Brettet ut full splittelse om finansiering for komiteen

De gamle og de nye universitetene viste fram full splittelse om modell for finansiering av høyere utdanning under dagens høring om struktur på Stortinget.

UENIGE:  Dag Rune Olsen, leder av UHRs forskningsutvalg og rektor på UiB. og Torunn Lauvdal, rektor på UiA var svært uenige i spørsmålet om framtidig finansiering av universiteter og høgskoler.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Dag Rune Olsen representerte Universitets- og høgskolerådet (UHR) på tirsdagens høring om strukturmeldingen i regi av Stortingets utdanningskomite.

Les også: KrF advarer mot fusjonspress

På spørsmål om finansiering poengterte Olsen overfor komiteen at på dette punktet er institusjonene svært uenige, og UHR har derfor valgt å ikke presentere noe klart synspunkt.

Han poengterte likevel at det man er enige om at det er viktig at en stor del av bevilgningen fortsatt blir gitt som en stor basisbevilgning, slik at man sikrer langsiktighet og forutsigbarhet for lærestedene. Uenigheten handler om man skal ha en gjennomgang og en eventuell refordeling av basispotten, skriver Khrono.

Rektor ved Universitetet i Agder, Torunn Lauvdal, som representerte de tre nye universitetene, Agder, Nordland og Stavanger på høringen, flagget tydelig at deres krav er en slik gjennomgang.

Snakket bare om finansiering

Lauvdal valgte å bruke hele sitt innlegg på å snakke om hvorfor de nye universitetene mener at det er av avgjørende betydning med nye gjennomgang også av det som er kalt basisbevilgningen til institusjonene. Basis utgjør 70 prosent eller omlag 22 milliarder årlig.

— Vi har bygd oss opp som universiteter men med høgskolefinansiering, sa Lauvdal. Hun trakk fram at departementet har brukt to sider i meldingen på tabeller som etter de nye universitetenes syn gir et feilaktig bilde av inntektsutviklingen.

Les også: Isaksen skuffer høgskoler og de nye universitetene i dag

— Vi har fortsatt svært ulike konkurransevilkår med de gamle universitetene. Skal vi ha mulighet til å forbedre oss er vi nødt til å få de samme rammevilkårene som de gamle universitetene har, sa Lauvdal.

Det hører også med til historien at når Dag Rune Olsen ikke har på seg UHR-hatten sin, er han rektor ved universitetet i Bergen.

Og som rektor har han nettopp skrevet et flammende innlegg mot synspunktene som blir fremmet av Lauvdal og hennes kolleger på de nye universiteter og ved de større høgskolene.

Les også: Mytebygging må møtes med myteknusing

Godt fornøyd

Olsen fortalte under sine taletid at hans medlemmer er godt fornøyd med den prosessen departementet og kunnskapsministeren har gjennomført.

— Da meldingen kom var det egentlig ikke mange overraskelser for oss i den. Det betyr at det er kjørt en god prosess i forkant, sa Olsen.

Olsen poengterte at det har vært viktig for UHR å lytte til studentene, at de mener det er svært viktig at det fortsatt skal være frivillighet når det gjelder fusjoner og samarbeid, og at institusjonenes egne styrer skal bestemme om man skal ha valg eller ansatt rektor.

— Vi imøteser også dette som handler om nye kvalitetskrav på master og doktorgradsutdanning. Så håper vi på en god dialog med departementet om hva som er god kvalitet og hvilke kriterier legges til grunn.

Fornøyde studenter

Avtroppende leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Anders Kvernmo Langset (i midten bilde under), poengterte at studentene både er fornøyd med den prosessen som er gjennomført og mange av tiltakene i strukturmeldingen.

— Struktur engasjerer, og vi studenter har vært med som pådrivere for strukturendringer. Vårt hovedmål er at det er bedre kvalitet på fagmiljøet som er målet for prosessene, ikke sentralisering, presiserte Langset.

Langset sa at studentene mener at når fagmiljøene er stor og gode nok gir dette god utdanningskvalitet for alle studentene. Han var også opptatt av at for mange tilbyr de samme utdanningene i landet.

— Vi har lærerutdanning på 18 forskjellige steder. Sykepleier og økonomiutdanning på enda flere steder. NSO føler at utdanningene blir smørt for tynt utover hele landet og at det går på bekostning av studentenes utdanningskvalitet. Derfor ønsker vi oss faglig konsentrasjon, sa Langset.

NSO er også opptatt av ta man i meldingen i for stor grad har fokus på kvantitative og ikke kvalitative kriterier.

NOKUT har laget et sterkt og godt Studiebarometer, men svarprosent på over 40 fra studentene. Her blir det gitt mange tilbakemeldinger av kvalitativ art som burde med når kvalitet skal vurderes, oppfordret Langset.

Startet med organisasjonene

Dagens høring om strukturmeldingen startet med at fagforeningene fikk komme til orde og fikk spørsmål fra politikerne.

Lise Randeberg er styremedlem i Akademikerne og førte ordet for organisasjonen under høringen. Hun understreket at Akademikerne mener det er mye bra i meldingen, og at de synes det er bra at man skjerper kvalitetskravene til master- og doktorgradsutdanningene.

— Vi ser positivt på nye utviklingsavtaler mellom departementet og institusjonene, men mener det er svært viktig at man jobber mye med hvordan disse avtalene skal evalueres, sa Randeberg.

Hun la også vekt på at man i tillegg til lange teoritunge utdanninger trenger sterke tydelige profesjonsutdanninger som har et godt samarbeid med lokalt næringsliv.

— Det er viktig at de fusjoner man bestemmer seg for er faglig fundert. Synergier kan oppnåes hvis den faglige forankringen er god. Men dette kan ende opp med å gå bra, men det kan også gå åt skogen, poengterte Randeberg.

— Sterk og god ledelse på institusjonene er helt avgjørende og vi mener at dette sikres best ved ansatt rektor og ekstern styreleder.

Kvalitetskriterier må videreutvikles

Petter Aaslestad fra Forskerforbundet og Anders Folkestad fra Unio presenterte sine synspunkter litt samlet.

— Vi vektlegger i vårt høringssvar at kvalitetskriteriene i Strukturmeldingen må videreutvikles, sa Folkestad, og poengterte at for mange kriterier som blir lagt til grunn er kvantitative og ikke kvalitative.

På finansiering var Aaslestad tydelig på at en stor basiskomponent er viktig, men han gikk ikke inn på debattene som senere ble streket opp av institusjonene selv.

Forskerforbundet er ikke nødvendigvis i mot fusjonsprosessene som er iverksatt, men opptatt av at det tar lang tid å få synergier ut av fusjoner.

— Kostnader ved fusjonsprosesser blir undervurdert, også i denne sammenheng, sa Aaslestad som avsluttet med å si at han ønsker at det er institusjonene selv som skal bestemme om de skal ha valgt eller ansatt rektor.

Andre virkemidler enn fusjon?

Både Aaslestad og Folkestad fikk spørsmål de kunne trekke fram andre virkemidler enn strukturgrep for å utvikle kvaliteten i sektoren.

— Det går an å minne om vi før den siste omdreiningen i strukturarbeidet snakket mer om arbeidsdeling. Nå er det veldig ensidig vektlegging av struktur og fusjon, og det uten at kvalitetskriteriene er lagt ordentlig til grunn.

Folkestad fulgte opp med å poengtere at man egentlig handlet i motsatt rekkefølge her, først burde kvalitetsmeldingen som er varslet i 2017 kommet, så kunne man drøftet struktur og fusjoner og finansiering på basis av denne.

Se også:

 

Emneord: Universitetspolitikk, Forskningspolitikk, Arbeidsforhold, Studentforhold. Av Eva Tønnessen i Khrono
Publisert 28. apr. 2015 15:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere