UD til universitet og høgskoler: Studenter kan lage kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen

I et brev til norske universiteter og høgskoler lister Utenriksdepartementet opp en rekke studier der det er fare for ulovlig kunnskapsoverføring.

 

"SÆRSKILT ÅRVÅKENHET": Utenriksdepartementets Seksjon for eksportkontroll har listet opp ti fagfelt der det kreves "særskilt årvåkenhet" overfor utenlandske søkere. Kjemi er ett av dem. Bildet viser én av kjemilabene i Realfagsbygget på Gløshaugen.

Foto: Sølvi W. Normannsen

Det har hersket usikkerhet og ulik praksis for ansettelse og opptak av spesielt iranske studenter, doktorgadsstipendiater og forskere ved norske universiteter og høgskoler.

En rekke iranere, syrere og pakistanere har blitt fanget av det akademiske filteret som skal hindre ulovlig kunnskapsoverføring og produksjon av masseødeleggelsesvåpen, skriver Universitetsavisa.

Sjekkliste avgjør når alarmklokka ringer

Utenrikdsdepartementets Seksjon for eksportkontroll har utarbeidet retningslinjer for de norske utdanningsinstitusjonene. Her gis det en pekepinn på når alarmklokka skal og bør ringe med tanke på risiko for at de utilsiktet bidrar med kunnskap til utvikling, fremstilling eller bruk av masseødeleggelsesvåpen. Dette gjelder også leveringssystemer for slike våpen, særlig ballistiske missiler.

UD skriver i et brev til utdanningsinstitusjonene at det er viktig at deres arbeid med opptak av utenlandske studenter og ansettelser av utenlandske personer på sensitive fagområder skjer innenfor rammen av norsk lovgivning.

Universitetsavisa har i en rekke artikler skrevet om regelverket som har kostet mange utenlandske doktorgradsstipendiater oppholdstillatelsen i Norge. I mai skal saken prøves for retten etter at to NTNU-stipendiater fra Iran stevnet myndighetene i fjor høst.

Tall UA hentet inn i fjor høst viste at mer enn 50 personer hadde fått avslag på oppholdstillatelse av Utlendingsdirektoratet (UDI) med bakgrunn i bestemmelsen om ulovlig kunnskapsoverføring i 2014.

NTNU sendte inn klager til UDI på vegne av flere av iranerne.

LES OGSÅ: Ventet fire måneder - fikk nok et avslag
LES OGSÅ: - Kunnskap er det samme som håndfast teknologi

Krever "særskilt årvåkenhet"

I de nye retningslinjene skriver UD at utdanningsinstitusjonene må foreta en selvstendig vurdering i forbindelse med opptak eller ansettelse før personene har søkt om oppholdstillaltelse. Retningslinjene skal fungere som et hjelpemiddel i dette arbeidet.

Det blir blant annet listet opp en rekke fagområder for doktorgradsstipendiater der det kreves særskilt vurdering:

* Biovitenskap, inkludert bioteknologi
* Biokjemi
* Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi
* Fysikk, inkludert nukleærfysikk
* Luftfart og luftfartsteknologi
* Maskinteknikk
* Materialteknologi
* Kybernetikk
* Medisin/veterinærfag
* Matematikk

I tillegg man også ha "særskilt årvåkenhet" for enkelte masterprogram:

* Biovitenskap, inkludert bioteknologi
* Biokjemi
* Kjemi, herunder kjemisk prosessteknologi
* Fysikk, inkludert nukleærfysikk
* Luftfart og luftfartsteknologi

Denne listen er ikke nødvendigvis uttømmende. I tillegg til de opplistede fagområdene, må utdanningsinstitusjonene på generelt grunnlag utøve årvåkenhet når utenlandske studenter søker seg til p.hd.-stillinger eller masterstudier innenfor andre teknologiområder som kan relateres til produksjon eller anvendelse av masseødeleggelsesvåpen, ifølge UD.

Overfor UA har PST tidligere ramset opp følgende felt som særlig følsomme: Elektronikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, fysikk, matematikk, romfartsteknologi, bygg og anlegg, materialteknologi, metallurgi, mekatronikk, veterinærstudium, olje og gass.

LES OGSÅ: - Norge bør være sistevalg for iranere
LES OGSÅ: 234 åpnet lommeboken
LES OGSÅ: - Dette føles helt fantastisk
LES OGSÅ: Iranske politikertopper hamrer løs mot Norge

Plikt til å nekte opptak

Kunnskapsoverføring til utenlandske personer kan etter regelverket avslås når det vurderes å foreligge en uakseptabel risiko for at den senere kan brukes i utvikling, fremstilling eller bruk av masseødeleggelsesvåpen.

Sanksjonsforskriftene mot Iran og Nord-Korea gir utdanningsinstitusjonene en rett og plikt til å nekte opptak av studenter fra disse landene til fagområder som er særlig relevante

Iranersaken

  • En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
  • Norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, mener PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere har blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.
  • Fagmiljøene til stipendiatene ved NTNU har gitt dem sin fulle støtte, og mange har stilt seg uforstående til myndighetenes praksis. Det er stilt spørsmål ved hvorfor UDI i noen tilfeller har brukt 7-8 måneder på å behandle søknader, dersom feltet er så sensitivt at det medfører terrorfare.
  • NTNU har sendt inn klager på flere av avgjørelsene, og rektor Gunnar Bovim har skrevet et brev til UDI der han utrykker bekymring over lang saksbehandlingstid.
  • UDI har snudd og tatt flere klager fra iranere, som først har blitt nektet oppholdstillatelse, til følge.
  • NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash har stått i fronten for en kampanje som kjemper mot det de mener er diskriminering av iranske studenter i Norge. Hun måtte forlate landet i september, men har varslet at hun vil saksøke norske myndigheter for å kunne fullføre doktorgraden ved NTNU.
  • Støtteorganisasjonen Sedai har samlet inn over 20 000 dollar. Dette skal brukes til å finansiere et søksmål mot norske myndigheter. Sedai står for Stop Educational Discrimination against Iranians.

for atomvåpen og leveringsmidler for slike våpen, heter det i retningslinjene.

Det er satt av egne kapittel i retningslinjene om studenter fra Iran og Nord-Korea. Her vises det blant annet til at FNs sikkerhetsråd har vedtatt omfattende sanksjoner mot Iran på grunn av landets atomprogram, og at medlemsstatene har blitt oppfordet til å forhindre at iranske personer blir opplært i fagområder som kan bidra til at Iran utvikler atomvåpen eller leverinssystemer for slike våpen. Dette utgjør også grunnlaget for de norske sanksjonene mot Iran.

Behøver ikke være særlig sannsynlig

Innenfor enkelte fagområder er det forbudt å gi opplæring til iranske personer eller til bruk i Iran. Det sistnevnte er sentralt. Her heter det: "Vurdering som gjelder om kunnskapen eller teknologien er til bruk i Iran vil ofte bero på en vurdering av informasjon som universiteter eller høyskoler normalt ikke besitter. Generelt skal det ikke særlig stor grad av sannsynlighet til dersom det gjelder teknologi som er direkte anvendelig for utvikling av masseødeleggelsesvåpen."

Avsnitttet om Nord-Korea er langt kortere, men berører samme tematikk:

"FN-sanksjonene mot Nord-Korea er begrunnet i landets atomvåpenprogram."

"Det er forbudt å selge, levere, overføre eller eksportere (...) teknologi som kan bidra til Nord-Koreas programmer knyttet til kjernefysiske våpen, andre masseødeleggelsesvåpen eller ballistiske missiler."

Samme årvåkenhet overfor studenter fra Iran, skal gjelde for studenter fra Nord-Korea.

 


     
Emneord: Iran, Internasjonalisering, Forskningspolitikk, Arbeidsforhold Av Kristoffer Furberg i Universitetsavisa
Publisert 14. apr. 2015 22:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere