Universitetsledelsen ønsker større handlingsrom. Ansatte kan bli fratatt rettigheter.

– UiO ser behov for en harmonisering mellom handlingsrommet til statlig virksomhet og øvrige deler av norsk arbeidsliv, bekrefter prorektor Ragnhild Hennum.

– Vi forstår ikke hva universitetet ønsker å oppnå med en slik harmonisering, sier fagforeningsrepresentanter.

STILLER SPØRSMÅL VED SÆRREGULERING: – Vi mener at det er grunnlag for sammenligning med kommunal sektor, som i likhet med statlig virksomhet utøver offentlig forvaltning, men er underlagt et annet lov- og avtaleregime, opplyser prorektor Ragnhild Hennum.

Foto: Ola Sæther

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet et utkast til en ny arbeidsgiverstrategi i statlige virksomheter. Bakgrunnen er økte krav til omstillingsevne og endringsvilje i samfunnet og arbeidslivet. Høringsfristen for utkastet gikk ut 14. desember.

Ønsker mer offensiv strategi

Departementet foreslår i sitt utkast å styrke virksomhetenes rolle og ansvar i utviklingen og gjennomføringen av den statlige arbeidsgiverpolitikken gjennom opprettelse av et arbeidsgiverfellesskap i staten.

Universitetet i Oslo tar i sitt høringssvar til orde for en mer omfattende styrking av statlige virksomheters handlingsrom, enn den departementet gir rom for i sitt forslag til strategi. «Vi er imidlertid usikre på om det fremlagte forslaget til organisering er offensivt nok til å gi den kraft som er nødvendig for å realisere uttalte mål om omstillingsdyktig statlig virksomhet. Det kan kreve mer gjennomgripende endringer, hvor statlige arbeidsgivere gis et handlingsrom som i større grad tilsvarer det andre arbeidsgivere i Norge har», skriver universitetet i sitt høringssvar. 

Kritiske til særregulering

Universitetet stiller seg positiv til idéen om en medlemsstyrt arbeidsgiverforening for statlige virksomheter, men trekker fram en harmonisering av statens lov- og avtaleverk med det som gjelder i øvrig arbeidsliv, som en strategi som kan gi mer rom for omstilling.   

Universitetet stiller også spørsmål ved behovet for særreguleringer i statlig virksomhet og skriver avslutningsvis:

«UiO ser at arbeidsforhold i staten har særpreg, i den forstand at statsansatte inngår i et politisk-administrativt styringssystem, utøver offentlig myndighet, opptrer på vegne av felleskapet og sitter under skiftende politisk ledelse.  Det særpreget gjelder imidlertid også for kommuneansatte, uten at de er underlagt samme særregulering. Spørsmålet er hvorfor et slikt «særpreg» da må påvirke regulering av statlig arbeidsgiverfunksjon».

Uheldig innskrenkning av handlingsrom

Universitetet presenterte i et tidligere utkast til høringssvar undertegnet av personaldirektør Irene Sandlie og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe følgende eksempler på innskrenking av statlige virksomheters handlingsrom: 

«Bestemmelsen i statens hovedavtale om at tjenestemannsorganisasjonene skal ha forhandlingsrett på interne organisasjonsendringer? Det innebærer i realiteten risiko for at arbeidsgiver avskjæres fra å gjennomføre nødvendige organisasjonsendringer, fordi tjenestemannsorganisasjonene velger å ikke gi sin tilslutning.»

«Hovedtariffavtalens sterkt sentraliserte lønns- og forhandlingssystem, som svekker muligheten for å bruke lønn som stimulerende personalpolitisk virkemiddel og står i motstrid til styringsmekanismer basert på målstyring og resultatkrav.»

«Tjenestemannslovens omfattende oppsigelsesvern, med blant annet klageadgang, seks måneders oppsigelsestid, fortrinnsrett til stillinger i hele statlig sektor, ventelønn, – dvs. vilkår som ikke gjelder for øvrig arbeidsliv. Dette er vilkår som vi oppfatter som primært historisk betinget, basert på premiss om at ansettelse i staten skal ha et «livstidsperspektiv», mens dagens krav til omstilling tvert imot forutsetter mobilitet og dynamikk.»

BEKYMRET: –  Budskapet i høringssvaret er tydelig. Universitetet ønsker et svekket lov- og avtaleverk, mener nestleder i NTL Natalia Zubillaga og leder Ellen Dalen.

Sjokkerte og provoserte

Utkastet til høringssvar ble drøftet i et møte med tjenestemannsorganisasjonene 10. desember.

Hovedtillitsvalgte i henholdsvis NTL og Forskerforbundet Ellen Dalen og Kristian Mollestad forteller om sterke reaksjoner i sine organisasjoner.

– Vi har aldri tidligere sett et dokument som så eksplisitt uttrykker at UiO-ledelsen ønsker å ta fra de ansatte og organisasjonene rettigheter på alle områder. Vi ble overrasket og sjokkerte, sier Ellen Dalen.

Kristian Mollestad i Forskerforbundet omtaler eksemplene som en unødvendig provokasjon.

Lettet over endringer

De to hovedtillitsvalgte uttrykker begge lettelse over at eksemplene er fjernet i det endelige høringssvaret.

– Det er positivt at universitetsledelsen har lyttet til oss og tatt vekk disse punktene. Jeg håper dette gjenspeiler en reell endring i tankegangen, sier Mollestad.

NTLs representant er mer usikker.

– Det er bra at rektoratet har endret utkastet fra personalavdelingen, men jeg oppfatter at budskapet er det samme. Universitetet ønsker et svekket lov- og avtaleverk.

KRITISK: – Vi kan ikke se hva det er i lovverket som hindrer omstilling i statlig sektor, sier tillitsvalgt i Forskerforbundet Kristian Mollestad. (arkivfoto)

Ser ingen fordeler

– Kan en harmonisering av lovverket på dette området ha noen positive effekter?

– Vi ser at det kan ha sine utfordringer at universitetet er politisk styrt. Forslaget om etablering av et arbeidsgiverfelleskap som kan arbeide tett opp mot Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kan være en måte å løse dette på, kommenterer Mollestad.

– Vi kan imidlertid ikke se hva det er i lovverket som hindrer omstilling i statlig sektor. Jeg kjenner heller ikke til et eneste eksempel på at fagforeningenes engasjement i omorganiseringsprosesser har hindret gode løsninger, tvert imot, sier han.

Mollestad kan heller ikke se at universitetet har behov for sterkere virkemidler i lønnspolitikken.

– Sentrale tillegg er viktige, men lokale arbeidsgivere har også mange andre muligheter som i dag ikke utnyttes til fulle, påpeker han og trekker fram lokale forhandlinger og B-tillegg som eksempler.

Forvalter fellesskapets verdier

– Jeg ser ikke hvordan arbeidsgiverpolitikken lider av å sees i sammenheng med samfunnsoppdraget, og jeg er motstander av at den i økt grad skal bygge opp under mål- og resultatstyring, slik UiO vil, sier Ellen Dalen.

Hun vil gjerne vite hvilke motiver som ligger bak UiO-ledelsens ønske om å fjerne rettighetene for de ansatte og fagforeningene.

– Fundamentet for en særlig beskyttelse av statlig ansatte mot vilkårlig maktutøvelse, er at disse forvalter fellesskapets verdier. Universitetsledelsen viser til konkurransen fra utlandet, men SAB-rapporten (Strategic Advisory Board – red. anmerkning) trekker fram gode arbeidsbetingelser som vårt viktigste konkurransefortrinn. Internasjonale studier beskriver dessuten trepartssamarbeidet som en viktig forutsetning for høy kvalitet og produktivitet i det norske arbeidslivet.

– Mindre trygge arbeidsplasser gir ikke mer effektive arbeidsplasser, understreker hun.

Motivene bak

– Slik vi tolker utspillet om harmonisering, gjenspeiler dette et ønske om større lønnsforskjeller, flere oppsigelser og større omorganiseringer, konkluderer Ellen Dalen.

– Hvilke omorganiseringer er det UiO-ledelsen ønsker å foreta, som fagforeningene vil kunne forhindre? Tjenestemannsloven som gjelder statsansatte, gir sterkt stillingsvern og fortrinnsrett. Har UiO planer om store oppsigelser? undrer hun.

– Tjenestemannsloven tillater midlertidig tilsettelse i lengre tid enn lovverket for det øvrige arbeidsliv. Kan en harmonisering av regelverket bidra til å begrense bruken av midlertidige tilsatte

– Midlertidighet er en stor utfordring, men jeg tror ikke dette er løsningen, svarer Mollestad, og får støtte fra NTLs tillitsvalgte.

Vil ikke kommentere eksemplene

Universitetsledelsen ønsker ikke å kommentere eksemplene som ble presentert i utkastet til høringssvar.

– De innspill som fremgår av vedlagte brev til KMD av 14. desember 2015, representerer UiOs endelige syn på forslag til ny arbeidsgiverstrategi i staten, og er utformet i etterkant av dialog med tjenestemannsorganisasjonene.

UiO ønsker at organisasjonene skal delta som premissleverandører i saker av kollektiv art som kan berøre de ansattes arbeidssituasjon. Organisasjonene involveres derfor i forkant av beslutninger, og for å sikre reell innflytelse må slik involvering nødvendigvis skje før dokumenter er endelig bearbeidet.

Den praksisen ble fulgt også i denne saken, hvor de tillitsvalgte ble involvert i den forberedende saksbehandlingen. UiO sluttet seg da til en del av merknadene som kom fra organisasjonene, og justerte sine foreløpige betraktninger i tråd med det. 

Vi ser dermed ingen hensikt i å kommentere uformelle resonnementer fra fasen forut for denne dialogen, men henviser til at de synspunkter som fremgår av UiOs offisielle høringsuttalelse datert 14. desember, er utfyllende, skriver prorektor Ragnhild Hennum i en mail til Uniforum.

Sammenligner med kommunal sektor

Universitetsledelsen unnlater også å svare på Uniforums spørsmål om hva slags harmonisering man ser for seg, men skriver i stedet:

På generelt grunnlag kan vi imidlertid bekrefte at UiO ser behov for en harmonisering mellom handlingsrommet til statlig virksomhet og øvrige deler av norsk arbeidsliv. Vi mener blant annet at det er grunnlag for sammenligning med kommunal sektor, som i likhet med statlig virksomhet utøver offentlig forvaltning, men er underlagt et annet lov- og avtaleregime.

På det nåværende tidspunkt ønsker vi likevel ikke å ta stilling til detaljerte reguleringsspørsmål knyttet til lønnssystem, tjenestemannsrettslige bestemmelser o.l., men avventer eventuelle utspill fra partene på statlig nivå om dette. Det gjelder også ditt spørsmål knyttet til regulering for å begrense bruken av midlertidig tilsetting.

Uavhengig av avtaleregulering

Spørsmålet om hvorvidt UiO-ledelsen ønsker å begrense fagforeningenes forhandlingsrett i omstillingsprosesser, er det eneste av spørsmålene knyttet til harmonisering av lovverket, som Ragnhild Hennum velger å kommentere nærmere.

– Vi kan for øvrig bekrefte at UiO ser organisasjonene som viktige bidragsytere, i ordinær drift og utvikling så vel som i omstillingsprosesser, uavhengig av hva slags avtaleregulering som gjelder. De tillitsvalgtes kunnskap og erfaring utgjør en verdifull ressurs i forhold til å sikre bredt beslutningsgrunnlag, slik at vi får beslutninger som ivaretar relevante interesser, skriver Ragnhild Hennum i sin mail til Uniforum.

Av Grethe Tidemann
Publisert 17. des. 2015 05:00 - Sist endra 14. jan. 2016 12:30

Det viktigste er tross alt å få et relevant samfunnsoppdrag fra politikerne, og dersom det blir for utydelig og for preget av ansvarsfraskrivelse å hjelper det lite med handlekraft. Man må ha en gjennomtenkt og tydelig retning som er tilpasset verdens og landets behov. Se på miljøpolitikken der Finansdepartementet i alle år har modifisert samfunnsoppdraget som andre departementer i teorien har fått ifølge Kristin Asdal sin gode bok http://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/politikkens-natur-naturens-politikk-uf.html

Pål Magnus Lykkja - 17. des. 2015 09:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere