Nye lærerkrav får trolig liten effekt for UiO

I sommer vedtok Stortinget at kompetansekrav for lærere i basisfagene (norsk, engelsk og matematikk) – 30 studiepoeng i faget for lærere i grunnskolen og 60 for lærere i videregående skole – skulle gjelde alle lærere, ikke bare nyutdannede. Det betyr at kravene ville omfatte alle lærere i norsk skole. Kravene skal oppfylles innen 10 år, noe som legger opp til en massiv videreutdanning av norske lærere.

Dermed påvirkes også institusjoner innenfor høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet ønsker gjennom sitt videreutdanningsprosjekt "Kompetanse for kvalitet" å videreutdanne ca. 5000 i året.

– Gjennom denne ordningen kan lærere få et stipend for å gjennomføre videreutdanning eller frigjøres fra en viss andel av stillingen sin for å studere. Staten dekker en andel av vikarutgiftene. Norsk, engelsk og matematikk prioriteres i søknadsbehandlingen, sier statssekretær Birgitte Jordahl i departementet.

Hovedsakelig høyskolekurs

Ifølge Kunnskapsdepartementet (KD) er det i dag 38 000 som underviser i norsk, engelsk eller matte, men KD understreker at de kun har lagt sammen antall undervisere i disse fagene. Det kan altså hende at enkeltlærere er telt flere ganger dersom de underviser i flere av fagene.

Selv om det finnes studier på UiO i alle disse fagene, foregår mesteparten av videreutdanninga av lærere i Oslo på høyskolen. 171 lærere tar videreutdanning ved HiOA dette skoleåret, bare 12 ved UiO. Her er det uoppfylte videreutdanningskurs.

– Vi har åpnet for 2 grupper i matematikk i året, hver på 30 lærere. Vi har altså en øvre grense på 60 lærere i året, men så langt har dette ikke blitt fylt opp, sier professor og studiedekan Solveig Kristensen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat).

Hovedgrunnen til dette er trolig at kurset ligger på et høyere nivå (nivå 2) enn det som kreves for å oppfylle antallet studiepoeng myndighetene krever.

Fakultetet forventer dermed heller ikke noen økning i antallet deltakere de kommende årene, til tross for de nye kravene. Videreutdanninga er et supplement til fakultetets ordinære studietilbud, og går dermed ikke ut over de ordinære studentene.

Søker som vanlig student

Det humanistiske fakultet (HF) er ikke en del av Kompetanse for kvalitet-prosjektet. Lærere som ønsker videreutdanning innenfor deres fagområder, må dermed gå gjennom de ordinære studietilbudene, som en av de 16 årsenhetene (som oftest med fokus på språk, noen er også innenfor historie).

– Lærere som ønsker å ta en årsenhet, søker seg inn på studiet gjennom Samordna opptak og konkurrerer om plassen på linje med andre søkere, sier visedekan Eirik Welo ved fakultetet.

Ellers utdanner fakultetet nye lærere gjennom deltakelse i lektorprogrammet og gjennom studenter hos dem som etter endt utdanning tar PPU-utdanninga for å bli kvalifisert. I lektorprogrammet får studentene antallet studiepoeng som blir krevd.