Legger fram hemmelige bevis i iranersaken

Kongen i statsråd har godkjent bevisførsel av gradert informasjon og bruk av skyggeadvokat i statens forsvar mot to NTNU-stipendiaters saksøking av Utlendingsnemda.

PROTEST: Hamideh Kaffash har vært svært aktiv i kampanjen for å stanse det mange mener er diskriminering av iranere i Norge. Her er hun på talerstolen under en protestmarkering på Gløshaugen.

Foto: Kristoffer Furberg i Universitetsavisa

Dette betyr at de iranske NTNU-stipendiatene Hamideh Kaffash og Shahin Akbarnejad ikke får vite hvilke bevis staten har mot dem. Dermed mister de muligheten til å forsvare

Skyggeadvokat:

  • En særskilt advokat (såkalt "skyggeadvokat") får tilgang til hemmelig informasjon som ikke skal deles med dem saken omhandler. Det betyr at verken den berørte parten eller den opprinnelige advokaten eller forsvareren får vite noe om bevismaterialet, men at skyggeadvokaten fungerer som forsvarer eller advokat for den berørte parten i denne delen av rettssaken.
  • Kongen i statsråd må gi samtykke før det kan legges frem gradert informasjon for lukket rett. En forutsetning for dette er at det benyttes skyggeadvokat i den aktuelle saken.
  • Den relativt ferske ordningen ble tilført Utlendinglovens kapittel 14 i 2013.
  • Kun et liten gruppe avdokater er sikkerhetsklarerte og kan oppnevnes som skyggeadvokater. Advokatene kalles også "kjelleradvokatene" da de sikkerhetsstemplede dokumentene kun kan gjennomgås i et spesialrom i kjelleren under Oslo tingrett.
  • En rekke advokater har gått ut mot ordningen og beskrevet den som et demokratisk problem.
  • Kilder: Lovdata, Advokatforeningen

 seg mot disse, skriver Universitetsavisa.

Rettsaken er utsatt

I fjor høst stevnet advokat Brynjulf Risnes Utlendingsnemda (UNE) for Oslo tingrett på vegne av de to iranerne. UNE saksøkes for å prøve det som kalles "gyldighet av forvaltningsvedtak". Det er vedtakene om at Kaffash og Akbarnejad ikke får opphold som skal behandles av retten.

Saken skulle egentlig behandles av Oslo tingrett kommende uke, men er utsatt til uke 25.

Bakgrunnen for saken er at en rekke iranere, syrere og pakistanere er blitt fanget av det akademiske filteret som skal hindre ulovlig kunnskapsoverføring og produksjon av masseødeleggelsesvåpen.

LES OGSÅ: PST mistenker organisert forskerjuks fra Iran

Får oppnevnt skyggeadvokat

Kaffash og Akbarnejad er blant dem som har blitt fanget av filteret. Kaffash har stått i spissen for kampanjen SEDAI, som mener iranere blir diskriminert i det norske utdanningssystemet.

LES OGSÅ: Ventet fire måneder - fikk nok et avslag

Advokat Ola Berg Lande ved Regjeringsadvokaten forteller at hovedårsaken til utsettelsen av rettssaken er at for å føre bevis som er gradert etter sikkerhetsloven, kreves samtykke fra Kongen i statsråd. Dette har forsinket prosessen. Det samme har hensynet til den særskilte advokaten - en såkalt "skyggeadvokat."

Skyggeadvokaten får tilgang til hemmelig informasjon som ikke skal deles med dem saken omhandler. Vedkommende skal så tale iranernes sak når de selv sendes på gangen. Dette skjer når et PST-vitne legger frem gradert informasjon under rettsaken mellom UNE og iranerne.

- Vitnet fra PST skal forklare seg om de konkrete vurderinger PST har gjort. Både vitnets identitet og innholdet i vedkommendes forklaring er gradert etter sikkerhetsloven, og kan derfor ikke gjøres kjent verken for offentligheten eller saksøkerne, sier Berg Lande til UA.

LES OGSÅ: UD: - Studenter kan lage kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen

- Ingen hint om begrunnelse

Advokat Risnes mener det er uheldig at bevisene holdes hemmelige, men at det er bedre enn at det ikke legges frem bevis i hele tatt.

- Vi har jo ikke fått den minste hint om begrunnelsen for avslag om oppholdstillatelse. Nå vet vi iallfall at det finnes en begrunnelse, sier han til UA.

Iranernes argument i retten blir imidlertid at de ikke kan tilegne seg kunnskap om produksjon av masseødeleggelsesvåpen ved NTNU, og at de graderte bevisene derfor må være irrelevante, uansett hva de består av.

Kaffash er ikke særlig fornøyd med at hun ikke får vite begrunnelsen for at hun har blitt nektet opphold i Norge.

- Det er latterlig, sier hun til UA.

Siden hun forlot Norge har Kaffash oppholdt seg i hjembyen Teheran, men hun har fått visum og skal følge rettsaken i Oslo.

Iranersaken:

  • En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
  • Norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, mener PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere har blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.
  • Fagmiljøene til stipendiatene ved NTNU har gitt dem sin fulle støtte, og mange har stilt seg uforstående til myndighetenes praksis. Det er stilt spørsmål ved hvorfor UDI i noen tilfeller har brukt 7-8 måneder på å behandle søknader, dersom feltet er så sensitivt at det medfører terrorfare.
  • NTNU har sendt inn klager på flere av avgjørelsene, og rektor Gunnar Bovim har skrevet et brev til UDI der han utrykker bekymring over lang saksbehandlingstid.
  • UDI har snudd og tatt flere klager fra iranere, som først har blitt nektet oppholdstillatelse, til følge.
  • NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash har stått i fronten for en kampanje som kjemper mot det de mener er diskriminering av iranske studenter i Norge. Hun måtte forlate landet i september, men har varslet at hun vil saksøke norske myndigheter for å kunne fullføre doktorgraden ved NTNU.
  • Støtteorganisasjonen Sedai har samlet inn over 20 000 dollar. Dette skal brukes til å finansiere et søksmål mot norske myndigheter. Sedai står for Stop Educational Discrimination against Iranians.

LES OGSÅ: - Kunnskap er det samme som håndfast teknologi
LES OGSÅ: - Norge bør være sistevalg for iranere
LES OGSÅ: 234 åpnet lommeboken
LES OGSÅ: - Dette føles helt fantastisk
LES OGSÅ: Iranske politikertopper hamrer løs mot Norge

Vitner fra Forsvaret

Berg Lande opplyser at Kongen i statsråd har gitt samtykke til at det kan legges frem gradert informasjon for lukket rett. En forutsetning for dette er at det benyttes skyggeadvokat i den aktuelle saken. Den relativt ferske ordningen ble tilført Utlendinglovens kapittel 14 i 2013.

Resten av saken har staten for øvrig til hensikt å la gå for åpne dører. Dette inkluderer et vitnemål for åpen rett fra et annet PST-vitne, samt to forskere fra Forsvarets

forskningsinstitutt.

Det ene vitnet fra FFI skal forklare seg om hvorvidt kunnskapen saksøkerne ville tilegnet seg ved NTNU har såkalt flerbrukspotensiale, samt forhold knyttet til dette. Det andreSkyggeadvokat:
En særskilt advokat (såkalt "skyggeadvokat") får tilgang til hemmelig informasjon som ikke skal deles med dem saken omhandler. Det betyr at verken den berørte parten eller den opprinnelige advokaten eller forsvareren får vite noe om bevismaterialet, men at skyggeadvokaten fungerer som forsvarer eller advokat for den berørte parten i denne delen av rettssaken.
Kongen i statsråd må gi samtykke før det kan legges frem gradert informasjon for lukket rett. En forutsetning for dette er at det benyttes skyggeadvokat i den aktuelle saken.
Den relativt ferske ordningen ble tilført Utlendinglovenskapittel 14 i 2013.
Kun et liten gruppe avdokaterer sikkerhetsklarerte og kan oppnevnes som skyggeadvokater. Advokatene kalles også "kjelleradvokatene" da de sikkerhetsstemplede dokumentene kun kan gjennomgås i et spesialrom i kjelleren under Oslo tingrett.
En rekke advokater har gått ut mot ordningen og beskrevet den som et demokratisk problem.
Kilder: Lovdata, Advokatforeningen
FFI-vitnet skal forklare seg om Irans våpenprogrammer, og hvilke kompetansebehov man antar landet har, ifølge Berg Lande.

I tillegg kommer saksøkernes egne vitner. Dette består av to NTNU-professorer som er iranernes veiledere, samt Iran-ekspert Sverre Lodgaard fra Nupi.

Lodgaard har tidligere sagt til UA at PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere har blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.

Saken er berammet fra 17. juni, og det er satt av fire dager i Oslo tingrett.

- I den grad retten sier noe generelt om behandling av iranske studenter og forskere, kan det få stor betydning for hvordan norske utdanningsinstitusjoner behandler dem fremover, sier Risnes.

 

 

 

    Emneord: Iran, Menneskerettar, Arbeidsforhold, Internasjonalisering Av Kristoffer Furberg i Universitetsavisa
    Publisert 22. mai 2015 12:00
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
    Opprett ein WebID-brukar for å kommentere