Veien til professor. UiO ønsker kontroll over opprykksprosessen.

– UiO ser det som en fordel at vi i tillegg til minimumskravene kan fastsette egne stillingskrav, uttaler prorektor Ragnhild Hennum.

FRYKTER IKKE NIVÅFORSKJELLER: – Hovedambisjonen vår er å utvikle UiO til et internasjonalt toppuniversitet. Vi ønsker samarbeid og mobilitet som bidrar til å føre oss i den retningen, uttaler prorektor Ragnhild Hennum.

Foto: Ola Sæther

I dag må en institusjon gi opprykk til høyere stillingsnivå til egne ansatte som er blitt tilkjent kompetanse ved søknad på utlyst stilling ved andre institusjoner. Dette har ifølge departementet ført til at mange søknader ikke er reelle og svekket moderinstitusjonens muligheter til å ivareta ønsket standard. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å endre forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger slik at opprykk bare kan gis når kompetansevurderingen er foretatt av en bedømmingskomité institusjonen selv har oppnevnt eller godkjent.

Høringsfristen for endringer i forskriften gikk ut 29. april. Prorektor ved Universitetet i Oslo Raghild Hennum forteller til Uniforum at universitetet i hovedsak er positiv til de foreslåtte endringene.

– Norge har pga. opprykksordningen en større andel personer på høyeste stillingsnivå enn de fleste av våre internasjonale samarbeidspartnere. Er det for lett å bli professor i Norge? 

– Nei, det mener vi ikke, svarer Hennum.

– UiO er opptatt av at opprykksordningen til universitetets høyest rangerte vitenskapelige stilling skal være begrunnet i en bedømmelse basert på søkerens dokumenterte, vitenskapelige kompetanse, presiserer hun.

Fagforeningene Forskerforbundet, NTL og Tekna er i motsetning til UiO-ledelsen kritiske til forslaget om at ansatte ikke lenger skal kunne søke opprykk etter ekstern kompetansevurdering.

Når alle som ønsker opprykk innen et fagområde, ikke lenger kan benytte muligheten som ligger i en stillingsutlysning, tvinges alle til å søke egen institusjon om opprykk. Resultatet kan like gjerne være at det blir behov for flere sakkyndige komiteer, mener Forskerforbundet og NTL, som i sine høringssvar framhever at bedømmelsen av vitenskapelig kompetanse alltid vil ha et element av subjektivitet. I verste fall kan forslaget føre til at enkeltpersoner som er kommet i konflikt med andre i eget fagmiljø, bevisst blir holdt tilbake fra opprykk ved at innflytelsesrike personer ved egen institusjon øver kontroll over interne opprykk, mener fagforeningene.

Ser ikke faremomentet

Prorektor Ragnhild Hennum deler ikke fagforeningenes bekymring for at personer skal bli holdt tilbake.

– Vi ser ikke dette faremomentet. Bedømmelseskomiteen skal bestå av minst tre personer, og kun ett av medlemmene kan være fra søkerens egen institusjon, påpeker hun.

Universitetet i Oslo støtter også regjeringens forslag om å gi institusjonene mulighet til å heve stillingskravene utover de generelle minstekravene, mens fagforeningene er kritiske.

En professor skal være en professor, uansett hvilket lærested vedkommende jobber ved, slår NTL fast.

Forslaget betyr at dagens nasjonale, felles stillingsstruktur forsvinner til fordel for lokale stillingsstrukturer, hevder Forskerforbundet, som i likhet med NTL ser en rekke negative konsekvenser av dette endringsforslaget. Det vil bli vanskeligere å etablere faglige standarder på tvers av institusjoner, og det vil utvikle seg nivåforskjeller mellom institusjonene, til hinder for samarbeid og mobilitet.

Frykter ikke nivåforskjeller

– Er du enig i at ulike krav ved ulike institusjoner vil kunne føre til at det utvikler seg nivåforskjeller mellom institusjonene til hinder for samarbeid og mobilitet?

– Hovedambisjonen til UiOs strategi 2020 er å utvikle UiO til et internasjonalt toppuniversitet, hvor forskning, utdanning og formidling og innovasjon skal virke sammen på sitt beste. Vi ønsker samarbeid og mobilitet som bidrar til å føre oss i denne retningen, og kan ikke se at kravene som er satt, er til hinder for dette, svarer Ragnhild Hennum.

Regjerningens forslag til endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger:

* Opprykk til høyere stillingsnivå kan bare gis på bakgrunn av kompetansevurdering fra en bedømmingskomité institusjonen selv har oppnevnt eller godkjent.

* Bestemmelsen om at det ved kunngjøring av ledig stilling på lavere nivå enn førsteamanuensis og førstelektor skal opplyses om at det er adgang til å søke om opprykk til førsteamanuensis og førstelektor, oppheves.

* Institusjonen/avdelingen kan fastsette generelle stillingskrav til de enkelte stillingstypene utover minimumskravene i forskriftens § 1-2 til § 1-7.

* Overgangsordninger mellom de to karriereveiene oppheves.

* Ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer må ha tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling og ha minst halv stilling for å kunne søke om opprykk til førstelektor eller førsteamanuensis.

* I bedømmingskomiteer ved opprykk kan ikke medlem fra egen institusjon inneha lederverve

Ønsker krav tilpasset fagmiljø

– Vil det ikke være en fordel om kravene er identiske ved alle institusjoner, dvs. at en professor er en professor i hele Norge?

– Det eksisterer allerede et regelverk som stiller krav til hvilken minimumskompetanse en professor i Norge skal ha. Slik sett foreligger det en standard for professorkompetansen. UiO ser det som en større fordel av vi i tillegg kan fastsette egne, generelle stillingskrav som er tilpasset det enkelte fagmiljø og vår institusjon. Denne muligheten vil bedre kunne legge til rette for økt kvalitet i norsk forskning.

Fagforeninger tar i sine høringssvar til regjeringen til orde for en tydeligere nasjonal standard for kvalifikasjonskravene til de ulike stillingsnivåene og for like krav ved tilsetting og opprykk.

I dag er det for stort sprik mellom institusjonene i hvordan minstekravene operasjonaliseres, og for stor forskjell på kravene for å bli tilsatt versus få opprykk til en og samme stilling. Samtidig er det lettere å bli tilsatt enn å få opprykk, ved at det kreves enstemmighet i kommisjonsvurderingen ved opprykk, mens det kun kreves flertall ved tilsetting, påpeker fagforeningene. Som mener tydeligere minstekrav vil sikre det nasjonale nivået og samtidig redusere antallet ikke-reelle søkere til utlyste stillinger.

– Fagforeningene ønsker tydelige, nasjonale kvalifikasjonskrav og like krav ved tilsetting og opprykk. Vil det i så fall spille noen rolle om en person får opprykk etter ekstern eller intern bedømming?

– Dagens regelverk har ikke en slik tilnærming, og den nye forskriften legger heller ikke opp til en slik ordning. Det er derfor ikke hensiktsmessig å gå inn i en vurdering av dette spørsmålet, kommenterer Ragnhild Hennum.

Til åremålsstillinger og fast ansatte

Ved utlysning av ledige stillinger på lavere nivåer skal det i dag opplyses om adgang til å søke opprykk til førsteamanuensis og førstelektor. Også denne bestemmelsen ønsker regjeringen å oppheve, og vil i stedet kreve at amanuenser, høgskolelektorer og universitetslektorer må ha tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling og ha minst halv stilling for å kunne søke om opprykk til førstelektor eller førsteamanuensis.

Ingen av disse stillingene er naturlige åremålsstillinger, hevder fagforeningene og viser til at dette er stillinger som gjerne brukes til vikariater og andre hjemler for midlertidig tilsetting. En endring vil derfor innebære en diskriminering av midlertidige og deltidsansatte, mener fagforeningene som i stedet ber om at forskriften endres motsatt vei, slik at også midlertidige og deltidsansatte førsteamanuenser og førstelektorer skal kunne søke om opprykk.

På spørsmål om hvorfor UiO vil frata midlertidig tilsatte og deltidsansatte muligheten til å søke opprykk, svarer Ragnhild Hennum at universitetet har sluttet seg til forslaget slik at det stilles samme krav til ansettelsesforhold ved opprykk for amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer som det gjøres ved opprykk til dosenter og professorer.

– Ved krav om minst 50 prosent stilling blir det slik sett likt for alle, påpeker hun.

Vil ha separate løp

Universitets- og høyskolesektoren har to karriereveier; professorløpet, basert på forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og dosentløpet, basert på pedagogisk og praksisrettet forskning og utviklingsarbeid. Regelverket åpner i dag for overgang mellom de to karriereløpene. Denne overgangen ønsker regjeringen å oppheve.

UiO og Universitetet i Bergen slutter seg til forslaget. Det gjør også NTNU, men NTNU ber samtidig departementet vurdere om en overgang skal kunne skje i en situasjon der arbeidsgiver selv, i tillegg til arbeidstakeren, ønsker en slik overgang.

På dette punktet står fagforeningene samlet i sin kritikk mot regjeringens forslag. Et klart skille mellom de to karriereveiene i sektoren bryter med kravet om forskningsbasert utdanning og medfører at døren lukkes for gode undervisere som ønsker en videre karriere innenfor forskning, og vice versa, uttaler Akademikerne i sitt høringssvar.

– Hvorfor mener Universitetet i Oslo at retten til å skifte fra dosentløp til professorløp og vice versa bør oppheves?

– UiO har sluttet seg til forslaget om at overgangsordningen mellom professorløpet og dosentløpet oppheves. Begrunnelsen for dette er at de to karriereveiene dekker ulike faglige behov. Endringen vil bidra til en tydeligere stillingsstruktur ved at karriereveiene rendyrkes og fremstår klarere, svarer prorektor Ragnhild Hennum.

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 21. mai 2015 09:49 - Sist endra 21. mai 2015 09:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere