Universitetene har ingen oversikt over oljeforskningen

Det er snart ett år siden NENTs etiske «dom» over petroleumsforskningen. Våren 2015 har fortsatt ingen av de største universitetene laget en slik oversikt.

NENT la frem sine råd til universitetene i juni i fjor. Når vi skriver våren 2015, har universitetene fortsatt ingen oversikt over forskningsporteføljen som bidrar til petroleumsutvinning, som her på Statfjordfeltet. (Arkivfoto)

Foto: Øyvind Hagen/StatoilHydro

«NENT mener det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskningens rammebetingelser og forskningsaktiviteter hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som

Akademia trenger bærekraft-oversikt: 

NENTs uttalelse fra juni i fjor etterlyste en oversikt på institusjonene over petroleumsforskningens omfang og betydning. Etikkrådet skriver:

«NENT påpeker at det mangler en koordinert oversikt over finansiering til petroleumsforskning i Norge i dag. Komiteen anbefaler at universitetene i større grad bidrar til å fremme åpenhet og oversikt over omfang og betydning av petroleumsforskning og omstillingsforskning.»

Norge har forpliktet seg til ikke kan nås.»

Denne hovedkonklusjonen fra Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) inneholdt en viktig forutsetning: Oversikt over egen aktivitet.

Ingen av de store universitetene har den samlede oversikten over egen petroleumsforskning. Uten å vite omfanget, er det vanskelig for institusjonene å finne balansen NENT etterspør - mellom forskning på fornybar og forskning på fossile energiformer. 

På Høyden stilte spørsmålet til de fem av de største universitetene med en vesentlig portefølje innen petroleumsrelatert forskning:

Har institusjonen laget en slik oversikt, spurte vi.

– Et spørsmål om ressurser
– Universitetet i Bergen har ikke laget en oversikt over petroleumsrelatert forskning, bekrefter Heidi Espedal, fungerende direktør ved Forskningsadministrativ avdeling. – Det er en komplisert og usikker affære å lage en slik oversikt.

Debatten om Akademiaavtalen, Statoil og andre oljeselskapers rolle i den frie forskningen startet ved UiB. Det var også rektor Dag Rune Olsen som sendte problemstillingen over i hendene til det nasjonale etikkrådet for naturvitenskap og teknologi.

– Det er innen grunnforskningens natur at resultatene kan anvendes på flere områder.

Så også for petroleumsforskning.

Det finnes en prosjektmodul (PA) for eksternfinansierte forskningsprosjekt.Det er dermed lett å hente ut en liste over eksternt finansierte prosjekt, men det er mer omfattende å identifisere hvilke av disse som er petroleumsrelaterte, ifølge Espedal. Prosjekter innenfor egne UiB-rammer er det verre med. Egenfinansierte prosjekter er det ikke like lett å identifisere. Det kan bli et enormt arbeid. Det blir uansett et øyeblikksbilde. Skal det ha noen hensikt å måle balansen mellom forskning på konvensjonelle energiressurser og fornybare, må bildet oppdateres med jevne mellomrom for å følge i hvilken retning det går, mener forskningsdirektøren.

Forskningsavdelingen må spørre hvert enkelt fagmiljø om hvilke kategori av prosjekter de er inne i.

– Det kan gjøres, men blir et spørsmål om arbeidstid og kapasitet.

– Har ikke signeringsmyndigheten
Universitetene i Norge er ikke som en hvilken som helst bedrift. Det er fagmiljøene lokalt, som samarbeider og som inngår kontrakter med bedrifter eller finansieringskilder. Utover regnskapsrutiner, er det ikke tradisjon for å melde oppover alt hva forskerne foretar seg i jobben. Universitetene har aldri hatt en full oversikt over den faglige aktiviteten på bruket.

Rektor Ole Petter Ottersen forklarer det slik:

– UiO har ingen oversikt p.t. over omfang av samarbeid og avtaler med petroleumssektoren. En slik oversikt er vanskelig å utarbeide sentralt fordi signeringsmyndigheten stort sett ligger ute hos enhetene. UiO mener, at vi har et bevisst forhold til vårt samarbeid med petroleumssektoren og at vi legger til rette for bærekraftig forskning og utdanning.

– Generelt har vi full åpenhet
NTNU og Sintef-klyngen utgjør tekno-tyngdepunktet i norsk forskning og utvikling. I Trondheim har universitetet et eget institutt for petro-teknologi. Institutt for petroleumsteknologi ble opprettet midt på syttitallet, nettopp for å bygge opp et eget, norsk petroleumsmiljø. Oljeselskaper legger igjen mange millioner kroner hvert år for leie av forskningsfasiliteter.

Prorektor Johan E. Hustad svarer kort: NTNU har ikke laget en detaljert oversikt over alle prosjekter innenfor petroleumsforskning. Omfanget av virksomheten var i 2014 på ca. 50 millioner kroner. Dette har vi gjort tilgjengelig for NENT.

– Vi publiserer «open access»
– Vi har ved UiT per i dag ingen samlet oversikt over finansieringen av petroleumsrelatert forskning ved UiT, ifølge prorektor ved Universitetet i Tromsø, Kenneth Ruud. – En av grunnene er at alle resultater av forskning ved UiT er offentlig tilgjengelig. Universitetet har siden 2010 hatt en policy for open access forankret i universitetstyret. Således er resultatene av petroleumsrelatert forskning tilgjengelig for allmennheten.

Det har primært hatt bakgrunn i kapasitetshensyn i forhold til forventede fordeler, forteller Ruud. – Vi ser at dette kan være et nyttig verktøy for oppfølging av arbeidet med implementeringen av strategien. Dette er noe vi vurderer å innføre.

Stavanger varsler en oversikt
Det har vært dørgende stille i Norges mest oljetunge by – Stavanger. Debatten slo aldri rot ved universitetet, som har dedikert mesteparten av et fakultet til petroleums- og offshoreteknologi. Men det er faktisk UiS som har kommet lengst, ifølge På Høydens uoffisielle tilbakemeldinger.

– Vi har ikke per i dag ferdigstilt noe offisielt dokument som viser en slik koordinert oversikt, meddeler dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Øystein Lund Bø. – Men i forbindelse med NENT-saken ble det gjort noe arbeid med å skaffe oversikt over forskningsarbeid innen petroleum versus grønn energi hos oss.

En arbeidsgruppe er i startgropen for et arbeid på kommende forskning på miljøvennlig energi – etter bestilling av universitetstyret.

– I den forbindelse vil vi også utarbeide oversikter av den typen som NENT og du etterspør.

Har blitt gjort på UiB
Tilbake i Bergen er det eksempler på at det er lagt nødvendige ressurser i å gjennomføre kartlegging av forskning innenfor et definert, tematisk område – også ganske nylig.

Marin er kanskje det feltet som skiller UiB fra andre universiteter, og ble etablert som et profilområde på slutten av 1980-tallet. Satsingsområdet marin ble evaluert i fjor. Et internasjonalt panel kom fram til at marin forskning var konsentrert om 19 institutter og sentra. Det kom den fram til ved hjelp av UiB sentralt, som ba alle fakultetene om en oversikt over hvem som burde bli inkludert i evalueringen - ut fra en relativt vid definisjon av «marin» forskning. Tilbakemeldingene var mange og varierte, forteller panelet i rapporten fra desember i fjor, alt fra store sentra til enkeltforskere med marine prosjekter der og da.

Første skritt er å vite
Da etikkvurderingen fra NENT kom i juni i fjor, kommenterte utvalgslederen følgende:

– Universitetene og forskningsinstitusjonene bør foreta en grundig gjennomgang av sin aktivitet innen petroleumsforskning. De bør reflektere over om forskningsporteføljen og -aktiviteten er balansert i forhold til kravet om aktiv handling for en omstillingsprosess med hensyn på miljøaspekter og miljøvennlige energikilder, sa NTNU-professor Øyvind Mikkelsen.

Det er ikke tilfelle i dag, mente han.

Om institusjonene kan svare på hvorvidt petroleumsaktiviteten hindrer Norge i å nå FNs klimamål, betinger at universitetene har oversikt over omfanget av denne typen forskning. En type løpende oversikt over forsikringsporteføljen over tid, er derfor nødvendig.

NENT forventer en gjennomgang
– Hva hadde dere forventet etter de konkrete rådene dere kom med i fjor?

– Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) forventer at universitetene går gjennom, eller at de allerede har gått gjennom, sin forskningsportefølje og veier den opp mot omstillingsprosess som helhet, skriver komitéleder Øyvind Mikkelsen i en e-post til På Høyden.

– Flere universiteter har sagt at dette er en tidkrevende og vanskelig oppgave, men NENT har oppfattet det som at universitetene har tatt dette rådet på alvor og jobber med dette, sier Mikkelsen.

– Synes dere universitetene burde ha laget en plan eller begynt å lage en plan? 

Konkrete planer må komme gjennom universitetenes forskningsstrategi. Dette er store tunge prosesser som man vet tar tid, da det må forankres både på instituttplan, fakultetsnivå og til sentral ledelse som må bestemme dette på ledelsesnivå. Slike overordnede strategier går gjerne over flere år.

På et møte på Litteraturhuset i Oslo i oktober i fjor, stilte mange av universitetene sammen med Forskningsrådet. Under dette møtet ga universitetene en oversikt over sine planer for oppfølging av NENTs uttalelse.

– I etterkant av petroleumssaken i 2014 har NENTs viktigste rolle vært å bidra til en videre nasjonal debatt, blant annet gjennom møtet på Litteraturhuset. NENT har også vært invitert til møter lokalt på flere av universitetene gjennom høsten og vinteren, og har oppfattet at det er fokus på de forskningsetiske aspektene knyttet til petroleumsforskning, sier Mikkelsen.

Komitélederen sier også at NENT har sett eksempler på konkrete tiltak som har gitt forskningsetikk knyttet til petroleumsforskning, men også forskningsetikk generelt, tydeligere forankring på ledelsesnivå ved universitetene. Mikkelsen understreker at NENTS rolle er å gi råd, samt å ha et nasjonalt fokus på forskningsetiske problemstillinger.

 
Emneord: Etikk, Forskning, Forskningspolitikk, Universitetspolitikk Av Tor H. Monsen og Hilde Kristin Strand i På Høyden.
Publisert 18. mai 2015 15:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere