UiO satser på Sør-Afrika

 

En stor delegasjon fra Universitetet i Oslo reiste i vinter til Sør-Afrika for å diskutere samarbeidsmuligheter. ­CO²-lagring er ett av flere nye satsingsfelt.

TOPPTUNG UiO-DELEGASJON: Fra venstre Aud Tønnessen, dekan ved Det teologiske fakultet, Einar Meier, Enhet for lederstøtte, Ståle Petter Lyngstadaas, visedekan ved Det odontologiske fakultet, Frode Vartdal, dekan ved Det medisinske fakultet, Fanny Duckert, dekan ved SV-fakultet, universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, Max Price, viserektor ved UCT, rektor Ole Petter Ottersen, Walter Baets, direktør ved Graduate School of Business UCT, Danie Visser, visedekan for forskning UCT, Berit Karseth, dekan ved UV-fakultetet, Håkon Glørstad, direktør ved KHM, Arne Bugge Amundsen, dekan ved HF-fakultet, Arne Bjørlykke, tidligere direktør ved NHM. Bildet er tatt under et besøk på University of Cape Town.

Foto: Michael Hammond (UCT)

I Sør-Afrika kommer en stor andel av utslippene av klimagasser fra anlegg som omdanner kull til diesel og bensin.

Prosessen er en arv fra apartheidtiden da handelsblokaden hindret landet i å importere olje. Anlegget til South African Coal, Oil and Gas Corporation (Sasol) i Sasolburg står alene for utslipp av 60 millioner tonn CO² i året, og utgjør et av verdens største punktutslipp av karbondioksid.

– Dette er en skitten og energikrevende prosess som gir enorme CO²-utslipp, bemerker geologiprofessor Alvar Braathen ved Universitetet i Oslo. Skal landet nå sine klimamålsettinger, er han overbevist om at CO²-lagring er en forutsetning.

NYTT SAMARBEID: Professor Wladi Altermann (til venstre) og studenter fra Universitetet i Pretoria studerer steinprøver sammen med professor Henning Dypvik fra Universitetet i Oslo. Målsettingen er å finne områder i steingrunnen som egner seg for CO²-lagring.

Kunnskapsutveksling

Alvar Braathen tilhører en forskergruppe som i mange år har forsket nettopp på CO²-lagring. Som nasjon er Norge kommet langt på dette feltet, med CO²-lagring i mer enn 15 år på Sleipner-feltet og siden 2008 på Snøhvit-feltet.

I Sør-Afrika sponser det norske Olje- og energidepartementet satsingen på CO² -lagring, og Oljedirektoratet har oppfordret universitetsmiljøene til å delta.

Sammen med sin kollega, professor Henning Dypvik fra Geologisk institutt, besøkte Alvar Braathen i april Universitetet i Pretoria.

– I første omgang har vi inngått en avtale om å sende personer som skal holde ukeskurs for sørafrikanske forskere og studenter om CO²-lagringsgeologi, forteller Braathen.

På sikt håper han at møtene mellom norske og sørafrikanske forskere også vil føre til felles forskningsprosjekter.

Vel anvendte penger

Det første sonderingsbesøket fant sted da en lederdelegasjon fra Universitetet i Oslo besøkte Sør-Afrika på nyåret.

Blant deltakerne var geologiprofessor og daværende direktør på Naturhistorisk museum Arne Bjørlykke, som reiste med et spesifikt oppdrag; å knytte kontakter og diskutere muligheter for samarbeid innenfor feltet CO²-lagringsgeologi.

– Samarbeidet mellom Geologisk institutt og geologene i Pretoria er et av mange prosjekter som ble initiert på denne reisen, forteller rektor Ole Petter Ottersen.

I løpet av en uke besøkte delegasjonen fire av landets universiteter. På programmet stod også møter med representanter for sørafrikanske myndigheter og fra det sørafrikanske forskningsrådet.

Det er første gang rektor foretar en så omfattende reise med så mange av UiOs ledere. Den totale regningen kom på rundt 340 000 kroner, noe Ole Petter Ottersen mener er vel anvendte penger.

Han beskriver læringsutbyttet som enormt og forteller at reisen så langt har resultert i over tjue nye samarbeidsprosjekter. Noen er allerede i gang, andre er under utforming.

Inngangsporten til Afrika

Ole Petter Ottersen omtaler Sør-Afrika som inngangsporten til det afrikanske kontinentet.

– Her finner vi en bred ekspertise og kunnskap, samtidig som landet deler mange av de samme utfordringene som kjennetegner andre stater på kontinentet. Jeg kan ikke se noe land hvor vi på sikt ville hatt større utbytte av et besøk.

Sør-Afrika fikk i 2010 status som ett av ti prioriterte land for norsk bilateralt forskningssamarbeid. Sammen med Brasil, Kina, India, Japan, Russland og USA, er Sør-Afrika også et av UiOs prioriterte samarbeidsland.

Ole Petter Ottersen beskriver universitetene delegasjonen besøkte, som svært forskjellige. Etter avviklingen av apartheidstyret i 1994 stod Western Cape-universitetet i fare for å bli lagt ned, da en stor andel av professorstaben forlot institusjonen til fordel for stillinger i det nye regjeringsapparatet.

Stellenbosch-universitetet befant seg på den andre enden av skalaen før omveltningene på 90-tallet. Dette universitetet, som har afrikaans som sitt offisielle språk, var med på å forme det teoretiske grunnlaget for apartheidstaten.

På Universitetet i Witwatersrand besøkte delegasjonen universitetets senter for studier av menneskehetens opprinnelse The Origins Centre. Kulturhistorisk museum, Naturhistorisk museum og Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Det humanistiske fakultet ser ifølge Ottersen for seg et tverrfaglig samarbeidsprosjekt med senteret, som er en del av et fremragende forskningssenter i paleo-vitenskap.

Han forteller at tiden på Universitetet i Cape Town blant annet ble brukt til et besøk på The Bertha Centre for Social Innovation and Entrepreneurship hvor studenter fra UiOs studieprogram Sosialt entreprenørskap  får undervisning.  På UCT signerte UiOs rektor dessuten avtaler om forlengelse av studentutvekslingsprogrammer.

STUDENTER I SØR-AFRIKA: På bloggen «Ut i verden» skriver tannlegestudenter på utveksling ved University of Western Cape om sine erfaringer. Foto: Alvar Braathen

Tannlegestudenter i Sør-Afrika

Mens Sør-Afrika er et populært reisemål for norske studenter, er antallet sørafrikanske studenter som kommer til Norge, imidlertid lavt. Siden 2002 har Universitetet i Oslo sendt 482 studenter til Sør-Afrika, mens antallet som har kommet den andre veien, er 84.

Dette vil Ole Petter Ottersen forsøke å gjøre noe med.

– Vi jobber med å skaffe finansiering, slik at flere sørafrikanske studenter kan komme hit, sier han.

Blant fakultetene som sender studenter til Sør-Afrika, er Det odontologiske fakultet. Siden 2007 har fakultetet årlig sendt tre eller fire av sine dyktigste fjerdeårsstudenter til University of Western Cape (UWC).

– Dette er et universitet med moderne infrastruktur på plass, samtidig som studentene får mulighet til å arbeide med tilstander og sykdommer vi sjelden møter i Norge, påpeker dekan Pål Barkvoll og trekker fram tannproblemer knyttet til HIV og AIDS som eksempel. Ofte er det i munnhulen de første symptomene viser seg.

For kandidater som ønsker å spesialisere seg innenfor oral kirurgi, er et opphold i Sør-Afrika også interessant.

– Det er ikke til å komme bort ifra at vi er et lite land. På Ullevål sykehus kommer det årlig inn mellom fem og seks hundre pasienter med store ansiktstraumer. I Cape Town er tallet mellom fem og seks hundre hver fjortende dag.

Utvider samarbeidet

At fakultetet i 2015 og 2016 også har som målsetting å utvide og styrke forskningssamarbeidet, er ifølge Barkvoll årsaken til at fakultetsledelsen valgte å la visedekan for forskning, Ståle Petter Lyngstadaas, representere fakultetet i UiO-delegasjonen.

– Å satse på forskningssamarbeid med Sør-Afrika kan lønne seg, hevder rektor Ole Petter Ottersen.

– Mens innvilgelsesprosenten ved søknader om støtte fra EU-kommisjonen er ca. 20 prosent, har rundt 30 prosent av søknadene hvor vi samarbeider med sørafrikanske forskere, blitt kronet med suksess.

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 26. mai 2015 12:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere