Vil bruke lønn som virkemiddel

Ledere ved norske universiteter og høgskoler ønsker større handlingsrom som arbeidsgivere, inkludert utvidet anledning til å bruke lønn for å rekruttere og beholde medarbeidere. Det viser høringsuttalelsene om utkast til ny arbeidsgiverstrategi.

VIL HA MER OFFENSIV STRATEGI: Målet om mer omstillingsdyktig statlig virksomhet, kan kreve at statlige arbeidsgivere gis et handlingsrom som i større grad tilsvarer det arbeidsgivere har i privat og kommunal sektor, mener UiO-ledelsen.

Foto: Ola Sæther

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har bedt statlige virksomheter kommentere et utkast til en ny arbeidsgiverstrategi i statlige virksomheter. Bakgrunnen er økte krav til omstillingsevne og endringsvilje i samfunnet og arbeidslivet.

Målet for arbeidsgiverpolitikken er slik KMD beskriver det, å sette de statlige virksomhetene i stand til å rekruttere, beholde og utvikle kompetente medarbeidere samtidig som virksomhetenes behov og nødvendigheten av å gi virksomhetene mer tillit og handlingsrom skal vektlegges.

Arbeidsgiverfellesskap og støttetjeneste

I utkastet foreslår departementet opprettelse av et arbeidsgiverfellesskap i staten. KMD beskriver dette som en fast organisert enhet som kan være et talerør for virksomhetene, gi den sentrale arbeidsgiverfunksjonen et bedre kunnskapsgrunnlag om virksomhetene og styrke virksomhetenes rolle og ansvar i utviklingen og gjennomføringen av den statlige arbeidsgiverpolitikken.

Departementet foreslår også å etablere en styrket rådgivnings- og veiledningstjeneste knyttet til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Omstilling beskrives som et kjernetema for innholdet i denne tjenesten. Krevende personalsaker, systemer for kompetansestyrking og AMU-undersøkelser er andre områder hvor man ser for seg at en slik tjeneste vil kunne bistå virksomhetene.

Seks institusjoner i universitets- og høgskolesektoren sendte inn høringssvar innen fristen i desember; Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Stavanger, samt høgskolene i Sogn og Fjordane og i Østfold.

Innflytelsen må være reell

Universitetet i Oslo stiller seg positiv til forslaget om et arbeidsgiverfellesskap for statlige virksomheter, og mener dette både kan skape en arena for drøfting av felles utfordringer og ha potensiale til å bli en kollektiv stemme. Men forutsetningen må være at det nye organets innflytelse blir reell.

 «Vi ser at KMDs ambisjon er å gi lokale arbeidsgivere en tydeligere rolle og funksjon i utvikling av arbeidsgiverpolitikken, men departementet foreslår likevel ikke å endre de formelle fullmaktene som ligger til KMD i dag. UiOs bekymring er at uten en formell rolle i beslutningskjeden, så kan arbeidsgiverfellesskapet lett få en begrenset reell tyngde», skriver UiO i høringssvaret som er undertegnet av universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og personaldirektør Irene Sandlie

Som minimum mener UiO at representanter for dette fellesskapet må inn som fullverdige medlemmer i formelle fora hvor KMD utøver arbeidsgiverrolle, eksempelvis i forhandlingsdelegasjonen ved tariffoppgjør.

For generelt rettet

Også NTNU stiller spørsmål ved hvorvidt arbeidsgiverfellesskapet vil få reell innflytelse.

«Et sentralt dilemma og svakhet i strategien er følgelig hvordan arbeidsgiverfellesskapet og virksomhetene reelt skal få større innflytelse siden delegering av formell myndighet og fullmakter ikke synes å være aktuelt» skriver NTNU i sitt høringssvar.

NTNU er også bekymret for at det nye fellesskapet vil bli for generelt rettet, og viser til at universitets- og høgskolesektoren har problemstillinger, både juridiske og kulturelle, man ikke finner i departementer og direktorater. En løsning mener NTNU vil kunne være å etablere en dedikert kanal til universitets- og høgskolesektoren.  

Akademisk frihet

Et annet særtrekk ved sektoren, og et argument for at det bør være et eget interessefellesskap for denne sektoren, er ifølge Universitetet i Stavanger, at universitetene konkurrerer nasjonalt og internasjonalt.

Universitetet i Bergen mener formalisering av arbeidsgiverfelleskapet i staten kan være et godt og hensiktsmessig verktøy, men påpeker at universitetene er tuftet på idéen om akademisk frihet og derfor står i en arbeidspolitisk særstilling. «Vi tar det derfor som selvsagt at den akademiske friheten og de behov denne utløser fremdeles vil kunne ivaretas innen rammen av arbeidsgiverfellesskapet» skriver UiB i sitt høringssvar.

Etter mønster av Spekter

Også Universitetet i Oslo understreker behovet for å sikre god representativitet. Ettersom universitets- og høgskolesektoren sysselsetter nær 40 000 av statens totalt ca. 150 000 ansatte, bør rundt 25 prosent av arbeidsgiverfellesskapets medlemmer komme fra denne sektoren, og da fra virksomhetene og ikke fra fagdepartementet, mener UiO.

På sikt mener imidlertid UiO at løsningen bør være at arbeidsgiverpolitikk drives helt uavhengig av departementet, gjennom en selvstendig interesseorganisasjon, etter mønster av eksempelvis arbeidsgiverforeningen Spekter.

Uklar rollefordeling mellom KMD og Difi

UiO ønsker velkommen initiativet om et styrket rådgivningstilbud til virksomhetene, men opplever rollefordelingen mellom KMD og Difi som uklar.

«Vi tolker forslaget som at Difi skal ha det operative forvaltningsansvaret for tilbudet, og at det dermed er dit vi skal rette spørsmål, eksempelvis om lov- og avtalefortolkning. Samtidig viser KMD til at det er departementsnivået som sitter på definisjonsmakten i fortolkningsspørsmål» kommenterer universitetet, og viser til at UiO selv besitter god arbeidsrettskompetanse.

UiOs behov for rådgivning på dette feltet består derfor stort sett i mer krevende fortolkningsspørsmål. «Da er vi avhengige av å konferere med det nivå som formelt besitter "definisjons"-rolle, dvs. som kan gi entydige og gyldige svar», påpeker UiO.

UiO får på dette punktet støtte fra NTNU, som frykter at en egen veiledningsfunksjon i Difi kan skape en avstand mellom der veiledningen skjer og KMD, hvor den faglige tyngden sitter. Også NTNU viser til egen arbeidsrettskompetanse, og ønsker primært bedre mulighet for direkte kontakt med beslutningstakerne i departementet omkring mer overordnede og krevende, juridiske spørsmål. 

Må ikke bli en tvangstrøye

Universitetet i Bergen tar til etterretning av man ønsker å etablere en veiledningstjeneste i regi av Difi, men peker på en fare for at sentralt utviklede tjenester kan utvikle seg til tvangstrøyer.

Dersom arbeidsgiverfellesskapet og veiledningstjenesten skal bli et nyttig verktøy og ikke en byråkratiserende hindring både for departementet og virksomheten selv, er det viktig at virksomhetens eget HR-personale sikres et eierskap til prosessen, mener UiB. «Særlig i en omstillingsfase er det viktig at virksomhetene selv er i førersetet og har ansvaret for hvordan man gjennomfører omstillingen og at man kan hente støtte i Difis veiledningstjeneste dersom man har behov for det», skriver UiB i sitt høringssvar.

UiO ønsker mer offensiv strategi

Universitetet i Oslo tar i sitt høringssvar til orde for en mer omfattende styrking av statlige virksomheters handlingsrom, enn den departementet gir rom for i sitt forslag til strategi.

«Vi er imidlertid usikre på om det fremlagte forslaget til organisering er offensivt nok til å gi den kraft som er nødvendig for å realisere uttalte mål om omstillingsdyktig statlig virksomhet. Det kan kreve mer gjennomgripende endringer, hvor statlige arbeidsgivere gis et handlingsrom som i større grad tilsvarer det andre arbeidsgivere i Norge har», skriver universitetet i sitt høringssvar.

Lønn som virkemiddel

NTNU trekker fram lønn som et viktig arbeidspolitisk virkemiddel og viser til at hovedtariffavtalen gir handlingsrom til å belønne dyktige medarbeidere og skape en, etter arbeidsgivers synspunkt, riktig balanse mellom lønn, oppgaver, ansvar og resultatoppnåelse.

«Vi mener det er viktig med et visst generelt tillegg ved de sentrale lønnsforhandlingene, men vi ønsker altså så stor avsetning til lokale forhandlinger som mulig», avslutter NTNU sitt høringssvar.

Også Universitetet i Stavanger legger vekt på lønnsmidler til lokale forhandlinger, og trekker fram arbeidet som er i gang med å revidere tjenestemannsloven, som en mulighet til å sikre universitetene et større handlingsrom som arbeidsgivere.

Kritiske til særregulering

Universitetet i Oslo framhever en harmonisering av statens lov- og avtaleverk med det som gjelder i øvrig arbeidsliv, som en strategi som kan gi mer rom for omstilling.  

Universitetet stiller også spørsmål ved behovet for særreguleringer i statlig virksomhet og skriver avslutningsvis:

«UiO ser at arbeidsforhold i staten har særpreg, i den forstand at statsansatte inngår i et politisk-administrativt styringssystem, utøver offentlig myndighet, opptrer på vegne av fellesskapet og sitter under skiftende politisk ledelse. Det særpreget gjelder imidlertid også for kommuneansatte, uten at de er underlagt samme særregulering. Spørsmålet er hvorfor et slikt «særpreg» da må påvirke regulering av statlig arbeidsgiverfunksjon.»

Les hva fagforeningene NTL og Forskerforbundet mener om UiOs høringsutkast:

Universitetsledelsen ønsker et større handlingsrom. Ansatte kan bli fratatt rettigheter

Av Grethe Tidemann
Publisert 14. jan. 2016 12:46 - Sist endra 18. jan. 2016 16:39
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere