Regjeringen skjerper kravene til master- og doktorgradsprogrammer

Kunnskapsministeren presenterte i dag onsdag 25. mars innholdet i stortingsmeldingen om strukturreformene i universitets- og høgskolesektoren på en pressekonferansen..

Regjeringen startet i januar 2014 arbeidet med stortingsmeldingen «Konsentrasjon for kvalitet. Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren». Bakgrunnen var blant annet evalueringer av norske forskningsmiljøer i regi av Norges forskningsråd, som viste at mange norske forskningsmiljøer er for små til å kunne hevde seg i internasjonal konkurranse. Små fagmiljøer var også et tema i evalueringer av utdanninger utført av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT.

– Stortingsmeldingen inneholder ingen sjokkerende nyheter, innledet kunnskapsministeren, da han presenterte hovedpunktene i stortingsmeldingen for pressen i dag onsdag 25. mars.

Han viste til at det har vært en åpen prosess. De meste av innholdet i stortingsmeldingen vil derfor være kjent.

Ikke en sparereform

Målene for reformarbeidet har ifølge kunnskapsministeren vært utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste og bærekraftige fagmiljøer, god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet, regional utvikling, verdensledende fagmiljøer og effektiv ressursbruk.

Den siste målsettingen handler ifølge kunnskapsministeren ikke primært om å spare penger.

– Dette er ikke en sparereform. Å slå sammen institusjoner og heve kvaliteten koster penger, understreket han på pressekonferansen.

Tre kategorier

I stortingsmeldingen deler regjeringen institusjonene i universitets- og høgskolesektoren inn i tre kategorier. 

Kategori én er sammenslåinger som allerede er vedtatt. Her vil fjorten institusjoner bli til fem. Kategorien inkluderer blant andre sammenslåingen av NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund.

Kategori to er sammenslutninger som vil bli utredet. Her kan fem statlige institusjoner bli til to og fire private institusjoner bli til en. Denne kategorien inkluderer en mulig sammenslåing av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole.

Universitetet i Oslo befinner seg i den tredje kategorien. Plassen til institusjonene i denne kategorien skal ifølge stortingsmeldingen avklares på grunnlag av kvalitetskriterier.

Disse kriteriene er slik de ble presentert på pressekonferansen, antall årsverk i førstestillinger (dvs. antall ansatte med doktorgrad eller tilsvarende), antall søkere per studieplass, antall studenter som gjennomfører på normert tid, studentenes tidsbruk, publisering av ny forskning, eksterne forskningsinntekter, størrelsen på internasjonalt samarbeid og samspill med samfunnet (f.eks. oppdragsforskning og kommersiell bruk av forskning).

Etterlyser innovasjon

Rektor Ole Petter Ottersen etterlyser i en kommentar til Uniforum større vekt på innovasjon som et kriterium for kvalitet.

– Innovasjon er et felt hvor strukturelle grep kan være av stor nytte, sier han og trekker fram opprettelsen av universitetets innovasjonsselskap Inven2 som et eksempel på et vellykket grep for å øke institusjonens innovative kapasitet.

– Jeg håper innovasjon får en større plass i stortingsmeldingen som legges fram på fredag, enn hva jeg har sett hittil, sier han.

På pressekonferansen meddelte kunnskapsministeren at regjeringen igjen vil åpne for at høgskoler kan søke om å bli universiteter, men regjeringen skjerper samtidig kravene for å bli universitet.

Samtidig skjerpes også kravene for å opprette master- og doktorgradsprogrammer. Dette er krav som vil gjelde for samtlige institusjoner i sektoren.

– Vi har i dag for mange smale master- og doktorgradsutdanninger, kommenterer statssekretær Bjørn Haugstad til Uniforum.

Også UiO må foreta strukturelle grep

Universitetet i Oslo signaliserte tidlig at institusjonen ikke hadde noen målsetting om å bli større. Heller ikke Haugstad tror universitetet har mye å vinne på å slå seg sammen med andre institusjoner, men peker på at også de store institusjonene må foreta strukturelle grep.

– Jeg tror ikke UiO trenger å bli større, men også Universitetet i Oslo har mange små, fragmenterte fagmiljøer, påpeker han.

For mange master- og doktorgradsprogrammer ser ifølge Haugstad, ut til å være forankret i små fagmiljøer.

– Et fagmiljø som skal bære en master, skylder studentene å være forskningsaktivt, sier han.

Haugstad tror en nordisk arbeidsdeling kan være en løsning for en del smale fag.

Hvilke kriterier som skal avgjøre hvorvidt master- og doktorgrader har livets rett, er ikke avklart.

– Nå skal NOKUT og Norges forskningsråd sammen se på hvordan dette kan gjøres, og så vil regjeringen utarbeide forskrifter på basis av dette arbeidet, opplyser Haugstad.

 

STRUKTURREFORMEN RELEVANT OGSÅ FOR UIO: – Også Universitetet i Oslo har mange smale master- og doktorgradssprogrammer, påpeker statssekretær Bjørn Haugstad.

Nordisk arbeidsdeling

Ole Petter Ottersen ønsker sterkere kvalitetskrav velkommen.

 – Jeg har ikke sett stortingsmeldingen og kan ikke gå inn i detaljene på dette, men jeg er positiv til å skjerpe kvalitetskravene til disse programmene, sier han.

Også Ottersen er også positiv til en nordisk arbeidsdeling for enkelte fag, og trekker fram små språkfag som et eksempel på fagmiljøer hvor en nordisk arbeidsdeling kan være aktuell.

Ottersen stiller seg imidlertid tvilende til signalene om en utvidet rolle til NOKUT og Forskningsrådet i vurderingen av master- og doktorgradsprogrammer.

– Jeg er bekymret for at det vil bli uklarheter om ansvarsfordeling. Ifølge Universitets- og høgskoleloven har institusjonene et selvstendig ansvar kvaliteten i forskning og undervisning, påpeker han.