Kan føre til at personer bevisst blir holdt tilbake fra opprykk

Forskerforbundet og NTL er kritiske til regjeringens forslag om at ansatte ikke lenger skal kunne søke opprykk til professor etter ekstern kompetansevurdering.

Høringsfristen for endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger gikk ut 29. april. Mens universitetene som har gitt sine høringssvar i hovedsak er positive til endringsforslagene, er mottakelsen blant fagforeningene i sektoren mer blandet.

Regjerningens forslag til endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger:

* Opprykk til høyere stillingsnivå kan bare gis på bakgrunn av kompetansevurdering fra en bedømmingskomité institusjonen selv har oppnevnt eller godkjent.

* Bestemmelsen om at det ved kunngjøring av ledig stilling på lavere nivå enn førsteamanuensis og førstelektor skal opplyses om at det er adgang til å søke om opprykk til førsteamanuensis og førstelektor, oppheves.

* Institusjonen/avdelingen kan fastsette generelle stillingskrav til de enkelte stillingstypene utover minimumskravene i forskriftens § 1-2 til § 1-7.

* Overgangsordninger mellom de to karriereveiene oppheves.

* Ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer må ha tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling og ha minst halv stilling for å kunne søke om opprykk til førstelektor eller førsteamanuensis.

* I bedømmingskomiteer ved opprykk kan ikke medlem fra egen institusjon inneha ledervervet.

Element av subjektivitet

I dag kan en ansatt som er blitt vurdert som professorkompetent etter søknad om stilling ved annen institusjon, kreve opprykk ved egen institusjon.  Regjeringens forslag om at institusjonen selv skal oppnevne eller godkjenne bedømmingskomité ved opprykk, får støtte fra Akademikerne, mens Forskerforbundet og Norsk tjenestemannslag er kritiske.

Når alle som ønsker opprykk innen et fagområde, ikke lenger kan benytte muligheten som ligger i en stillingsutlysning, tvinges alle til å søke egen institusjon om opprykk. Resultatet kan like gjerne være at det blir behov for flere sakkyndige komiteer, mener Forskerforbundet og NTL, som framhever at bedømmelsen av vitenskapelig kompetanse alltid vil ha et element av subjektivitet. I verste fall kan forslaget føre til at enkeltpersoner som er kommet i konflikt med andre i eget fagmiljø, bevisst blir holdt tilbake fra opprykk ved at innflytelsesrike personer ved egen institusjon øver kontroll over interne opprykk.

Vil gi nivåforskjeller

De to fagforeningene er svært kritiske til forlaget om at institusjoner skal kunne fastsette generelle stillingskrav til de enkelte stillingstypene utover minimumskravene. En professor skal være en professor, uansett hvilket lærested vedkommende jobber ved, slår NTL fast i sitt høringssvar.

Forslaget betyr at dagens nasjonale felles stillingsstruktur forsvinner til fordel for lokale stillingsstrukturer, påpeker Forskerforbundet, som i likhet med NTL ser en rekke negative konsekvenser av dette endringsforslaget. Det vil bli vanskeligere å etablere faglige standarder på tvers av institusjoner, og det vil utvikle seg nivåforskjeller mellom institusjonene til hinder for samarbeid og mobilitet.

Ønsker like krav ved tilsetting og opprykk

Forskerforbundet og NTL tar samtidig til orde for en tydeligere nasjonal standard for kvalifikasjonskravene til de ulike stillingene. Det vil være til stor fordel for fagmiljøene i Norge om vi kan etablere ordninger for å skape felles forventninger om kvalitet, bredde og dybde til de ulike stillingsnivåene innenfor de ulike fagene. I dag er det for stort sprik mellom institusjonene i hvordan minstekravene operasjonaliseres, og for stor forskjell på kravene for å bli tilsatt versus få opprykk til en og samme stilling. Samtidig er det lettere å bli tilsatt enn å få opprykk, ved at det kreves enstemmighet i kommisjonsvurderingen ved opprykk, mens det kun kreves flertall ved tilsetting, påpeker fagforeningene som ønsker tydeligere minstekrav til de vitenskapelige stillingene og like krav ved tilsetting og opprykk.

Dette vil bidra til å sikre det nasjonale nivået og samtidig redusere antallet ikke-reelle søkere til utlyste stillinger, mener Forskerforbundet og NTL.

Vil la institusjonene fastsette krav

Også Akademikerne tar til orde for nasjonale minstekrav til professorkompetanse og like krav ved tilsetting og opprykk. Akademikerne ser imidlertid ingen motsetning mellom nasjonale minstekrav og institusjonenes mulighet til å stille egne krav.

Vi mener samtidig at det er et viktig premiss for institusjonene når man bygger sterke fagmiljøer, at institusjonene selv skal kunne fastsette generelle krav til den enkelte stillingstype som går ut over de stillingskrav som er fastsatt i forskrift, samt spesifiserte krav til den enkelte stilling, skriver fagforeningen i sitt høringssvar.

Bør være mulig å skifte løp

I spørsmålet om overgangsordninger mellom de to karriereveiene i sektoren, professorløpet og dosentløpet står fagforeningene samlet. Regelverket åpner i dag for overgang mellom professorløpet, basert på forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og dosentløpet, basert på pedagogisk og praktiskrettet forskning og utviklingsarbeid. Denne overgangen ønsker regjeringen å oppheve.

Et klart skille bryter med kravet om forskningsbasert utdanning og medfører at døren lukkes for gode undervisere som ønsker en videre karriere innenfor forskning, og vice versa, uttaler Akademikerne, som mener det bør utvikles klare kriterier for hvilken kompetanse som er nødvendig for å skifte løp.

Innebærer en diskriminering

De tre fagforeningene er også samstemte i sin kritikk mot forslaget om at ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer må ha tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling og ha minst halv stilling for å kunne søke om opprykk til førstelektor eller førsteamanuensis.

Ingen av disse stillingene er naturlige åremålsstillinger, bemerker fagforeningene og viser til at dette er stillinger som gjerne brukes til vikariater og andre hjemler for midlertidig tilsetting. En endring vil derfor innebære en diskriminering av midlertidige og deltidsansatte.

De tre fagforeningene ber om at forskriften i stedet endres motsatt vei, slik at også midlertidige og deltidsansatte førsteamanuenser og førstelektorer skal kunne søke om opprykk på linje med andre.

 

Les også: Kan gjøre det vanskeligere å bli professor

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 6. mai 2015 13:39 - Sist endra 6. mai 2015 13:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere