Røe Isaksen: -Trenger ikke gjøre som i Mammon

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen synes ikke det er nødvendig å bruke av oljefondet for å få Oxford, MiT og Harvard til å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning, slik som i tv-serien Mammon.

I AULAEN: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen deltok på kontaktkonferansen i Universitetets aula tirsdag 12. januar 2016.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold/Khrono

Ifølge Torbjørn Røe Isaksen har Norge et godt utgangspunkt for å skape flere verdensledende miljøer, uten at statsministeren går bak ryggen på finansministeren og tar av oljefondet for å få utenlandske prestisjeuniversiteter til Norge, slik som plottet er i tv-serien Mammon.

— Vi behøver ikke å gå til sånne grep som i Mammon for å heve kvaliteten på institusjonene våre, sa Røe Isaksen da han innledet under Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse tirsdag. Der deltok rektorer, direktører og styreledere fra universiteter og høgskoler i hele landet.

Venter faglige synergier

Han konstaterte at han har kommet et godt stykke på vei nå når fire fusjoner er gjennomført fra årsskiftet, i tillegg til at Høgskolen i Oslo og Akershus har overtatt enda to forskningsinstitutter, og den private, kristne høgskolen VID er etablert etter en fusjon mellom fire høgskoler.

— Hva venter du deg av disse institusjonene nå som de har gjort som du sa og slått seg sammen?

— Vi har jo sagt hele tiden at struktur i seg selv ikke er nok, men strukturendringene gir et godt utgangspunkt for kvalitetsheving. Nå gjelder det å bruke de mulighetene som den nye strukturen gir, blant annet å  jobber med å konsentrere fagmiljøer og finne faglige synergier. Vi ser også at det et store kvalitetsforskjeller innad i de fusjonerte institusjonene, og det er viktig nå at for eksempel Nord universitet sikrer kvaliteten i alle deler av institusjonen, sier Isaksen til Khrono.

Ber om innspill på kvalitet

På kontaktkonferansen han varslet han om at departementet snart vil sende ut et brev og be alle institusjonene om skriftlige innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning, som skal legges fram i 2017. Og da snakker han om kvalitet både i forskning og undervisning.

— Vi mangler en omforent forståelse av kvalitet - av hva som er kjennetegnet på kvalitet, og når vi skal beskrive kvalitet nå er vi henvist til å bruke eksempler, sa Isaksen i innledningen sin.

Han trakk fram fem faktorer som han mener er viktige

  • Å ha høye ambisjoner og forventninger på studentenes vegne
  • Å ha aktiviserende og varierte læringsformer
  • Å skape en kultur for kvalitet
  • Å integrere studentene bedre i det akademiske fellesskapet
  • Å sikre bedre samspill med arbeidslivet

Eksempler på kvalitet

Røe Isaksen trekker fram et eksempel fra Universitetet i Bergen når han skal vise hva han mener er god kvalitetskultur. Der fikk førsteamanuensis Christian Jørgensen, som underviser i biologi og er tilknyttet Senter for fremragende forskning i biologi (BioCEED), læringsmiljøprisen før jul.

— Han sier at han er blitt inspirert av det kollegiale miljøet, og at undervisningen har gått fra å være et traume til at han nå har fått læringsmiljøprisen for sin kreative og aktive formilding av kunnskap, sa Isaksen.

Et annet eksempel han trakk fra var Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, som har tatt i bruk nye læringsformer og gjort et arbeid for å tilpasse undervisningen i forhold til den kompetansen en lege skal ha i framtiden.

Og en annen representant for god kvalitet, mente han at universitetslektor Jan Utby ved Handelshøyskolen i Bodø representerer.

— Den enkelte lærer må ta mer ansvar for å involvere studentene, og det er Jan Utby et godt eksempel på. I begrunnelsen for at han ble kåret til Årets forleser står det at han er tilgjengelig for studentene til alle døgnets tider, og han deltar på aktiviteter også på ettermiddagen sammen med studentene. Og nå får jeg vel Forskerforbundet på nakken, sa Isaksen.

Søker universitetsstatus

Torbjørn Røe Isaksen sier at strukturreformen skal avsluttes,og at det nå er arbeidet med kvalitetsmeldingen som er det viktigste. Riktignok er det noen uløste struktursaker igjen, først og fremst på Vestlandet. Dessuten skal både Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst-Norge søke universitetsstatus i år.

Mens HSN har sagt at de vil følge rådene fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og vente med å levere universitetssøknaden til etter at nye kriterier for å bli universitet trer i kraft til høsten, holder HiOA fast på sitt vedtak om å søke allerede i mars.

Kunnskapsministeren sier at begge framgangsmåter kan være ok.

— Hvis HiOA vil søke allerede nå, så er jo det greit hvis det oppfattes som en nyttig øvelse for dem. Men vi har gjort det helt klart at systemet blir likt for alle og at det er de nye kriteriene som gjelder, sier han.

Emneord: Universitetspolitikk, Forskningspolitikk Av Tove Lie, Eva Tønnessen og Hege Larsen/Khrono
Publisert 12. jan. 2016 14:32 - Sist endra 12. jan. 2016 14:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere