Norgeshistorien har fått sitt eget nettsted

Fredag 4. desember lanseres nettstedet Norgeshistorie.no. Det er ett år senere enn opprinnelig planlagt. Å lage en nettbasert norgeshistorie viste seg å bli mer arbeidskrevende enn instituttet forutså.

FRA STEINALDERN TIL OLJEALDEREN: Gjennom 532 artikler og via lenker til en rekke eksterne nettressurser guides leserne gjennom norgeshistorien. Maleriet av Riksforsamlingen på Eidsvoll er blant illustrasjonene under tidsepoken 1780–1830: Grunnlov og ny union.

Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) lanserer denne uken Norges første komplette norgeshistorie på nett.

Arbeidet begynte i 2011, med økonomisk støtte fra Universitetet i Oslo og tre millioner kroner i bidrag fra stiftelsen Fritt Ord, og verket skulle etter planen komme ut i jubileumsåret 2014.

Men å lage en nettbasert norgeshistorie viste seg å bli mer arbeidskrevende enn instituttet forutså. Instituttleder Tor Egil Førland beskriver prosjektet som en av de største formidlingssatsingene innenfor norsk humaniora de siste årene.

Mye arbeid er lagt ned i historiefaglig og teknisk struktur og design. Å skrive for nettet, stiller også andre krav til forfatterne.

– Vi startet med å lage en klar mal for hvordan tekstene skal være. De skal holde en høy faglig og litterær kvalitet, samtidig som de skal være korte og poengterte. For mange av forfatterne har nettformatet vært uvant , konstaterer Førland.

VÅR JULEGAVE TIL FOLKET: – For først gang får det norske folk tilgang til en komplett norgeshistorie helt gratis, påpeker nettstedredaktør Øystein Viken og instituttleder Tor Egil Førland ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH).

Høye ambisjoner

Høye, faglige ambisjoner var ifølge instituttlederen også en medvirkende årsak til utsettelsen. Målet har vært å hanke inn forskere med spisskompetanse innenfor de ulike tidsepokene og temaene. Samtlige artikler er dessuten nøye vurdert og revidert av fagfeller og redaktører.

Så langt har rundt hundre forskere bidratt med artikler. Halvparten har tilknytning til Universitetet i Oslo, de fleste fra IAKH, men Norgeshistorie.no har også fått mange bidrag fra arkeologer og konservatorer ved Kulturhistorisk museum. De øvrige forfatterne har sitt arbeidssted ved andre institusjoner.  

At det er krevende å administrere hundre forfattere, kan historiker Øystein Lydik Idsø Viken skrive under på. Han har det siste året hatt det redaktøransvaret for nettstedet.  

19 tidsepoker

– Her er det ikke innholdsfortegnelse og register. Vi har i stedet delt Norgeshistorien inn i 19 klikkbare tidsepoker, forteller Viken.

Fra tidsepokene er det lenker videre inn i artikkelrom med tematiske artikler og fordypningsartikler. De tematiske artiklene sorteres under temaene Hus og hjem, Kommunikasjon og kunnskap, Makt og politikk, Mennesker, Religion og verdensbilder og Teknologi og økonomi. I tillegg til de tematiske artiklene har nettstedet en rekke enkeltstående artikler som beskriver hendelser og trekk innenfor hver enkelt epoke.  

Underveis i artiklene finner du lenker til artikler på nettstedet som handler om fenomener nevnt i teksten og til eksterne nettressurser. Store norske leksikon er hyppig brukt som oppslagsverk til ordforklaringer og biografiske opplysninger. Mange artikler har også lenker til digitaliserte primærkilder og gjenstandsbaser.

Godt mottatt

Ønsker du å fordype deg ytterligere, finner du etter hver artikkel anbefalinger om litteratur og lenker til kvalitetssikrede, digitale ressurser.

Samtlige artikler har også funksjoner for utskrift, sitering og deling.

– Dette er artikler som trygt kan brukes, understreker Viken.

Han forteller at innhold og funksjonalitet er blitt testet og godt mottatt blant lærere og elever i videregående skole. Dette er primære målgrupper for prosjektet, i tillegg til universitetsstudenter og alle andre med interesse for historie.

MANGE ILLUSTRASJONER: I lensmannsarresten malt av Carl Fredrik Sundt-Hansen i 1875 skildrer en dødsdømt fange som forberedes av presten. Bildet til artikkelen Fra pisk til grunnlov av Hilde Sandvik, er en av mange illustrasjoner på nettstedet Norgeshistorie.no.

Fra steinalder til oljealder

Norgeshistorie.no starter med Eldre steinalder. I teksten som introduserer epoken, får vi vite at den begynte da en av våre fjerne forfedre fant det for godt å lage det første redskapet, og varte helt fram til da menneskene begynte å temme spiselige dyr og så korn. På jorden er eldre steinalder en epoke på over to millioner år. I Norge regner vi eldre steinalder fra istidens slutt og fram til da tamfe og korn ble introdusert på spiseseddelen. I Norgeshistorie.no strekker perioden seg fra ca. år 9500 til 4000 f.Kr.

– At vi har hele sju tidsepoker før vikingtiden, viser at vi tar forhistorien på alvor, sier Viken.

Det er mye spennende stoff å fordype seg i. Historikeren Hans Jacob Orning forteller om skriftbruk i Norge under tidsepoken 1050–1350: Høymiddelalder.

De fleste sagaene ble skrevet på norrønt og ikke latin. Også landskapslovene ble nedskrevet på norrønt på 1100-tallet. Morsmålets framtredende posisjon i skriftkulturen er særegent for Norge og Island. I de fleste land var latin det dominerende skriftspråket i middelalderen, leser vi blant annet i artikkelen Ordet og skriften: skriftbruk i Norge

I artikkelen Fra pisk til grunnlov av Hilde Sandvik lærer vi at strafferetten ble mildere i årene 1789–1814. Pisking og brennemerking forsvant, og soldater fikk ikke lenger hundrevis av stokkeslag for å stjele. Tidsepoken er 1780–1830: Grunnlov og ny union.    

Den siste tidsepoken i det digitale historieverket har fått tittelen 1970–i dag: oljealder og overflod.

Norgeshistorie.no

* Norgeshistorie.no er utviklet av Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH). Instituttleder Tor Egil Førland har ledet styringsgruppen for prosjektet.

*Verket har mottatt økonomisk støtte fra Universitetet i Oslo og Fritt Ord.

* Samarbeidspartnere er Kulturhistorisk museum, Universitetets senter for informasjonsteknologi USIT, Det humanistiske fakultet, Intermedia, Danmarkshistorien.dk, Norsk nettleksikon, Nasjonalbiblioteket, Lokalhistorisk institutt, Eidsvoll 1814 og Hellerud videregående skole.

Skal videreutvikles

– Totalt består verket i dag av 532 artikler på en til to sider, forteller Øystein Viken, som selv har skrevet tre artikler innenfor epoken 1500–1660: Kirkestat.

– Dette er bare begynnelsen, understreker Tor Egil Førland.

– Nå skal vi rette blikket framover og sørge for at det blir skrevet enda flere artikler, lagt til enda flere kart og illustrasjoner og enda flere lenker. På sikt planlegger vi også å legge ut små animasjoner og historiequizer.

Nå håper instituttlederen og redaktøren på mye oppmerksomhet rundt lanseringen av nettstedet fredag 4. desember.  

– Vi er stolt over at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kommer for å ta imot Norgeshistorien på vegne av det norske folket. Statsrådens deltakelse viser at myndighetene anerkjenner det store arbeidet som ligger bak dette nettstedet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 3. des. 2015 16:05 - Sist endra 3. des. 2015 16:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere