Høgskolene spiser innpå i publisering

Forskere ved de statlige høgskolene kapret nesten 20 prosent flere publikasjonspoeng i fjor enn året før, mens deres kolleger ved universitetene har en nedgang på 0,1 prosent.

NÆRMER SEG: Høgskolene tar innpå universitetene i antall publiseringspoeng.

Foto: Montasje fra Universitetsavisa

Fasiten er klar, og tallene fra Database for statistikk om høgre utdanning viser at norske forskere  produserte 15 282,5 publikasjonspoeng i fjor, 2,2 prosent mer enn året før.
UH-sektoren:

Sektoren er delt i fem segmenter, her ser du hvordan det gikk med publiseringen i fjor:
Universitetene ned 0,1 prosent: Norges miljø- og biovitenskapeligeuniversitet, NTNU, Universitetene i Agder. Nordland, Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø.
Statlige vitenskapelige høgskoler, ned 13,9 prosent: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskolen i Molde ( Vitenskapelig høgskole i logistikk), Norges handelshøyskole, Norges idrettshøyskole og Norges Musikkhøgskole.
Statlige Høyskoler, opp 19,2 prosent: I alt 18 skoler hvis navn begynner med Høgskolen i..., ligger spredt over hele landet.
Private vitenskapelige høyskoler, opp 31 prosent. Dette er Handelshøyskolen BI. Misjonshøgskolen, og det teologiske menighetsfakultet.
Private høyskoler, ned 21,7 prosent: Herunder hører 13 skoler, blant dem Ansgar Teologiske Høgskole, Dronning Mauds Minne Høgskole, Diakonhjemmet Høgskole, Høyskolen for Ledelse og Teologi og Westerdals Oslo ACT.
 

Selv om universitetene publiserer overlegent mest, viser tallene en nedgang på 0,1 prosent. Forskere fra de statlige høgskolene står for en stadig større andel av den vitenskapelige publiseringen, og sørget for en økning på vel 19 prosent, skriver Universitetsavisa.

De statlige vitenskapelige høgskolene hadde en nedgang på nær 14 prosent, mens de private vitenskapelige høgskolene økte med 31,3 prosent.

Publiseringspoeng er uttrykk for omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering, og benyttes  i finansieringssystemet for UH-sektoren.

UH-sektoren:

Sektoren er delt i fem segmenter, her ser du hvordan det gikk med publiseringen i fjor:

  • Universitetene ned 0,1 prosent: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NTNU, Universitetene i Agder. Nordland, Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø.
  • Statlige vitenskapelige høgskoler, ned 13,9 prosent: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskolen i Molde ( Vitenskapelig høgskole i logistikk), Norges handelshøyskole, Norges idrettshøyskole og Norges Musikkhøgskole.
  • Statlige Høyskoler, opp 19,2 prosent: I alt 18 skoler hvis navn begynner med Høgskolen i..., ligger spredt over hele landet.
  • Private vitenskapelige høyskoler, opp 31 prosent. Dette er Handelshøyskolen BI. Misjonshøgskolen, og det teologiske menighetsfakultet.
  • Private høyskoler, ned 21,7 prosent: Herunder hører 13 skoler, blant dem Ansgar Teologiske Høgskole, Dronning Mauds Minne Høgskole, Diakonhjemmet Høgskole, Høyskolen for Ledelse og Teologi og Westerdals Oslo ACT.

Færre på prestisjenivå 2

Nær 8 av 10 publikasjonspoeng i det norske forskningssystemet produseres i universitetssektoren.

Andelen som publiserer på nivå 2, altså i kanaler med særlig høy prestisje, har gått ned det siste året fra 20,4 prosent i 2013 til 19,8 prosent i 2014.  Blant universitetene har UiB 24,5 prosent på nivå 2, mens UiO og NTNU har henholdsvis 23,9  og 22,5 prosent.

Statistikken forteller også at kvinnelige forskere stod for vel 34 prosent av de samlede publikasjonspoengene i fjor - opp ett drøyt prosentpoeng fra året før. I universitetssektoren

står kvinnene for 32,7 prosent av poengproduksjonen, mens andelen ved de statlige høgskolene er 43,3 prosent.

Stolpediagrammet under viser hvordan utviklingen ved universitetene har vært de tre siste årene. Før musepekeren over søylene for å se tallene for de ulike årene:

 

Til topps ved NTNU

Ved NTNU har Institutt for energi- og prosessteknikk erobret publikasjonspoengtoppen, etter å ha vært henvist til andreplassen bak Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP) i 2012 og 2013.

- Vi har økt jevnt og trutt og 2014 er all time high for oss. Av statistikken ser vi at andre vi sammenligner oss med har variert mer, sier instituttleder Olav Bolland.

Mens EPT økte fra 173,8 poeng til 180,2 det siste året, gikk IKP ned fra 174,8 til 155,9.

Den faste vitenskapelige staben ved EPT har økt fra 30 til 34 professorer og førsteamanuenser siden 2011. Samtidig produserer hver enkelt litt mer, antall publikasjonspoeng per ansatt økt fra 5 i 2011 til 5,1 i 2014.

Får 5 000 kroner per poeng

Dette er fortsatt skyhøyt over snittet blant universitetene, der undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger lå på 0,98 i fjor. Ved NTNU har dette tallet ligget rundt 2,2 poeng.

Av de 180,2 publikasjonspoengene Institutt for energi- og prosessteknikk kapret i fjor, var 29 prosent publisert på nivå 2. Dette ligger langt over snittet for NTNU - og sektoren som helhet. Det er også en økning fra tre år tidligere, da andelen på nivå 2 lå på 26,2 prosent.

Instituttet praktiserer også en belønningsordning, der de som publiserer får driftsmidler fra en felles pengepott. Bolland opplyser at de fast vitenskapelig ansatte, altså professorer og førsteamanuenser får 5 000 kroner per publikasjonspoeng.

 

 

Emneord: Forskningspolitikk, Forskningsformidling Av Sølvi Waterloo Normannsen i Universitetsavisa
Publisert 22. apr. 2015 11:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere