– Danske fusjoner umulige med valgte rektorer

– Jeg vet det er politisk ukorrekt å si her i Norge, men… den danske fusjonsprosessen hadde ikke vært mulig med valgte rektorer. Det sier den frittalende tidligere rektoren ved Syddanske Universitet, Jens Oddershede, som er én av Nordens mest kunnskapsrike fusjonspraktikere, med ti sammenslåinger på samvittigheten.

FUSJONSMESTRE: Jens Oddershede (t.v) var rektor ved Syddansk Universitet i perioden 2001–2014. Her i passiar med sin kollega, Göran Melin, med fusjonserfaring fra Sverige.

Foto: Tor H. Monsen

Jens Oddershede har ti fusjoner og forsøk på fusjoner under beltet. Kjemiprofessoren har vært (ansatt) rektor ved Syddansk Universitet og tidligere leder for rektorkollegiet og interesseorganisasjonen for de åtte, gjenværende universitetene i Danmark - etter at den danske regjeringen snudde opp ned på universitets- og instituttsektoren i 2006.

Rektornestoren er den i dansk akademia som har best innsikt i fusjonsprosesser.

Frivillighet er dog det beste
Oddershede er også styremedlem ved NMBU og har således fulgt den norske debatten.

Nå er tiden kommet for å skjære gjennom, politisk, mener han.

– Jeg vil i hvert fall si at tiden er kommet for å bruke politisk kraft. Man trenger nå å overbevise institusjonene om at styrke kan oppnås ved konsentrering. Tvang er et slemt ord. Det ble ikke brukt tvang i Danmark mot universitetene. Gjør som i Finland, og gi fordeler andre ikke får.

– Hva med Vestlandet. Tror du politikerne vil klare å overbevise gjenstridige vestlendinger om at fusjon er dog det beste?

– Nordmenn er kanskje mer trassige enn danskene, det har historien vist. Det kan godt være at dette blir vanskeligere enn det ble i Danmark.

– Hva med det ultimate politiske våpen, å avsette styrer og rektorer som ikke vil følge eierens signaler?

– Jeg vil ikke tilråde det. Bare tenk på de distriktspolitiske følgene. Jeg er mer tilhenger av gulrot enn pisk. Motstanden man skaper ved tvang, er uhensiktsmessig, sier Oddershede til På Høyden i en pause under året Nokut-konferanse i Grieghallen.

Campuser over hele Danmark – og en i Tyskland
Syddansk Universitet er selv et resultat av en bråte sammenslåinger, med både høyskoler og forskningsinstitutter.

På slutten av 90-tallet ble Odense universitet fusjonert med blant andre en handelshøyskole, og senere med en ingeniørhøyskole under den store fusjonsbølgen i 2006. Regjeringen krevde at alle forskere skulle bidra til høyere utdanning. Instituttsektoren ble dermed lempet inn under universitetene. Syddansk har i dag campuser i København, Esbjerg, Odense, Kolding, Sønderborg, Slagelse, og til og med et kontor på tysk side av grensen, i Flensburg.

En sentralcampus, med flere satellitter - ikke ulikt hva NTNU kommer til å bli.

Det opprinnelige Odense universitet var rett og slett for lite, erkjente institusjonen selv på slutten av 90-tallet. Den så selv seg om etter partnere, og skapte seg om til en regional aktør, som også etter hvert ble synlig ute i den akademiske verden, fortalte Oddershede, som satt som rektor i tretten år.

De små var mot fusjoner i 2006, kanskje særlig på instituttsiden. Mange ansatte og studenter var mot fusjonene, også på de større universitetene.

Det var få, helhjertede fusjonsforkjempere, mens det var mest apati blant ansatte på det gamle Odense universitet.

De våknet først når navnedebatten dukket opp. Vitenskapelige ansatte anskaffet seg nok brevpapir med det gamle Odense-navnet til å holde karrieren ut.

En tredjedel eksterne inntekter
I dag har Syddansk universitet 30 000 studenter, og omsetter for nær tre milliarder danske kroner. Syddansk kunne dokumentere overfor det danske Vitenskapsministeriet årlige, administrative besparelser for den stadig voksende og sentraliserte institusjonen, hevder Oddershede. Nesten én milliard kroner kommer fra eksterne inntekter - omtrent en tredjedel av samlede driftsinntektene.

– Men uten politisk oppbakking, hadde det vært fånyttes, understreker den tidligere rektoren.

Men det er fortsatt utfordringer. Synligheten for de mindre campusene er en dem, ikke minst i markedsføring og rekrutteringen av studenter, understreker Oddershede. Sentraliseringen av administrasjonen, likeså, med motstand fra de mindre lærestedene. En sterk ledelse er en forutsetning. Syddansk har kun én rektor, og én universitetsdirektør.

Konferansier Siri Lill Mannes åpnet for spørsmål fra salen via SMS. Meldingene haglet inn. Deltakerne etterlyste råd fra mannen som har vært rådgiver for den danske regjering i forsknings- og utdanningsspørsmål.

– Ny identitet gir ny styrke, var hans råd til ansatte som er bekymret for endringene som følger av en fusjon.  – Hold fast! er rådet til rektorene som står i stormen.

Utrygt, med fare for byger
Årets Nokut-konferanse er lagt til værfylte Bergen, og første dag ble viet hvordan fusjoner kan komme til å påvirke kvalitet i høyere utdanning.

Røe Isaksens stedforsteder på årets Nokut-konferanse, Ingvild Marheim Larsen, startet med å presentere behovet for strukturendringer i UH-landskapet med et bilde av øsende regnvær og overskrifter som «klima». Klodens største utfordringer krever at også knøttlille Norge leverer kvalitetsheving på forskning og kandidatutdanning.

– Jeg kan love dere at Nokut kommer til å følge nøye med, advarte Nokut-direktør Terje Mørland om konsekvensene for studiekvaliteten i fusjonstider.

I en overgangsperiode, når det stormer som verst, kan det bli litt dårligere forhold for undervisningen, spår Terje Mørland. Vedvarer problemer og svekkes studiekvaliteten ved nyfusjonerte institusjoner, har Nokut verktøyene for å påpeke dette. Nokut har tilsynsfunksjonen for utdanningskvalitet på universitetene og høyskolene.

Hva gør vi nu, lille du
Status i Norge så langt er fem frivillige fusjoner, siden forrige regjeringen igangsatte SAK-prosessen. Én fusjon til er på vei i regi av NTNU.

Hva nå? Dagens regjering er langt fra i mål. Ikke minst blir Vestlandet en nøtt å knekke for statsråden. En eller flere høyskoler kommer til å bli skuffet.

Fagdirektør Ingvild Marheim Larsen er knutepunktet i Kunnskapsdepartementet sitt arbeid med strukturmeldingen, og presenterte en økseliste med minstemål for antall førstestillinger, studentrekruttering, gjennomstrømming, publisering, eksterne inntekter,  og doktorgradsproduksjon.

– Skårer man gjennomgående lavt, betyr det at man ikke kan fortsette alene, advarte hun på vegne av politisk ledelse i KD.

KD lover trerunderskamp
Første runde av fusjoner er allerede i gang. Andre runde inkluderer mulige fusjoner, hvor blant andre Kunsthøyskolen i Bergen og UiB er i samtaler.

Tredje runde betegner Kunnskapsdepartementet som «fremtidig plass avklares på grunnlag av kvalitetskriterier».

De største forsetter alene, som i dag. Det samme for flere vitenskapelige høyskoler - som for eksempel NHH.

Noen svar fra høyskolene til strukturendringen vurderes på nytt av departementet.

– Noen må vi fortsette dialogen med, særlig på Vestlandet, varsler KD.

Emneord: Danmark, Internasjonalisering, Norden, Forskningspolitikk, Universitetspolitkk Av Tor H. Monsen i På Høyden
Publisert 20. mai 2015 11:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere