Knusende dom over Kvalitetsreformen

Ti år etter Kvalitetsreformen er studiegjennomføringen fortsatt svak. Kun 6 av 10 studenter gjennomfører studieløpet.

FÅR GJENNOMGÅ: Kvalitetsreformen får hard kritikk fra Riksrevisjonen. Den ble innført i 2003 og har fungert i snart 12 år.  Bildet er fra velkomstseremonien for nye studenter i fjor.  (Arkivfoto)

Foto: Martin Toft

Den svake gjennomføringen er et betydelig ressurstap for både samfunnet, utdanningsinstitusjonene og den enkelte student, heter det i en fersk rapport fra Riksrevisjonen som ble offentliggjort torsdag ettermiddag.

Forventningene ikke innfridd

Kvalitetsreformen i høyere utdanning ble gjennomført i 2003, og skulle styrke kvaliteten på utdanningen slik at flere skulle lykkes med å gjennomføre høyere utdanning. Reformen skulle medføre økt utdanningsintensitet, tettere oppfølging, nye eksamens- og evalueringsformer og styrket kvalitet for å sikre økt gjennomstrømming.

Riksrevisjonen har sett på utdanningsinstitusjonenes og myndighetenes bruk av virkemidler for å styrke studiegjennomføringen. Den ferske undersøkelsen omfatter perioden 2011 til 2013.

Konklusjonen er at studiegjennomføringen fortsatt er svak. Forventingene til reformen er ikke innfridd, og svak gjennomføring og stort frafall er en betydelig utfordring. Ifølge Riksrevisjonen er Norge blant OECD-landene med lavest gjennomføring i høyere utdanning, skriver Universitetsavisa.

Ligger langt etter toppen i OECD

Gjennomsnittet som fullfører minst én grad i OECD ligger på 68 prosent, mens kun 59 prosent fullfører i Norge. Tyrkia, New Zealand, Polen, Mexico og Slovakia ligger alle høyere, mens Japan troner på topp med 90 prosent gjennomføring. Kun Sverige, USA og Ungarn har lavere gjennomføringsprosent enn Norge.

Derfor anbefaler Riksrevisjonen Kunnskapsdepartementet å følge opp institusjonene mer aktivt for å kontrollere at de benytter seg av målrettede tiltak for å styrke studiegjennomføringen. Disse tiltakene omfatter blant annet studieorganisering, undervisningsformer og den faglige kvaliteten.

Undersøkelsen viser at studiepoengproduksjonen har ligget på omtrent samme nivå siden innføringen av kvalitetsreformen. I perioden 2011–2013 har studentene oppnådd i gjennomsnitt 45,5 studiepoeng hvert år. Forventningen er 60 studiepoeng. Det betyr at hver student i gjennomsnitt blir forsinket nesten ett semester for hvert andre studieår.

Vil ha bedre kvalitetsindikatorer

Riksrevisjonen har undersøkt seks norske utdanningsinstitusjoner nærmere, og funnet at de alle har iverksatt tiltak for å styrke kvaliteten på utdanningen og øke gjennomføringen. Likevel vurderer Riksrevisjonen at tiltakene ikke har vært tilstrekkelige.

De seks institusjonene som ble undersøkt nærmere er Høgskolene i Gjøvik, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane, Universitetet i Nordland og MN-fakultetene ved UiB og UiO.

Undersøkelsen viser at både utdanningsinstitusjonene og Kunnskapsdepartementet bare i noen grad vurderer gjennomføring som en god indikator på kvalitet. Derfor anbefaler Riksrevisjonen at Kunnskapsdepartementet vurderer å innføre indikatorer som på en bedre måte kan belyse og utvikle kvaliteten i høyere utdanning.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen varsler at han vil følge opp flere av punktene i Riksrevisjonens rapport, men viser også til at NOKUT allerede jobber med å styrke sitt tilsyn med universitetene og høyskolene.

I tillegg viser han til at Felles studieadministrativt tjenestesenter jobber med å utvikle statistikkgrunnlaget for å bedre studiegjennomføringen. Strukturreformen er også ment å øke kvaliteten i sektoren, i tillegg legges det frem en stortingsmelding om kvalitet våren 2017.

Emneord: Studentsaker, Studentforhold Av Krisfoffer Furberg i Universitetsavisa
Publisert 22. mai 2015 10:08 - Sist endra 22. mai 2015 10:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere