuensis eller professor? To nylige dommer fra lagmannsretten konkluderer ulikt.  

UFLAKS: – Det beste for meg hadde selvsagt vært om denne dommen hadde kommet i forkant av min sak. Så jeg hadde uflaks med timingen, konstaterer Håkon Dahle, som tapte saken mot UiO i fjor.

Foto: Ola Sæther

Oppsigelsen av en midlertidig tilsatt forsker på UiO var ugyldig, konkluderte Borgarting lagmannsrett i februar. Fremdeles har ikke UiO avgjort om dommen skal ankes, men vurderer dette i samråd med Regjeringsadvokaten. Ankefristen er 15. mars.

Prorektor Ragnhild Hennum vil ikke si hva som taler for eller mot en anke, eller hva en eventuell anke fra UiO vil inneholde. Hun røper likevel at dommen oppleves forvirrende for UiO-ledelsen.

Les også: Vil ha de midlertidige ut av rettssalene

Lønn er avgjørende

Etter å ha vært ansatt i flere år på eksterne midler, fikk den nå 59 år gamle mannen forlenget sin stilling med interne midler i over halvannet år. Retten mente derfor at bortfall av oppdragsinntekter ikke kunne brukes som oppsigelsesgrunn. I tillegg ble det konkludert med at mannen har fortrinnsrett til stillinger som førsteamanuensis og professor, så lenge dette ikke innebærer høyere lønn.

– I en dom fra høsten 2015 kom lagmannsretten til noen av de motsatte konklusjonene som denne dommen gjør. Blant annet i spørsmålet om hva som gir fortrinnsrett. For UiO er det vanskelig når to dommer konkluderer delvis ulikt. Da vet vi ikke hvilke regler som gjelder, sier Hennum.

Mener ny dom er grundigere

Astronomen Håkon Dahle kom ingen vei verken i tingretten eller i lagmannsretten da han etter sju og et halvt år som midlertidig ansatt på UiO krevde fortrinnsrett til en utlyst, fast stilling som førsteamanuensis. Dommen i lagmannsretten falt i november i fjor, og det er denne prorektoren sikter til når hun sier at UiO er usikre på hvilke regler som gjelder.

– UiO er forvirret. Er du forvirret, Dahle?

– Ja, til en viss grad. I min sak gikk ikke dommen så langt inn i det formelle og juridiske, men baserte seg mer på utsagn fra arbeidsgiver. Og arbeidsgiver hevdet at det å gi meg en stilling som førsteamanuensis, ville være å anse som et opprykk. I den nye dommen kommer de til motsatt konklusjon, og sier altså at en ansatt i stillingskoden forsker kan ha fortrinnsrett til stillinger som førsteamanuensis eller professor, konstaterer Dahle.

– Det er en inkonsekvens i de to dommene, men sammenholder man de to, ser man at den ene er et mer grundig arbeid fra domstolens side, oppsummerer astronomen, som fremdeles er midlertidig ansatt på UiO.

Signaliserer ikke omkamp

At dommen i Dahles sak behandlet spørsmålet om fortrinnsrett mindre grundig, antar han har å gjøre med at retten ga universitetet medhold i at den midlertidige stillingen hans hadde vært eksternt finansiert. Forskere ansatt på eksterne midler kan sies opp når pengene går ut, derfor var behovet ikke til stede for en grundig behandling av spørsmålet om fortrinnsrett, resonnerer han.

– Så dersom en av de to dommene er «riktigere» enn den andre, så er det den siste?

– Helt klart, uten tvil. Det er ikke vanskelig å se at den siste dommen er mer solid begrunnet og tydeligere forankret i lovverket.

– Ønsker du noen form for «omkamp» nå som du har sett den nye dommen?

– Nå har ankefristen min gått ut, og jeg tror ikke jeg vil signalisere at det er aktuelt med noen omkamp. Først må jeg i alle fall se hva som skjer videre i denne saken, om det blir anke til Høyesterett, sier Dahle.

Straffet av arbeidsgiver?

– Det beste for meg hadde selvsagt vært om denne dommen hadde kommet i forkant av min sak. Så jeg hadde uflaks med timingen, konstaterer han.

De siste årene har det nemlig blitt lyst ut to faste stillinger i astrofysikk på UiO. Den ene i 2012, altså den stillingen Dahle gikk til sak for å få fortrinnsrett til. Den andre stillingen er i disse dager i ferd med å bli besatt. Dahle søkte på begge, men nådde ikke opp verken i 2012 eller nå. Det til tross for at han er vurdert kvalifisert til en førsteamanuensisstilling.

– Til den siste stillingen rangerte den internasjonale, sakkyndige komitéen meg likt med den eksterne søkeren som nå har fått tilbudet, forteller han.

– Lurer du på om du kan ha blitt «straffet» fordi du gikk til sak?

– Ja, det gjør jeg. Det blir selvsagt bare spekulasjoner, men man lurer jo.

– Vanskeligere for interne

Kanskje er det vanskeligere for interne kandidater enn eksterne kandidater å nå helt til topps, undrer Dahle.

– Som intern kan man lett havne i en situasjon hvor man har ulemper, men få fordeler. De som kjenner deg godt, vil også kjenne dine svake sider, mens det samme ikke er tilfellet for de eksterne kandidatene. Hos dem baserer inntrykket seg mer på CV og annet skriftlig materiale; på smørsiden, påpeker han.

Astronomen har liten tro på dem som mener det er enkelt å peke ut den rette kandidaten til faste stillinger på universitetet.

– Under rettssaken framstilte universitetet det å ansette fast som en eksakt vitenskap hvor man velger den beste. Men det er ikke sånn det foregår. En annen komité kunne kommet til et annet resultat. Det er dessuten vanskelig å forutse framtidige resultater hos kandidatene, man kan lett ta feil.

Av Helene Lindqvist
Publisert 11. mars 2016 05:05 - Sist endra 11. mars 2016 13:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere