Norge får akademi for unge forskere

Til høsten får yngre forskere sitt eget forum.  Nå søker «Akademiet for yngre forskere» etter tjue medlemmer.

NYTT I NORGE: Det Norske Videnskaps-Akademi (bildet) har tatt inititativet til å opprette Akademiet for yngre forskere.

Foto: Eirik Furu Baardsen

- Det nye vitenskapsakademiet er ment å fylle et tomrom. Yngre forskere er i dag dårlig representert innenfor alt som har med forskningspolitikk å gjøre. Nå skal de få et forum, der de kan møtes, bli hørt - og også drive med formidling, forteller prosjektleder Herdis Hølleland til Universitetsavisa.

Internasjonalt nettverk av akademier

Inititativet kommer fra «Det Norske Videnskaps-Akademi» etter inspirasjon fra Sverige og Danmark, som har hatt slike unge akademier siden 2011. Tyskland var tidlig ute. Allerede i 2000 etablerte de det første unge akademiet.

- Norge kan ikke være dårligere. Nå er det på høy tid at vi også får et slikt akademi, fastslår Hølleland.

Akademiet for yngre forskere

Det Norske Videnskaps-Akademi har tatt inititativet til å opprette det nye akademiet. Målgruppa er yngre forskere med interesse for formidling og forskningspoliitikk.

Skal på sikt bestå av 40 medlemmer.

Nå søker de etter 20 medlemmer. Søknadsfrist er 15. juni

Søkerne må ikke fylle mer enn 38 år i år.

Medlemskap varer i fire år.

Det første unge akademiet ble startet i Tyskland i 2000.

I dag er det ca. 30 slike akademier i verden.

Nettside: www.akademietforyngreforskere.no

Arena for debatt

Initiativtakerne håper at det nye vitenskapsakademiet blir en tverrfaglig møteplass. I første omgang søkes det etter 20 medlemmer, men på sikt skal akademiet bestå av 40 yngre forskere.

Ifølge utlysningsteksten skal akademiet blant annet være en pådriver for nyskapende forskningsformidling og bli en attraktiv vitenskapelig debattarena.

- Nå for tida er det høylytte diskusjoner om fusjonene mellom høyskolene og universitetene, og i hvilken retning universitetene utvikler seg. Er dette typiske spørsmål dere i det nye vitenskapsakademiet vil være opptatt av?

- Ja, dette vil være et forum hvor slike spørsmål diskuteres. Det vil være mer enn nok å ta tak i for en ny organisasjon, sier prosjektleder Hølleland.

Fomidling blir viktig

Et raskt blikk på hjemmesidene til «Sveriges Unga Akademi» og «Det Unge Akademi» i Danmark gir inntrykk av at forskningsformidling står sentralt. Danskene har en egen vitenskapsklubb for barn og svenskene byr på Akademipodden, der interesserte kan finne foredrag om forskning på alt fra idrettens utvikling på hjernen til vitenskapelige fenomen i filmen Interstellar.

- Det nye akademiet blir en fin måte å vise fram de yngre forskerne på. De kan drive aktivt med forskningsformidling. De yngre forskerne kan kanskje ha en bredere appell hos barn og unge enn hva eldre forskere har, poengterer Hølleland.

De nye medlemmene må ikke fylle mer enn 38 år i opptaksåret. Søkerne må vise til betydelig og selvstendig vitenskapelig eller kunstnerisk arbeid, og bør ha markert seg aktivt og faglig innenfor eget fagfelt. Medlemmene vil ikke være lønnet på noe vis.

Medlemskap i fire år

- Når jeg leser utlysningsteksten får jeg et inntrykk av at dette ikke er en klubb for hvem som helst?

- Ja, det kan kanskje virke formelt, men interesserte må ikke la seg avskrekke av det formelle rundt søknadsprosessen. Du trenger ikke å være verdensener på ditt lille felt. Det viktigste er at du har noe å bidra til og har lyst til å jobbe med forskning på en bredere måte, sier Herdis Hølleland.

Søknadsfristen er satt til 15. juni. Søkerne vil bli intervjuet i august. Søknadene blir behandlet av et tverrfaglig panel, som blant annet består av NTNUs Thomas Tybell og Toril Aalberg. Tybell og Aalberg er medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (DKNVS), som har hovedkvarter i Trondheim. Terje Lohndal fra NTNU leder panelet.  Og blir du en av de utvalgte, vil medlemskapet i «Akademiet for yngre forskere» vare i fire år.

 

 

 

 

 

Av Solveig Mikkelsen Universitetsavisa
Publisert 19. mai 2015 14:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere