– Immigrasjon har endra systemet vårt

Myndighetene tar i større og større grad i bruk kriminalitetskontrollerende virkemidler for å regulere migrasjon. Det konstaterer kriminologiprofessor Katja Franko.

MIGRASJON. Katja Franko forsker på migrasjon, med ekstra fokus på hvordan immigrasjon bekjempes med kriminalitetsbekjempende midler, selv om migrasjonen i seg selv er lovlig.

Foto: Ola Sæther

Migrasjonsrelatert kontroll er i dag blitt en av politiets største oppgaver.

– Politiets utlendingsenhet har i dag over 600 ansatte, flere enn for eksempel Kripos. De er en av få instanser som stadig får nye midler. Det signaliserer en tydelig politisk prioritering, sier professor Katja Franko ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.

Hun er i den avsluttende fasen av prosjektet «Krimmigrasjon. Kriminalitetskontroll ved Europas grenser». Franko har ledet en forskningsgruppe bestående av seks personer og flere masterstudenter. Hovedfokuset deres ligger på hvordan myndighetenes instanser håndterer immigrasjon.  EUs forskningsråd har gitt penger til prosjektet, som ferdigstilles i mars 2016.

Kriminalisering av migrasjon

– Krimmigrasjon handler  delvis om kriminalisering av handlinger knytta til migrasjon, som grensepasseringer og innreiseforbud, og delvis  om at institusjoner ment for migranter i stadig større grad minnerom strafferettslige institusjoner, sier Franko.

Her i Norge har vi for eksempel en slik institusjon: Trandum. Det er en interneringsinstitusjon for folk som av forskjellige årsaker er utvist fra landet eller har uklar identitet.

– Trandum blir mer og mer fengselslignende. De som er der, er utvist på forskjellige grunnlag. Der plasseres både barn, familier, enslige menn og mindreårige ungdommer.  Noen har fått avslag på en lovlig asylsøknad og skal uttransporteres, andre har begått kriminalitet, sier Franko.

Trandum har fått mye kritikk, senest av Sivilombudsmannen, som mente at forholdene var uverdige.

Grensekontroll i Europa

En av tingene Franko har tatt for seg, sammen med professor Helene Gundhus fra Politihøgskolen er hvordan EUs grensekontroll har utvikla seg.

– EU har et grensekontrollorgan kalt Frontex. Norge er med der, fordi vi er en del av Schengen. Målet med Frontex er å hjelpe landene i utkanten av Europa og Schengen med håndtering av immigranter, sier hun.'

Trandum blir mer og mer fengselslignende.

Franko og Gundhus’ prosjekt viste at Frontex ikke bare får ansvar for politimessige oppgaver, men også humanitære oppgaver. Dermed skal de drive med både hjelp og kontroll.

– Vi intervjua norske deltagere i Frontex i vårt prosjekt. Det kom fram at flere av dem hadde problemer med å håndtere denne dobbeltrollen. De har ofte en humanitær grunn til å dra ned, mens ideen bak Frontex først og fremst er økt grensekontroll.

Siden Frontex først og fremst er et kontrollorgan, ligger fokuset på antallet som ankommer Europa. Organet tar ikke for seg antallet som dør på veien til Europa.

– Schengen vil trolig overleve

Franko tror det er vanskelig å si hvordan den pågående flyktningkrisa vil påvirke Europa og EU-institusjonene.

– Det er store forandringer på gang. Det er diskusjoner om hvorvidt Schengen-samarbeidet vil overleve. Flere land ønsker i større grad å kontrollere grensene sine selv. Men selv om det kan bli store forandringer, er det tvilsomt om Schengen forsvinner. Avtalen er en grunnstein i det europeiske justissamarbeidet, sier Franko.

EGENREKLAME. Slik reklamerer Politiets Utlendingsenhet for seg selv. På få år har enheten blitt en av politiets mest ressurssterke.

Det har også vært debattert å endre selve asylsystemet. I dag må en asylsøker befinne seg i Europa for å søke asyl, men det finnes få lovlige veier inn til Europa.

– Illegale aktører er blitt en del av reisen. Det er stor etterspørsel etter deres tjenester, og det vil det være så lenge det ikke finnes andre reisemuligheter inn til Europa.

Ikke store politiske forskjeller

Krimmigasjonsprosjektet begynte i 2011, da den rødgrønne regjeringa styrte Norge. I dag er det Høyre og Frp som regjerer, men  det virker som det som har forandret seg etter regjeringsskiftet er mer omfanget enn selve kurset i politikken.

– Trykket på uttransporteringer og lignende har økt, så du merker at utlendingsfeltet er høyt prioritert av den nåværende regjeringa.  Men selve grunnlaget, for eksempel måltallene for politidistriktene på hvor mange som skal uttransporteres i året, ble innført av de rødgrønne. Dette tallet økes for hvert år.

I hvor stor grad er man villig til å likebehandle medlemmer av samfunnet med dem som kommer utenfra?

Hun nevner også myndighetenes aktive fokus på å få på plass returavtaler, også med land som en del andre vestlige land ikke returnerer til (som Afghanistan og Etiopia).

– Det har vært en forsterking og en intensivering av det politiske fokuset på  migrasjonskontrollen, men jeg vil ikke si det har vært et markant skifte, sier hun.

– Endrer rettsystemet

Franko mener at dette i stor grad handler om hvem som ses på som medlemmer av samfunnet, og hvem som ikke gjør det.

– I hvor stor grad er man villig til å likebehandle medlemmer av samfunnet med dem som kommer utenfra? Hvordan man håndterer dødeligheten under reisen er én ting, noe annet er forskjell på straff for norske og utenlandske statsborgere som begår kriminalitet, sier hun.

I dette legger hun at utvisning bevisst brukes som et virkemiddel av politiet ved begått kriminalitet, men ikke gir de samme rettighetene som en ordinær rettergang – som rett til rettshjelp. I tillegg mener hun tanken om straff forandres:

– Når myndighetene etablerer egne fengsler for utenlandske statsborgere som skal utvises, forandrer det noe i selve innholdet i straffegjennomføringa. Rehabilitering og en tanke om reintegrering i samfunnet har stått sentralt, men de som skal utvises skal ikke tilbake til det norske samfunnet. Da endres ikke bare holdningen til dem fra rettssystemets side, men man kan også spørre seg hva dette gjør med det norske rettssystemet, spesielt når hver tredje fange i Norge i dag er en utlending.

Av Jenny Dahl Bakken
Publisert 18. des. 2015 07:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere