– Humanistisk forskning er ikke i noen særstilling

– Spørsmålet om relevans er ikke et problem bare for humaniora. Også andre steder i akademia drives forskningen av annet enn kortsiktig nytte, påpekte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i dag.  

TO SLAG: Slik kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ser det, finnes det to typer nyttediskusjoner. En primitiv og en interessant. (arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

Det ofte gjentatte spørsmålet om humanioras nytte og relevans, ble tatt opp av både kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og flere av paneldeltakerne på en konferanse i Oslo i dag. Anledningen var den kommende stortingsmeldingen om humanistisk forskning og utdanning.

Slik ministeren ser det, finnes det to typer nyttediskusjoner:

– Den primitive er å diskutere hvordan et fag må forandre sin egenart for å bidra til kortsiktig nytte. Den interessante diskusjonen er, gitt et fags egenart, hva er fagets relevans for samfunnet? beskrev han.

– Såpe og støvsugerposer

Oberstløytnant i Luftforsvaret Harald Høiback, mente humaniora må fortsette å insistere på et annet forhold til ordet relevans enn dem som «selger såpe og støvsugerposer».

Stortingsmelding på vei

Hvordan sikrer vi høy kvalitet i humanistisk forskning og utdanning? Hvordan videreutvikler vi humaniora for å forstå og møte pågående samfunnsendringer best mulig? Og er humanioras bidrag i lærerutdanning og skole godt nok satt i system?

Dette er noen av spørsmålene som skal utforskes i Norges første stortingsmelding om humanistisk forskning og utdanning. 

Selv hadde han mange lovord om humaniora.

– Tradisjonelt har humaniora stått sterk i forsvaret, og lenge var historisk kunnskap om tidligere kriger, den eneste kunnskapen man hadde om krig. I lys av den teknologiske utviklingen skulle man derfor tro at humaniora har vært på dalende kurs de siste årene, men det er helt motsatt, forklarte han.

– Da vi opererte i Afghanistan var savnet vi kjente sterkest, manglende språkferdigheter og historisk kunnskap om konfliktlinjer. Humanioras blikk er viktig i slike situasjoner, fordi humanister fanger det unike og genuine i en situasjon, sa Høiback. Han mente det er relevansbegrepet som har et problem, ikke humaniora.

– Kjøper ikke dikotomien

Kunnskapsministeren var ikke helt enig i at humaniora trenger et annet forhold til begrepet relevans enn andre fag.

– Spørsmålet om relevans er ikke et problem bare for humaniora. Også andre steder i akademia drives forskningen av andre ting enn kortsiktig nytte, så humanistisk forskning er ikke i noen særstilling der, sa Røe Isaksen, som også advarte mot tankene om at noen fag er nyttige, og andre ikke er det.
– Jeg kjøper ikke den dikotomien, sa han.

Stanford er best

Adm. dir. i Finans Norge Idar Kreutzer, forsto seg selv som representant for de som selger såpe og støvsugerposer.
– Min bransje sees på som en som særlig krever kortsiktig relevans. Men jeg er mer opptatt av kvalitet enn relevans, sa Kreutzer, og viste til det amerikanske universitetet Stanford.
– Stanford er best i verden i humaniora, ifølge Times higher education. Samtidig finner vi ingen norske blant de 100 beste, og det burde bekymre oss. For det er ikke tilfeldig at Silicon Valley er best ikke bare på teknologi, men også på humaniora. En ensidig fokusering på faggrener gjør oss lite i stand til å forstå samfunnet, advarte han.

Om man skal jobbe innen finans, er humaniorakunnskaper slett ingen ulempe, fortsatte Kreutzer.

– Vi bruker filosofer når vi skal jobbe med etiske regelverk, og trenger kunnskap om språk og kultur når vi skal samarbeide med andre land, eksemplifiserte han.

– Tar kunnskapen for gitt

Behovet for å trekke på andre fagområder går også den andre veien, forklarte forlagsdirektør i Aschehoug Kari Spjeldnæs. Hun representerer en bransje som gjerne vurderes som svært attraktiv for humaniorautdannede.
– For å være forlagsdirektør, holder det ikke kun med kunnskaper om å lese og forstå tekst. Man må også kunne økonomi og markedsføring, understreket hun.

Spjeldnæs så behovet for en forsterket kontakt mellom samfunn og forskning, og uttrykte bekymring over at stadig færre forskere bruker tiden til å skrive for det brede publikum.

– Vi trenger nye innganger til klassisk kunnskap, understreket direktøren.

– Jeg lurer på om hovedproblemet er om vi er i ferd med å ta den humanistiske kunnskapen for gitt.  Men fagenes relevans forsvinner om vi ikke fortsetter å be om nye perspektiver, oppsummerte Spjeldnæs, til anerkjennelse fra Røe Isaksen.

Viktig for individet, ikke bare samfunnet

Språk og kulturforståelse er viktigere enn noen gang, konstaterte direktør i Utdanningsetaten i Oslo kommune, Astrid Søgnen.
– På begynnelse av 70-tallet var du heldig om du så en pakistansk innvandrer på Karl Johan. I dag har barneskolen på Tøyen nærmere hundre prosent elever med innvandrerbakgrunn, påpekte hun.

Fra salen kommenterte filosof Dagfinn Føllesdal at han likte innledningene, men reagerte på at det bare ble lagt vekk på samfunnsnytten.
– Humaniora handler også om individet, og hva det vil si å være menneske, påpekte han.

En satsing på fremmedspråk, tilsvarende realfagssatsingen, ble foreslått av HF-dekan på NTNU Anne Børresen.

Leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet benyttet anledningen til å minne ministeren på at humanistisk forskning også skjer ved arkiv, bibliotek og museer, og håpet meldingen ville si noe om det.

Av Helene Lindqvist
Publisert 15. jan. 2016 15:47 - Sist endra 18. jan. 2016 16:34
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere