Lurt av tidsskriftet Public Service Review

Rektor Ole Petter Ottersen har karakterisert virksomheten til tidsskriftet Public Service Review som kriminell. Blant UiO-forskerne som har publisert i tidsskriftet, er dekanene Morten Dæhlen og Hans Petter Graver.

BLE LURT: – Det jeg fikk fra Public Service Review, var noe annet enn jeg ble forespeilet, forteller Morten Dæhlen (arkivfoto)

Universitetsledelsen advarte denne måneden UiO-ansatte mot selskaper som urettmessig utgir seg for å være anerkjente, vitenskapelige tidsskrifter.

– Jeg blir opprørt av den aggressive og useriøse markedsføringen våre ansatte her blir utsatt for, og oppfatter dette som kriminell adferd, kommenterte rektor Ole Petter Ottersen og viste til en sak i Norges Høyesterett i 2009 hvor et selskap ble dømt for å ha solgt verdiløs profilering i en bedriftskatalog på internett.

– Det er ikke alltid så lett å gjennomskue bedrageriet. Det er en rekke useriøse aktører på markedet, og tidsskrifter som forsvinner, dukker gjerne opp igjen under et annet navn. Det viktigste vi kan gjøre, er derfor å skape oppmerksomhet om dette, gjennom ledelseslinjen og gjennom mediene, understreket han.

100 000 kr for en artikkel

Jurist Mia Monsen Ragnøy fra Seksjon for forsknings-, utdanningsstøtte og internasjonalisering kunne ikke gi noe eksakt tall på hvor mye penger universitetet har brukt på unyttig publisering de siste årene, men mener det ikke er urimelig å anta at det kan dreie seg om flere millioner kroner.

Seksjonen fikk i 2013 to henvendelser fra forskere som begge hadde blitt overtalt til å signere kontrakt med tidsskriftet Public Service Review. I det groveste av tilfellene hadde forskeren forpliktet seg til å betale 100 000 kr. for en artikkel over to A4-sider.

– Det er ingen tvil om at det var en for høy sum for publisering som vi anså for verdiløs. Dette er tidsskrifter som gjennom villedende markedsføring utgir seg for å ha høy anerkjennelse og mange lesere, men som i virkeligheten knapt er mulige å søke opp på internett og som sannsynligvis ikke utgis noe sted, kommenterte jurist Mia Monsen Ragnøy.

Pågående markedsføring

Leder ved Institutt for medier og kommunikasjon, professor Tanja Storsul kunne bekrefte at det dreide seg om svært pågående markedsføring.

– Selgeren fortalte meg at det var en ære å bli kontaktet og at artikkelen min ville bli publisert sammen med artiklene til flere prominente personer, blant dem en kjent politiker.

Prisen Storsul ble bedt om å betale, var 7000 euro for en artikkel over tre sider. Dette var ifølge selgeren redusert pris pga. kort deadline.

Storsul valgte å avslå tilbudet fra Public Service Review. Hvor mange norske forskere som har publisert i dette tidsskriftet og andre lignende tidsskrifter de senere årene er uvisst. Et søk i Cristin, databasen for forskningsdokumentasjon og registrering av populærvitenskapelig formidling, viser at rundt 50 norske forskere registrerte én eller flere artikler publisert i tidsskriftet Public Service Review i databasen i perioden 2010–2013.

Det er flest UiO-forskere på lista, fulgt av NTNU og Høgskolen i Hedmark på andre og tredjeplass, i tillegg til flere andre forskere fra norske høgskoler og forskningsinstitutter.

Ble lurt

Blant mange kjente navn på listen er Morten Dæhlen, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Hans Petter Graver, dekan ved Det juridiske fakultet.

– Jeg ble lurt, innrømmer Dæhlen, som har publisert til sammen fire artikler i tidsskriftet.

– Dette var greie artikler, som jeg også har brukt i andre sammenhenger, men det jeg fikk fra Public Service Review, var noe annet enn jeg ble forespeilet, innser han.

– Vær på vakt og be om skriftlig dokumentasjon, oppfordrer Dæhlen.

Han husker ikke hvor mye han betalte for publiseringen, men mener det ikke dreide seg om store summer.

 

PUBLISERTE ARTIKKEL OM JURISTUTDANNINGEN: – Jeg vet ikke nok om Public Service Review til å kunne karakterisere tidsskriftet som useriøst, sier Hans Petter Graver.

Slapp å betale

Dekan Hans Petter Graver hevder på sin side at han ikke betalte for artikkelen han registrerte i 2012. Han understreker at det dreide seg om en kort artikkel om juristutdanningen, som ikke kan ses som vitenskapelig publisering, men som informasjon fra fakultetet.

Graver tror ikke betaling for verdiløs publisering er et problem ved hans fakultet fordi det her ikke har vært vanlig å betale for publisering. Dette kan imidlertid være i ferd med å endre seg.

– Vår nye politikk, som går ut på at vi skal publisere i open access-tidsskrifter, dvs. åpne tidsskrifter hvor forskerne er med på å dekke forlagenes utlegg, gjør at det nå er større grunn til å være på vakt, advarer han.

Graver anbefaler forskere å bruke Cristin til å sjekke hvorvidt ulike tidsskrifter gir publiseringspoeng.

– På den annen side bør vi jo også gi nye tidsskrifter mulighet til å etablere seg, legger han til.

– Ser du at navnet ditt kan ha blitt brukt til å lokke andre til å betale for publisering i Public Service Review?

– Det kan tenkes, men jeg vet ikke nok om Public Service Review til å kunne karakterisere dette som verdiløs publisering, sier han.

Les tidligere artikkel om saken: UiO-forskere har brukt flere millioner på verdiløs publisering

 

 

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 23. apr. 2015 12:00 - Sist endra 7. mai 2015 09:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere