Kina stoppet norsk-kinesisk miljøkonferanse

Norske og kinesiske forskere inviterte i mars til en stor miljøkonferanse i Beijing, men konferansen måtte avlyses på kort varsel. Tillatelsen fra kinesiske myndigheter ble aldri innvilget.

EN YDMYKELSE: – Norske myndigheter bør lytte til kineserne og vise at de forstår at kineserne oppfatter fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010 som en ydmykelse, mener seniorrådgiver Kari Kveseth og kjemiforsker Rolf David Vogt ved Universitetet i Oslo.

Foto: Ola Sæther

Helt siden 1989 har kjemiprofessor Rolf David Vogt forsket på luft- og vannforurensning i samarbeid med Research Center for Eco-Environmental Sciences (RCEES), et miljøforskningsinstitutt under the Chinese Academy of Sciences (CAS).

Vogt er også direktør for forskningsnettverket Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research – Sinciere, som omfatter flere norske og kinesiske forskningsinstitusjoner.

Norske forskere har siden 2009 mottatt 20 millioner kroner årlig til i alt femten ulike prosjekter fra Norges forskningsråd gjennom det såkalte Chinor-programmet.

Det var resultatene fra disse prosjektene, i tillegg til flere prosjekter støttet av den norske ambassaden i Beijing, som skulle legges fram og diskuteres på en stor konferanse i slutten av mars.

Besvarte ikke søknaden

Administrativ og vitenskapelig koordinator for Sinciere, Kari Kveseth, forteller at planleggingen av konferansen startet allerede høsten 2014. I samsvar med signalene fra den kinesiske ambassaden i Oslo og nettverkets kinesiske partnere ble det holdt en ren forskerlinje. Representanter fra myndighetene og politikere ble ikke invitert.

Fra kinesisk hold ble Sinciere dessuten rådet til å velge medarrangør med omhu.

– Vi har samarbeidet med to CAS-institutter, RCEES og Institute of Athmospheric physics (AP). Lederen av RCEES er tidligere direktør for internasjonalt samarbeid i CAS med høy stjerne i det kinesiske samfunnet. På grunn av hans synlige posisjon valgte vi å arrangere konferansen i samarbeid med AP, forklarer Vogt.

– Men søknaden fra våre kinesiske partnere om å få holde konferansen, ble aldri besvart til tross for gjentatte purringer. Vi måtte derfor avlyse konferansen bare et par uker før den skulle ha funnet sted, forteller han.

 

Les også: Godt samarbeid med kinesiske forskere

Rolf David Vogt og Kari Kveseth er ikke i tvil om at årsaken til at tillatelsen ikke ble innvilget, er det anstrengte forholdet mellom kinesiske og norske myndigheter etter tildelingen av fredsprisen til den kinesiske aktivisten Liu Xiaobo.

Tap for alle parter

– At vi ikke fikk anledning til å presentere forskningsresultatene fra mange års samarbeid, var overraskende og er et tap for alle parter, sier Vogt.

Han har siden 2012 ledet det tverrfaglige prosjektet SinoTropia om algeoppblomstring forårsaket av avrenning fra landbruk, i innsjøen YuQiao i Tianjin-provinsen.

I forkant av den avlyste Sinciere-konferansen ble en sluttkonferanse for dette prosjektet arrangert i henhold til planen.

– Dette gikk greit fordi det dreide seg om en mindre konferanse, sier Vogt.

Vogt og Kveseth forteller at forsker til forsker-samarbeidet så langt i liten grad er påvirket av det anstrengte forholdet mellom norske og kinesiske myndigheter, men de ser likevel flere grunner til bekymring.

Vanskelig å forstå

– Siden fredspristildelingen i 2010 er det blitt stadig vanskeligere for kinesiske forskere å samarbeide med oss, konstaterer Vogt.

– Jeg tror ikke nordmenn skjønner hvor negativt prisen er blitt mottatt i Kina.  Slik kineserne ser på dette, er Liu Xiaobo dømt etter gjeldende kinesisk lov.  Fredsprisen oppfattes som en stor ydmykelse, sier han.

– Kineserne vurderer internasjonale priser som et viktig uttrykk for kvaliteten på forskning. De har fått kun tre nobelpriser, en litteraturpris og to fredspriser myndighetene helst ville vært foruten, sier Kveseth.

– At det ikke dreier seg om en politisk pris, er dessuten vanskelig for kineserne å forstå når majoriteten av medlemmene i Nobelkomiteen er tidligere politikere og pristildelingen bejubles av norske myndigheter, legger hun til.

Kveseth og Vogt frykter at utvisningen av en kinesisk forsker fra Universitetet i Agder vil kunne bidra til ytterligere spenninger i forholdet mellom de to landene.

– Det er i den siste tiden registrert over 50 medieoppslag i kinesiske medier om den utviste kinesiske forskeren. Det står samtidig lite om alle de kinesiske forskerne og studentene som arbeider i Norge, påpeker Kveseth.

Hun stiller seg undrende til norske myndigheters håndtering av denne type saker.

– Både Universitetet i Agder og kinesiske myndigheter har etterlyst en redegjørelse for hvorfor den kinesiske forskeren er blitt utvist fra Norge. I denne type saker er det ut fra et helhetssyn viktig med informasjon, understreker hun.

Ensidig dekning

– På samme måte som dekningen av Norge er ensidig i kinesiske medier, ser vi vi en ensidig dekning av Kina i norske medier, sier Vogt.

Han kjenner seg ikke igjen i medienes beskrivelse av Kina.

– Norske medier skrev mye om menneskerettighetsbrudd og sensur i forbindelse med OL, men retter i liten grad oppmerksomheten mot de betydelige framskritt som har funnet sted de siste årene. Det er faktisk blitt mindre sensur, hevder Vogt og mener dette henger sammen med økt utdanning og velstand.

– Den voksende, velutdannede middelklassen stiller større krav og finner seg i mindre.  I 1990 tok fire prosent av ungdommene universitetsutdannelse. I dag er tallet 30 prosent, og innen 2020 vil tallet sannsynligvis ha steget til 40 prosent.

En annen virkelighet

– Hva kan norske myndigheter gjøre for å bedre forholdet mellom statene?

– Norske myndigheter bør lytte til kineserne og vise at de forstår at kineserne oppfatter fredsprisen som en ydmykelse, sier Kveseth.

– I tillegg bør det fra norsk side synliggjøres at vår fortsatte prioritering av forskningssamarbeid er et uttrykk for at vi ønsker å bygge langsiktige relasjoner for å styrke samarbeidet. De siste dagenes mer reflekterte medieoppslag kan være et uttrykk for en økt erkjennelse av dette, tilføyer hun.

– Kinesernes grunnholdninger og verdier er etter min mening ikke så veldig forskjellige fra våre, supplerer Vogt.

– Det er bare det at de lever i en annen virkelighet enn det vi gjør. Vi må ha respekt nok til å forstå at vi ut fra en norsk virkelighetsoppfatning kanskje ikke alltid vet best hvordan et annet land bør styres.

Ledende forskningsnasjon

Vogt mener vitenskapelig samarbeid kan være en viktig vei til et bedre forhold mellom norske og kinesiske myndigheter.

– Kina er i ferd med å bli en ledende forskningsnasjon, ikke minst innenfor miljøforskning. Store summer bevilges til forskning rettet mot å begrense de enorme miljøproblemene landet står overfor.

Kina har gjennom ettbarnspolitikken vist at landet er villig til å ta kostnadene ved kontroversielle politikkvalg. Vår oppgave som forskere er å gi politikerne et grunnlag for å ta gode beslutninger, sier han.

– Utfordringen for kinesiske myndigheter blir å utforme en politikk som sikrer økonomisk og politisk stabilitet uten å påføre miljøet store belastninger, legger han til.

Vogt beskriver også implementering som en stor utfordring. Blant faktorene som undergraver myndighetenes mulighet til å gjennomføre miljøpolitikken, er korrupsjon.

Ulik innfallsvinkel

– Hva kan norske forskere tilby kineserne?

Vogt peker på at norske og kinesiske forskere ofte har en ulik innfallsvinkel til problemene.

– Kina ser på Norge som en miljønasjon. Vi kan bidra med lang erfaring blant annet innenfor forskning på vannforurensning. Vi har også mer erfaring med tverrfaglig forskning, sier han og viser til at miljøproblemer er komplekse og krever samarbeid på tvers av disipliner, institusjoner og etater.

– Miljøforskning er et område hvor både norske og kinesiske forskere har mye å tjene på samarbeid, understreker han.

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 24. apr. 2015 05:00 - Sist endra 24. apr. 2015 16:11

Det er trist – og symptomatisk for forholdet Norge-Kina – at den planlagte miljøkonferansen ikke kunne gjennomføres i Beijing fem år etter tildelingen av Nobels fredspris. Vi er også enige med Kari Kveseth og Rolf Vogt i at prioritering av forskningssamarbeid med Kina kan bidra til å styrke langsiktig samarbeid mellom landene. Selv har vi foreløpig meget gode erfaringer med samarbeidet med kinesiske forskere og institusjoner i vårt tverrfaglige miljøprosjekt.

Som Kina-forskere med lang fartstid i landet stiller vi oss imidlertid undrende til flere påstander i artikkelen.  Vogt tror ikke ”nordmenn skjønner hvor negativt prisen er blitt mottatt i Kina”. Men med de norske mediers dekning av problemer med eksport av laks, avslag på visumsøknader, og forgjeves forsøk på politisk dialog, ville det overraske oss om nordmenn flest ikke er klar over dette. Enda mer problematisk er imidlertid den konsekvente referanse til “kineserne” når det som (kanskje?) menes er kinesiske “myndigheter”. Kinesiske myndigheter har reagert svært negativt på det “tap av ansikt” fredsprisen resulterte i, men det er ikke ensbetydende med at “kinesere” som sådan er skuffet over Norge, eller forventer en urealistisk offisiell unnskyldning. Kina er, ganske korrekt, et mye mer åpent land enn det var for 30 år tilbake, og det betyr også at vi finner livlige debatter og meningsutvekslinger om det meste – inkludert Nobels fredspris og Norge.

Vårt inntrykk er at den norske regjering gjør hva den kan for å forstå og lytte til kinesiske myndigheter. Tilsynelatende uten at det har ført til store endringer i forholdet mellom landene. Nøkkelen til en løsning ligger først og fremst hos de kinesiske myndigheter. Det er frustrerende når konferanser og godt forskningssamarbeid ikke kan gjennomføres på grunn av dårlig klima på topp-politisk nivå. Det er imidlertid en virkelighet som vi norske forskere må leve med, og det har etter vår mening lite hensikt å rette kritikken mot norske myndigheter.

 

Mette Halskov Hansen, professor i Kina-studier, IKOS

Anna Ahlers, førsteamanuensis i Kina-studier, IKOS

Rune Svarverud, professor i Kina-studier, IKOS

 

Alle deltagere i forskningsprosjektet Airborne: Pollution, Climate Change and New Visions of Sustainability in China

 

Mette Halskov Hansen - 24. apr. 2015 22:26

Vårt anliggende i artikkelen var å synliggjøre at også innen forskning fører det dårlig politiske klima mellom Kina og Norge til uforutsette vanskeligheter, til og med innen forskningsfelt hvor de to landene har store felles interesser og hvor samarbeidet mellom enkeltforskerne går utmerket.

Slik vi leser kommentaren fra Hansen, Ahlers og Svarverud uttrykker denne stort sett enighet med oss i at forskningssamarbeidet med Kina er viktig og foregår i et betydelig omfang også i den foreliggende politiske situasjonen. Det er fint at vi alle kan jobbe for å synliggjøre problemene og ikke minst resultatene av våre arbeider.

Vi kan ikke se at vi i artikkelen retter kritikk mot norske myndigheter, eller gir uttrykk for at kineserne forventer en unnskyldning.

Det er to punkter i kommentaren vi føler behov for utdyping.

Norske medier har (selvsagt) i stor grad fulgt opp de negative og åpenbare konsekvensene tildelingen av Fredsprisen har hatt for Norge og med forklaringer om hvorfor vi i Norge syns dette er «urimelig». Men etter vår oppfatning skriver norske medier lite (med bemerkelsesverdige unntak i den seinere tid) om de betydelige fremskritt som har funnet sted i Kina og foretar lite analyse av hvorfor de kinesiske myndigheter har reagert så sterkt på tildelingen.  Et mer balansert bilde ville kunne medvirke til å bedre situasjonen i stedet for å forverre den.

Vi refererer til kinesere i artikkelen dvs til de forskerne vi møter uten at dette er ensbetydende med at alle kinesere som sådan er skuffet over Norge (den alminnelige kineser har knapt hørt om Fredsprisen eller om de vanskelige politiske forholdene). Vi referer ikke til kinesiske myndigheter, som verken vi eller andre har kontakt med i øyeblikket.  Det er våre kontakter som formidler budskapet om at flere i Kina oppfatter Fredsprisen som ydmykende, herunder også som forklaring på kinesiske myndigheters skarpe reaksjon. Det vi også opplever er at det er flere meninger, og som dere påpeker, livlige debatter om bl annet dette i det kinesiske akademiske miljøet.

Norske myndigheter og media bør lytte til kineserne og søke kontakt i internasjonale arenaer der dette er mulig. I tillegg bør det fra norsk side synliggjøres at vår fortsatte prioritering av forskningssamarbeid er et uttrykk for at vi ønsker å normalisere forholdet og bygge langsiktige relasjoner.

kkv - 27. mai 2015 15:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere