Prisvinner Erik Fosse: En kirurg utenfor boksen

Det er med blanda følelser Erik Fosse mottar universitetets innovasjonspris. Han er glad, men fokuset på hans person gjør ham også litt ubekvem. – For meg handler innovasjon først og fremst om teamarbeid, sier han.

 

GRÜNDER PÅ FLERE FELT: Erik Fosse (født 2. desember 1950) er professor II ved Universitetet i Oslo, leder av Intervensjonssenteret på Rikshospitalet og president i hjelpeorganisasjonen NORWAC.

Foto: Ola Sæther

Folk flest husker Erik Fosse best for innsatsen han gjorde på Gaza sammen med Mads Gilbert etter Israels bombing i 2008–2009.

Fritt Ord-prisen han fikk sammen med Gilbert for øyevitneskildringene på Gaza, er en av mange priser Erik Fosse har fått for sitt medisinske og humanitære engasjement i Midt-Østen og på Balkan.

Det er imidlertid første gang Fosse mottar en pris for arbeidet ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. På universitetets årsfest 2. september vil han bli tildelt Universitetets innovasjonspris.

Pioner

Erik Fosse har alltid vært tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. Som kirurg var Fosse den første i Norge som tok i bruk kikkhullskirurgi ved operasjoner i brysthulen, såkalt thorakoskopisk kirurgi.

Avansert bildeteknologi i kirurgisk behandling er et sentralt arbeidsfelt for Intervensjonssenteret som Fosse har ledet siden starten i 1996. Blant forskningsområdene ved senteret er MR-, CT- og ultralydledet kirurgi, robot-, simulator- og sensorteknologi, datahåndtering og kommunikasjonsteknologi.

Det mest oppsiktsvekkende ved senteret, ifølge Fosse, er imidlertid organisasjonsformen som utfordrer konvensjonelle organisasjonsmønstre i norsk helsevesen.

Lite respekt for det bestående

Det var legen og medisinprofessoren Frode Lærum som tidlig på 90-tallet kom opp med ideen om et tverrfaglig intervensjonssenter hvor forskningsmiljøer og gründere skulle kunne utvikle og teste ut ny medisinsk teknologi og nye behandlingsformer innenfor trygge og kontrollerte rammer.

At Erik Fosse ble tilbudt lederstillingen, handler ifølge Lærum, først og fremst om Fosses evne til å tenke annerledes.

– I tillegg til at Erik hadde vist at han absolutt er kreativ, hadde han også vist at han er i stand til å tenke utenfor boksen. I norsk medisin er det uvanlig, hevder Lærum.

– Erik Fosse hadde relativt lite respekt for det bestående, i positiv forstand. Jeg opplevde ham dessuten som behagelig å samarbeide med. Som leder har han også bevist at han har den handlekraften som trengs for å skape noe nytt, konstaterer Lærum.

Morsomt eksperiment

Erik Fosse omtaler opprettelsen av Intervensjonssenteret som et morsomt eksperiment.

– Mens det vanlige på norske sykehus er organisering basert på disipliner, går vi inn for å bryte ned stengslene ikke bare mellom de medisinske disiplinene, men også mellom de ulike aktørene og fagfeltene.

Vår styrke er at mennesker med forskjellig bakgrunn og kompetanse jobber sammen om å løse problemer, understreker han.

Ved Intervensjonssenteret arbeider medisinere side om side med ingeniører, informatikere, fysikere og matematikere. De ansatte kommer fra tjue nasjoner, og senteret samarbeider med nasjonale og internasjonale partnere innenfor akademia, helsevesen og industri.

Måler hjertets slagkraft

Selv har Fosse siden senteret ble opprettet utviklet ti idéer som er sendt til universitetets innovasjonsselskap Inven2.  To av disse patentene danner grunnlaget for selskapet Cardiacs AS, hvor Fosse er daglig leder.

Målsettingen er å utvikle sensorer som registrerer hjertets slagkraft. Ideen fikk han da han for femten år siden observerte hvordan robotingeniør Ole Jacob Elle styrte en robotarm ved å vri på hodet. Oppe på hodet hadde Elle plassert et akselerometer, et instrument som måler endringer i akselerasjon. Det er akselerometre som får kollisjonsputer i biler til å løse seg ut og skjermbildet på smarttelefoner til å veksle mellom stående og liggende når du vender på telefonen.

– Etter hjerteoperasjoner kobler vi midlertidige pacemakertråder inn i hjertet for å kunne stimulere hjerterytmen. Kobler vi et akselerometer til en av trådene, vil vi også kunne måle hjertets slagkraft, forklarer Fosse.

Lang vei fra idé til produkt

Cardiacs er i disse dager i forhandlinger med elektronikkfirmaet Bosch om utvikling av slike sensorer til behandling av hjertepasienter. Lykkes selskapet, er potensialet for økonomisk gevinst stort, men for Fosse er dette i seg selv ingen drivkraft.

– De fleste leger tenker ikke kommersielt, hevder han.

– Det er viktig å ha rutiner og redskaper, slik at man kan beskytte idéer og eiendomsretten til problemstillinger, understreker han.

I neste omgang handler det om å skaffe penger til å videreutvikle idéen. Cardiacs opererer med midler fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og EU.

Først når idéen er kommet til produksjonsstadiet, er det som regel mulig og hensiktsmessig å trekke inn private investorer.

– Veien fra idé til markedsføring er ofte uhyre lang, påpeker Fosse.

Blant prosjektene han er mest stolt av, er også et dataprogram som oversetter medisinsk terminologi til forståelig norsk. Kunnskapsforlaget har kjøpt idéen og samarbeider med selskapet DIPS ASA om implementering.

Humanitær gründer

Ved siden av arbeidet på Intervensjonssenteret er Erik Fosse president i hjelpeorganisasjonen Norwegian Aid Committee (NORWAC), som arbeider med helserelaterte spørsmål i Midt-Østen og på Balkan. Med et årlig budsjett på rundt 100 millioner kroner er NORWAC blant Norges største humanitære organisasjoner.

NORWAC har siden etableringen tidlig på 80-tallet, vært Fosses hjertebarn.

– Vi har bygd opp NORWAC som et alternativ til de store humanitære organisasjonene i Midt-Østen. Utgangspunktet er at du ikke kan oppnå en god, langsiktig effekt uten en inngående kjennskap til det politiske og kulturelle landskapet i landene du skal arbeide i.  NORWAC har derfor i motsetning til de internasjonale hjelpeorganisasjonene, valgt å samarbeide med de lokale helsemyndighetene, som i dag er kontrollert av Hamas, om etablering og utvikling av helseinstitusjoner i Gaza.

Skal du oppnå forbedring på lang sikt, er samarbeid med de lokale myndighetene en forutsetning, mener han.

Med enkle midler

Fosses Midt-Østen-engasjement ble vekt da han arbeidet for FN på 70-tallet. Siden har han reist ned utallige ganger for å arbeide som kirurg, holde kurs og for på andre måter å bidra til å utvikle helsevesenet i landene hvor NORWAC er representert.

Som lege i krigssituasjoner har han flere ganger fått erfare at oppfinnsomhet og kreativitet ikke nødvendigvis handler om avansert teknologi. I ekstreme situasjoner må du bruke det du har for hånden.


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Emneord: Medisin, UiOs priser Av Grethe Tidemann
Publisert 31. aug. 2015 05:00 - Sist endra 31. aug. 2015 10:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere