Oppsparte midler øremerkes til fri forskning og innkjøp av litteratur

Universitetsstyrerepresentant Kristian Gundersen presenterte allerede i mars 2014 et notat for Universitetsstyret hvor han uttrykte sterk bekymring for vilkårene for vitenskapelig ansatte som forskere på temaer utenfor de strategiske satsingsområdene.

"Det er i dag neppe mulig over tid å drive en mindre, uavhengig forskningsgruppe med egne ideer ved UiO dersom man faller utenfor ulike politiske og strategiske satsinger. Dette gjelder kanskje særlig de mindre miljøene", hevdet Gundersen i notatet med tittelen «Fri forskning – hvem har ansvaret?».

Miljøer som ikke når helt opp

Å gi en forskningsbevilgning til grupper som oppnår glimrende evalueringer ved søknad om FRIPRO-midler eller ved søknad om midler fra EU, men ikke når helt opp, var en av løsningene Gundersen foreslo i dette notatet. Her tok han også til orde for en større grad av fagdimensjonering. Flere institutter er på vei inn i en situasjon der det ordinære budsjettet ikke engang dekker fast lønn, hevdet representanten for de faste vitenskapelige tilsatte.

Sammen med universitetsstyrerepresentant Karin Widerberg la Gundersen i juni fram et nytt notat for styret med tittelen "Forslag om frie midler for forskning i budsjettet". På bakgrunn av dette forslaget vedtok styret høsten 2014 at ulike alternativer for fordeling av midler til fri forskning skulle behandles som en del av fordelingsprosessen i budsjettet for 2016.

Da universitetsledelsen i juni 2015 presenterte budsjettforslaget for 2016. var imidlertid en ekstra avsetning til fri forskning ikke kommet med på listen over prioriterte tiltak.  

Misvisende betegnelse

Det ble etter sterkt påtrykk fra flere styremedlemmer besluttet at et forslag om fri forskning som et eget satsingsområde skulle utarbeides og legges fram for styret i oktober. Forslaget skulle ifølge vedtaket sees i sammenheng med omfordeling av frigjorte lønnsmidler for 2015.  

I papirene til styremøtet 20. oktober karakteriserte imidlertid universitetsledelsen betegnelsen frigjorte lønnsmidler som misvisende.

Det dreier seg om 45 millioner i samlede besparelser. «Disse midlene er en del av de respektive enheters fordelte rammer for 2015, og besparelsene ligger som en del av fakultetene og tilsvarende enheters ubrukte midler», opplyste universitetsledelsen. I dette notatet gjorde universitetsledelsen også rede for hvorfor forslaget om en egen avsetning til fri forskning ikke ble prioritert i fordelingen for 2016.

Universitetsdirektøren beklaget

Universitetsdirektøren innledet styremøtet 20. oktober med å beklage at en slik begrunnelse ikke ble presentert på møtet i juni.

Hun fortalte at den viktigste årsaken til at universitetsledelsen ikke ønsket å prioritere en avsetning til fri forskning, var de betydelige kostnadene dette vil medføre. Dette gjaldt ikke minst forslaget om tildeling av midler til forskere som ikke når opp i konkurransen om FRIPRO og EU-midler, til tross for høye skår i evalueringer.

Universitetsdirektøren påpekte i sitt innlegg at fri forskning handler om mer enn driftsmidler. Det er heller ikke ifølge universitetsledelsen, dekning for å hevde at de finansielle vilkårene for den frie forskning er blitt svekket de siste årene.

Advarte mot vedtak i strid med rammemodellen

Universitetsdirektøren fikk støtte av rektor Ole Petter Ottersen, som også understreket betydningen av å styre i overensstemmelse med universitetets budsjettmodell basert på rammestyring og nærhet.

Han oppfordret derfor styremedlemmene om å slutte opp om ledelsens opprinnelige vedtaksforslag (V-SAK 5) som innebar at fakultetene skulle få beholde lønnsbesparelsene beregnet til 45 mill. kr i sine rammer, men med føringer om at det skulle sikres et minstenivå i driftsmidler per vitenskapelig ansatt.

I ledelsens vedtaksforslag lå også en føring om at fakultetene skulle bidra til finansiering av mediekjøp og faglitteratur, med bakgrunn i kostnadsøkningene som svekkelsene i den norske kronekursen har påført Universitetsbiblioteket.

Godtok ikke begrunnelsen

Kristian Gundersen og Ole Petter Ottersen framstod som sterke motpoler i diskusjonene før den endelige avstemningen 20. oktober.

Gundersen godtok ikke den tekniske begrunnelsen for at det opprinnelige vedtaksforslaget ikke lot seg gjennomføre. Et av eksemplene han viste til, gjaldt de anslåtte kostnadene ved å belønne forskere som oppnår høy poengsum, men likevel ikke når helt til topps i konkurransen om midler.

– Det dreier seg om 90 millioner over tre år. Dette er overkommelig, mente Gundersen.

Han stilte seg også avvisende til Ottersens argumenter mot å frata dekanene råderetten over de innsparte lønnsmidlene.

– Det er galt å trekke fram nærhetsmodellen i denne sammenhengen, mente Gundersen, som også argumenterte sterkt mot universitetsledelsens utsagn om at den frie forskningen ikke er blitt svekket de senere årene.

Advarte mot kontrastering

Ole Petter Ottersen advarte på sin side mot en kontrastering mellom fri forskning og de tre satsingsområdene livsvitenskap, den nordiske modellen og energi.

– De tre satsingsprogrammene vil gjennom interdisiplinaritet gi en boost til fri forskning, hevdet Ottersen, som argumenterte for at universitetets totale aktivitet i det store og hele er drevet inn mot fri forskning.

Representant for de midlertidige vitenskapelige tilsatte, Sofie A. E. Høgestøl og studentrepresentanten Heidi Bang etterlyste en diskusjon om bruken av de oppsparte midlene. Høgestøl viste til et tidligere forslag om å bruke pengene til å sikre styret et større strategisk spillerom, mens Bang trakk fram studentenes forslag om å bruke pengene til etablering av et læringssenter i Georg Sverdrups hus. Å øremerke pengene til vedlikehold, var også et forslag som ble gjenopptatt på møtet 20. oktober.  

Forslag om å bruke pengene til disse ulike formålene ble nedstemt. Det ble også universitetsledelsens opprinnelige vedtaksforslag.

I det endelige vedtaket ble ordet føring erstattet med øremerking. Det vil si at fakultetene i prinsippet beholder råderetten over de oppsparte lønnsmidlene, men må bruke pengene til forskning utenfor de etablerte, strategiske satsingsprogrammene.

Universitetsbiblioteket unngår kutt

En del av de oppsparte midlene skal også overføres til Universitetsbiblioteket. Hvor stor andel av pengene dette gjelder ble ikke presisert i vedtaket.

– Vi har fått to millioner ekstra på budsjettet for 2016, og vi trenger ytterligere tolv millioner.  Økonomiavdelingen er i ferd med å kvalitetssikre beløpet, og vi har fått beskjed om at vi ikke skal si opp noe, forteller sjef for Universitetsbiblioteket Bente R. Andreassen, og sikter til abonnementer på tidsskrifter og databaser.

Hun har et godt håp om at situasjonen nå vil løse seg for biblioteket, som er blitt hardt rammet av svekkelsene i den norske kronekursen.

Klart signal til fakultetene

– Styret har med dette vedtaket gitt et klart signal om at vi forventer at de oppsparte midlene skal brukes til å støtte opp om fri forskning, dvs. forskning med tematikk bestemt av den enkelte fast vitenskapelige tilsatte, uttalte Kristian Gundersen etter møtet i Universitetsstyret.

Dekanene hadde ifølge universitetsledelsen på forhånd gitt uttrykk for at en inndragning av midler ikke er i samsvar med nærhetsmodellen og rammestyringsprinsippet og at dette ville bidra til å redusere deres forutsigbarhet og tillit til rammestyringen.

Dekan på Det humanistiske fakultet Arne Bugge Amundsen ønsket overfor Uniforum ikke å gi en nærmere kommentar til vedtaket om at fakultetene skal bruke oppsparte midler til fri forskning.  

– Vi forholder oss lojalt til styrets vedtak, og vil fortolke dette på best mulig måte, uttaler han.

Utfordrer universitetets budsjettmodell

– Jeg synes vi kom fram til et fullt ut akseptabelt vedtak. Jeg er glad for at vi får en ytterligere styrking av den frie forskningen, kommenterer rektor Ole Petter Ottersen til Uniforum.

– Du ønsket i utgangspunktet ikke å øremerke pengene, og vedtaket kom etter en lang og til tider følelsesladet debatt. Forventet du en så intens debatt om dette vedtaket.

– At debatten ble så intens, handler om at vi berørte viktige spørsmål som hvordan universitetet skal styres og hva som er definisjonen på fri forskning. Denne saken utfordrer budsjettmodellen vår, som jeg sa klart og tydelig fra om til styret .

Ottersen kan ikke gi noe klart svar på hvor stor andel av pengene som skal gå til Universitetsbiblioteket, men forsikrer at dette er noe hele institusjonen er opptatt av.

– Universitetsbiblioteket er kommet i et uføre som skyldes både en sterk prisstigning og valutasituasjonen. Her er vi innstilt på å få til et spleiselag. Er det noe som er avgjørende for fri forskning, er det tilgang til medier og litteratur, sier han.

Les også: Krisestemning på Universitetsbiblioteket