75 flyktninger påmeldt infomøte om utdanning på UiO

I morgen arrangeres det infomøte for asylsøkere på UiO. NOKUT skryter av UiOs initiativ.

Rektor Ole Petter Ottersen er klar for informasjonsmøte for flyktninger om utdanningsmuligheter i Norge.

Foto: Wanda Nathalie Nordstrøm i Khrono

1. desember arrangerer universitetet et infomøte for flyktninger.  I tillegg til de påmeldte asylsøkerne, forventes det en del drop-ins. Det kommer også rundt 20 administrativt ansatte ved UiO og andre involverte utdanningsinstitusjoner. Informasjonsmøtet begynner kl 09:00, resten av dagen er det stands og lignende.

– 75 personer er egentlig en fin størrelse. Det er optimalt, og vi får snakka med hver enkelt, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen.

"Stortinget har nylig vedtatt 18 forslag som skal begrense innvandringa. Det er nødvendig å balansere disse tiltakene med tiltak som kan understøtte dem som allerede er her."

Han får mye skryt for initiativet sitt til en akademisk dugnad. Målet er å kunne tilby flyktninger som har avbrutt utdanninga si, videre studier her.

– Tiltaket til universitetet er utrolig positivt. Selv om dette ikke når ut til de største volumene helt enda, sender det ut et viktig signal. Det er å bidra aktivt til integrering, å gi folk en mulighet til å få fullført utdanninga si, sier Joachim Gümüs Kallevig, seksjonssjef for informasjon i avdeling for utenlandsk utdanning i NOKUT.

Ottersen understreker at dugnaden ikke bare gjelder syriske flyktninger.

– Det er viktig å huske på at det foregår mange flyktningkriser i verden, det er ikke bare syrere som kommer. Vårt tilbud er for alle, uavhengig av nasjonalitet, sier han.

Tre institusjoner deltar

Informasjonsmøtet UiO arrangerer tirsdag, arrangeres i samarbeid med HiOA og NMBU. For å sørge for at flest mulig skal vite om møtet, har universitetet gått bredt ut.

– Karl Norli ved HiOA har besøkt asylmottak i Oslo, i tillegg har vi vært i kontakt med voksenopplæringa, moskeer, Refugees Welcome to Norway, Flyktninghjelpa, SAIH, Norsk Organisasjon for Asylsøkere, Røde Kors… Vi har nådd ut til de fleste relevante organisasjoner og aktører, sier seniorrådgiver Anna Kolberg Buverud ved  Seksjon for forsknings-, utdanningsstøtte og internasjonalisering

Rektor Ottersen påpeker at de også har vært ute i flere medier for å snakke om dugnaden. Ifølge ham har interessen for dugnaden vært stor, også internasjonalt.

– Den kjente migrasjonsforskeren Paul Collier skrøt av dette initiativet da han holdt foredrag om flyktningsituasjonen på universitetet. Han sa det var noe av det beste vi kunne gjøre, sier Ottersen.

Collier holdt foredrag om migrasjon tirsdag 24. november, som en del av UiOs forelesningsserie "På flukt". Serien er også en del av den akademiske dugnaden.

100 frivillige studenter

Etter informasjonsmøtet vil det arrangeres et Studentforum. Målet er at det skal være en møteplass for UiO-studenter, flyktninger og asylsøkere, både faglig og sosialt. Interessen blant UiO-studentene for å stille opp på dette forumet, har vært stor.

– Da vi åpna for påmelding til Studentforumet, meldte 100 studenter seg som frivillige i løpet av kort tid, så vi måtte rett og slett stenge påmeldinga etter få dager. Det sier noe om interessen. Det er også noen som har meldt seg i ettertid, og som stiller på selve dagen, sier Buverud.

Ottersen berømmer studentene som har meldt seg.

– Vi er svært glade for interessen og engasjementet her. Det tyder på at dugnaden har en stor framtid, og er forankra i studentmassen. Å ha så mange interesserte studenter er også optimalt fordi vi trenger direkte kontakt med den enkelte flyktning, sier han.

Et langvarig prosjekt

75 stykker er en del, men i utgangspunktet tenkte universitetet seg et større møte. Planen var å ha møtet i det store auditoriet i Georg Sverdrups hus, men møtet er nå flytta til Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes' hus.

– Skulle vi hatt 400 stykker på dette møtet, måtte vi ha hatt en lengre tidshorisont. 75 er et bra antall med tanke på hvor kort tid vi har hatt på å få det i gang, sier Buverud.

Planen til universitetet er at dette vil bli et langvarig prosjekt. Det er mange asylsøkere med høyere utdanning der ute, spesielt fra Syria. Hvor mange, vet ingen.

– Det vi vet, er hvor mange som hadde postsekundær utdanning før krigen begynte, i 2011. Syria har hatt et oppegående utdanningssystem, og rundt en fjerdedel av befolkninga (25,4 prosent) har hatt postsekundær utdanning, sier Kallevig, og legger til:

– At en fjerdedel av syrerne i 2011 hadde postsekundær utdanning, betyr ikke at en fjerdedel av flyktningene hit har det. Vi vet at det ofte er de bedrestilte som har utdanning. Dersom det hovedsakelig er de som har flyktet, så har nok flere enn en fjerdedel høyere utdanning. Men hvis de med høyest utdanning har dratt andre steder, og de dårligere stilte kommer som asylsøkere, kan tallet være lavere. Derfor er det umulig å si noe om kompetansebildet med mindre dette kartlegges tidlig.

Vil plassere "flyktningstudenter" ved utdanningsinstitusjoner

Den tidlige kartlegginga er noe NOKUT er svært opptatt av. Kallevig sier prosjekter som UiOs dugnad er avhengige av at asylsøkerne det gjelder, blir bosatt i nærheten av utdanningsinstitusjonene.

– Det er et problem i dag at kartlegging av kompetanse skjer for seint. Jeg har selv jobba ved Universitetet i Stavanger, og der hadde vi en student som var asylsøker. Problemet var at mottaket hennes lå langt unna, og da var det mange praktiske ting å tenke på. Hadde hun krav på studentbolig? Hvem skulle dekke kostnader for reise? Det er en hel runddans. Derfor er vi opptatt av at kompetansekartlegginga av flyktninger må skje på tidligst mulig tidspunkt, sier Kallevig.

NOKUT er i dialog med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) og Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet om å få igang kartlegginga på et tidligst mulig tidspunkt.

– Det er nå en bevegelse for å få i gang en slik tidlig kartlegging. Det er et helt konkret arbeid, vi håper å komme i gang med en pilot allerede i januar, der vi kartlegger tidlig og samarbeider om å få plassert dem med studiekompetanse nær studiested. Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet er involvert, og setter av noen millioner til dette arbeidet, sier Kallevig.

Ottersen: – Myndighetene må på banen

Ottersen setter pris på at myndighetene er så velvillig innstilt til denne dugnaden, men påpeker likevel at de ikke har bevilget penger til flere studieplasser i situasjonen landet står oppe i.

– Det har kommet noen få ekstra studieplasser i den siste budsjettavtalen, men ingenting som monner. Det vil si at vi må gjennomføre dette innenfor de rammene vi har, og med det antallet studieplasser vi har, på toppen av vår ordinære aktivitet. Dette er en dugnad i ordets rette forstand, sier Ottersen.

"Vårt tilbud er for alle, uavhengig av nasjonalitet."

Selv om han er innstilt på at dugnaden er et langsiktig arbeid, etterlyser han midler fra staten.

– På et eller annet tidspunkt må myndighetene gå inn her. Ingen dugnad varer evig. Myndighetene kan bevilge ekstra midler til studieplasser, sier han.

Ottersen mener dugnaden fungerer som et integreringstiltak i praksis.

– Stortinget har nylig vedtatt 18 forslag som skal begrense innvandringa. Det er nødvendig å balansere disse tiltakene med tiltak som kan understøtte dem som allerede er her, med lovlig opphold. Den akademiske dugnaden er en vinn-vinn-situasjon for alle. Det vil også være en fantastisk hjelp for hjemlandet at de flyktningene som returnerer etter krigen, har med seg en god utdannelse, sier han.

Av Jenny Dahl Bakken
Publisert 30. nov. 2015 15:50 - Sist endra 30. nov. 2015 16:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere