Universitetet i Bergen best på tilslag i EU

Universitetet i Oslo høster mest penger til flest prosjekter, men Universitetet i Bergen har best gjennomslag i EU-programmet Horisont 2020. Høgskolen i Oslo og Akershus er klart best blant høgskolene.

BEST I EU-KLASSEN: UiO får mest penger fra EU-programmet Horisont 2020, mens UiB får best gjennomslag. Bygningen er EU-rådets hovedkvarter i Brussel. (Arkivfoto)

Foto: Martin Toft

Tirsdag 8. september legger Norges forskningsråd fram nye tall for Norges gjennomslag i det nye EU-programmet Horisont 2020 (H2020). 

Fakta:

Fordelingen i Norge

Navn Antall delt. Beløp Antall koord.
UiO 16 13,1 8
UiB 15 11,3 6
NTNU 14 6,7 5
UiT 6 1,8 2
HiOA 3 1,4 3
HF/OUS 3 1,8  
NMBU 2 3,0 2
HF/Bergen 1 0,3  
HiG 1 0,3  
HiH 1 0,1  
HiSF 1 0,3  
BI 1 0,2  
UiA 1 0,8  
UiS 1 1,5  
Sum 66 42,5 26

Kilde: Norges forskninsgråd

 

Horisont 2020

Horisont 2020 er det største av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer noensinne.

Programmet har nesten 80 milliarder euro til finansiering av prosjekter over 7 år (2014 til 2020).

Kilde: EU-kommisjonen

  

Universitetene og høgskolene har mottatt rundt 30 prosent av den norske EU-støtten i H2020. Næringslivet skal etter det forhåndsprognosene viser ha gjort det bra i denne omgangen.

Selv om Universitetet i Oslo (UiO) deltar i klart flest søknader fra universitets- og høgskolesektoren har de like mange innstilte prosjekter som Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU i Trondheim, melder Khrono.

Bergen best gjennomslag

Målt i forhold til antall søknader og hvor mange av disse som faktisk har fått penger har UiB lyktes best blant universitetene så langt, skriver Forskningsrådet i en forhåndspresentasjon av tallene.

Bergen har innhentet mest EU-midler i sektoren, sammen med Universitetet i Oslo (UiO).

Anne Christine Johannessen er viserektor for internasjonalisering ved UiB. Hun forteller at de er veldig godt fornøyd med tallene i Bergen.

— Dette er gledelige tall for oss. Det har vært en bevisst og målrettet mobilisering fra UiB sin side, både fra forskningsadministrativ avdeling og fra fakultetene, sier Johannessen.

Hun legger til:

— Vi har lagt stor vekt på å profesjonalisere det administrative støtteapparatet rundt søknadsskrivingen og gi direkte hjelp til de forskerne som har ønsket å søke om EU-midler.

Mest til universitetene

44 millioner euro er tildelt norske aktører fra universiteter og høgskoler fra H2020, det aller meste til universitetene, rundt 43 millioner euro.

Over halvparten av universitetenes midler er hentet fra programmene for grensesprengende forskning (ERC) og for forskerkarriere og forskermobilitet (MSCA), deretter er det innenfor henholdsvis helse og sikkerhet de har mottatt mest.

Av Forskningsrådets tall går det fram at åtte prosjekter, rundt ni prosent, eller en av ti søknader, av høgskolenes søknader (både private og offentlige), er innstilte for finansiering. De fleste prosjektene er innenfor programmet Europa i endring. Og halvparten av høgskolene som er søkt er offentlige høgskoler. 

HiOA markerer seg

Høgskolene er tildelt litt over 2 mill. euro så langt, hvorav Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har mottatt 1,4 millioner av dette, heter det i innspillene fra Forskningsrådet.

Prorektor for forskning, Morten Irgens (bildet over) er veldig fornøyd med utviklingen for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

— Vi er på vei til å ta den plassen vi skal ha som det tredje største universitet i Norge. Vi har vektlagt forskningsstøtte som kvalitetsdrivende faktor og begynner å se noen resultater, fortsetter Irgens og poengterer:

— HiOA har nå 3 prosjekter gående innen Horisont 2020, 9 gående fra det gamle rammeprogrammet (FP7) og et tyvetalls andre internasjonale prosjekter.

Les også: 2,5 mill euro til HiOA

Sterkere med

Universitets- og høgskolesektorens andel av de norske deltakelsene i søknadene har økt fra 33 prosent i FP7 (7 th Framework Programme for Research and Technological Development) til 39 prosent i H2020.

Alle de norske universitetene har deltatt i søknader til Horisont 2020, mens 23 ulike høgskoler har mobilisert. Vel halvparten av disse høgskolene er statlige.

UH-sektoren samarbeider omtrent like ofte med norske institutter som med norske bedrifter, dvs. i rundt 10-11 prosent av sine søknader.

Fremragende område

Aktørene i universitets- og høgskolesektorens representasjon er sterkest i programmene innenfor fremragende forskning.

De har hele 86 prosent av de norske deltakelsene i søknadene til ERC-programmet og 73 prosent i MSCA-programmet. For øvrig er denne sektorens representasjon sterkest i helseprogrammet, programmet for mat, hav og bioøkonomi og i IKT-programmet.

Av de 12 ERC-prosjektene vi har fått resultater for så langt, deltar UiO i fem og UiB i tre.

 

       

 

Emneord: Forskning, Økonomi, EU Av Eva Tønnessen og Hege Larsen i Khrono
Publisert 8. sep. 2015 10:35 - Sist endra 8. sep. 2015 10:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere