Vil slåss for Naturfagsenteret

Antallet nasjonale sentre i opplæringen bør reduseres, tilrår Gjedrem-utvalget i sin rapport til Kunnskapsdepartementet. Naturfagsenterets nytilsatte leder, Merethe Frøyland, vil kjempe for å bevare senterets posisjon.

VIL SETTE ET TYDELIG AVTRYKK: Merethe Frøyland overtok sjefsstolen etter Doris Jorde ved årsskiftet. Å gi Naturfagsenteret et mer helhetlig uttrykk, er en av hennes målsettinger.

Foto: Ola Sæther

Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa, Naturfagsenteret, er et av ti nasjonale sentre for fagområder i grunnopplæring underlagt Utdanningsdirektoratet. Administrativt er disse sentrene tilknyttet et universitet eller en høyskole, men vertsinstitusjonen har ikke ansvar for den faglige virksomheten.

Gjedrem-utvalgets rapport

Kunnskapsdepartementet satte i april 2015 ned en gruppe for å vurdere organiseringen av de sentraladministrative oppgavene til Kunnskapsdepartementet og departementets underliggende organer, ledet av tidligere sentralbanksjef og departementsråd Svein Gjedrem.

Rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra – Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren ble overlevert til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 6. januar 2016.

Dette er ikke en organisasjonsform som egner seg for varige oppgaver, konkluderer Gjedrem-utvalget i rapporten «Kunnskapssektoren sett utenfra – Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren», som ble presentert for kunnskapsministeren tidligere denne måneden.

Utvalget vil redusere antallet sentre betraktelig. Sentrene er for små og kvaliteten på tjenestene de leverer, varierer. Et eget senter for hvert fagområde låser dessuten ressurser og hindrer avveiing mellom oppgavene, er argumentene.

Skal sentre videreføres, bør dette være på bakgrunn av synlig positiv effekt på kvaliteten i utdanningen, mener utvalget, som ønsker at de gjenværende sentrene skal organiseres som forvaltningsorganer og styres etter mål og resultater. Forskning bør ifølge Gjedrem-utvalget ikke være en oppgave for sentrene.

Spisskompetanse

Nytilsatt leder ved Naturfagsenteret, Merethe Frøyland, kjenner seg ikke igjen i bildet utvalget tegner av de nasjonale læringssentrene.

– At disse bør ha en positiv effekt, er vel ingen uenig i. Naturfagsenteret kan vise til gode resultater med dagens organisering, og jeg kan ikke se hva vi vil tjene på en omorganisering, sier hun.

Frøyland viser til at Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i 2014 gjorde en egen evaluering av sentrene. Spenningen som ligger i organiseringsmodellen, ble påpekt, men den gang var konklusjonen at sentrene må finne måter å tilpasse seg til den spenningen.

At sammenslåinger vil gi mer fleksible ressurser, er heller ikke gitt, ifølge Frøyland. 

– Sentrene har didaktisk spisskompetanse på hvert sitt fagfelt. Denne kompetansen lar seg ikke uten videre overføre til andre fagfelt, mener hun.

Naturfagsenteret har slik Frøyland beskriver det, en nøkkelrolle i naturfagundervisningen.

– Med ca. 30 stillinger er vi Norges største naturfagdidaktiske miljø, og vi har en autonom rolle i arbeidet med å utvikle læremateriell for naturfagundervisningen fra barnehage til videregående skole.

Nasjonale sentre for opplæring

De ti nasjonale sentrene for fagområder i grunnopplæring er Naturfagsenteret, Matematikksenteret, Lesesenteret, Skrivesenteret, Nynorsksenteret, Fremmedspråksenteret, Læringsmiljøsenteret, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, Kunstkultursenteret og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.

Viktig klasseromsforskning

Naturfagsenterets leder er også skeptisk til Gjedrem-utvalgets råd om at forskning ikke bør være en oppgave for de nasjonale sentrene.

– Vår oppgave er å bidra til å heve kvaliteten på naturfagundervisningen gjennom utvikling av gode læringsressurser. Skal vi lykkes i dette, er det essensielt at vi får komme ut i klasserommet og observere hva som skjer i samspillet mellom elev, lærer og materiell.  

– Hva engasjerer elevene? Hva fungerer og hva fungerer ikke? Dette er spørsmålene vi vil besvare. Klasseromsforskningen har gitt oss uvurderlig innsikt i elevenes opplevelse av læremateriellet og undervisningen og bidratt til vår forståelse av hva en god naturfagundervisning kan være. Uten klasseromsforskningen famler vi i blinde, hevder Frøyland.

Viktig etterutdanning

Hun har tidligere ledet et femårig prosjekt rettet mot å utvikle læremateriell, klasseromsforskning og videreutdanningstilbud for geofaglærere i den videregående skolen. Hun har også arbeidet med Forskerføtter og leserøtter, et prosjekt med vekt på klasseromsforskning, innføring av nytt læremateriell og utvikling av kurs for naturfaglærere på barnetrinnet.

Frøyland beskriver begge videreutdanningstilbudene som en suksess.

– Erfaringene fra disse og andre prosjekter har vist oss at lærermateriellet er viktig, men fungerer best når lærerne får hjelp til å integrere resursene i undervisningen, kommenterer hun.

Naturfagssenteret

Naturfagsenteret ble etablert våren 2003 etter initiativ fra Utdannings- og forskningsdepartementet, og som et ledd i regjeringens realfagssatsing. Målsettingen er å bidra til økt kvalitet i naturfagopplæringen og økt interesse for naturfag fra barnehage til videregående skole.

Naturfag omfatter de fem disiplinene biologi, kjemi, fysikk, teknologi og geofag. Geofag er vitenskapen om jordens oppbygning og prosessene som påvirker og former landskapet. Geofag er også et samlebegrep for fagene geologi, geofysikk og geografi.

Vil framstå mer samlet

Andre store prosjekter i regi av Naturfagsenteret er Den naturlige skolesekken og Lektor 2-ordningen.

Som leder har Merethe Frøyland som målsetting å gjøre virksomheten ved senteret enda mer synlig.

– Skal vi lykkes i dette, må vi bli en mer samlet enhet. Vi arbeider med mange viktige ting, men utad kan virksomheten framstå som fragmentarisk. Nå har de store prosjektene våre fått sine pilarer, og det på tide å se prosjektene i en større sammenheng.

– Vi må bli flinkere å dele erfaringer på tvers. Vi skal formidle hva alle vi som arbeider her, mener er god naturfagundervisning og gode læremidler, poengterer hun.

Et eget fingeravtrykk

Utvikling og publisering av nettbaserte ressurser for elever og lærere, er senterets viktigste oppgave. Ikke minst på nettet ønsker Frøyland å gi senteret et mer helhetlig uttrykk.

– I dag har prosjektene egne nettsider med egne logoer. Vi vil at personer som klikker seg inn på disse sidene, skal se at sidene har sitt utspring hos Naturfagsenteret.

– God naturfagundervisning er undervisning som gir elevene grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, og motiverer til selvstendig arbeid gjennom relevante problemstillinger og utforskende aktiviteter. Målsettingen er at fingeravtrykket vårt skal bli et kvalitetsstempel for læremateriell.

Av Grethe Tidemann
Publisert 27. jan. 2016 05:00 - Sist endra 29. jan. 2016 10:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere