– Dårligere forskervilkår på NTNU enn ved universitetene i Bergen og Oslo

Mindre forskningstid etter NTNU-fusjon. Det tror et styremedlem på NTNU blir situasjonen for mange NTNU-forskere etter en fusjon med tre høyskoler som har liten eller ingen forskningstid. Tid til forskning blir et brennhett tema i kjølvannet av fusjoner.

 

 

FUSJON SKAPER URO: NTNU-rektor Gunnar Bovim fikk stemmene fra de ansatte mot seg, da han gikk inn for at NTNU skulle fusjonere med høgskolene i Gjøvik, Ålesund og i Sør-Trøndelag. Nå frykter de vitenskapelige ansatte på NTNU at mindre forskningstid kan bli konsekvensen av fusjonen. (Arkivfoto)

Foto: Tore Oksholen

Universitetene vil bevege seg i retning høyskolene når det gjelder tid til forskning, mener prorektor ved fusjonsklare NTNU, Kari Melby.

Mindre publisering? ..mindre forskningstid
Fusjonen mellom NTNU og de tre høyskolene presser fram spørsmålet om rettferdigheten av at alle forskere har grunnfestet samme den 50/50 fordelingen mellom forskning og undervisning, skriver På Høyden.

– I lengden ser vi det ikke som rimelig at de som yter lite eller ingenting med hensyn til dokumenterte forskningsresultat, skal ha en like raus forskningsressurs som de som drar det tyngste lasset, sier prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby, til Forskerforum.

Tror på dårligere forskningsvilkår i Trondheim
NTNU-styremedlem Helge Holden frykter at rammebetingelsene for å være forsker ved NTNU kan bli dårligere enn ved UiO og UiB.

– Jeg tror det. Enkel matematikk tilsier det.

Trondheimsrektoratet er på kollisjonskurs med forskere. Samtlige ansatterepresentanter - inklusiv de faglige - stemte mot et knappest mulig flertall i fusjonsspørsmålet på NTNU i slutten av januar.

Holden advarer om at de nye signalene fra rektoratet kommer til å få konsekvenser for svært mange førsteamanuenser og professorer på NTNU, ikke bare de få. Ikke minst vil dette gjelde for dem som driver grunnforskning. Fripro og ERC er viktige finansieringskilder.

– Innvilgelsesprosenten er rundt ti prosent. Alle kan regne seg fram til at det da kan bli vanskelig for mange, sier han.

Svarene fra ledelsen har variert i løpet av prosessen, mener Holden. Han er ikke fornøyd med hvordan styret er blitt holdt informert gjennom fusjonssamtalene. Tidlig i samtalene med Gjøvik, Sør-Trøndelag og Ålesund ble det uttalt at det var en forståelse fra høyskolenes side, at institusjonene skulle beholde sine nåværende praksiser.

Senere var signalene at forskjellene kanskje ikke var bærekraftige over tid, mener matematikkprofessoren.

– Nå kommer dette.

Deler forskningstiden med høyskolene
Hvis derimot Melby får rett i at en differensiert forskningstid presser seg fram på alle universitetene, blir bildet et annet, understreker Holden.

NTNU vil legge seg på samme prinsipielle linje som høyskolene de slår seg sammen med, hvor faglige ansatte får tildelt forskningstid etter avtale og på grunnlag av dokumenterte resultater.

I utgangspunktet har mange av høyskolene avsatt en halv fredag – eller 10 prosent - til egenutvikling eller faglig oppdatering. For eksempel har fusjonspartner Høgskolen i Gjøvik 10 prosent til «egenutvikling» som utgangspunkt. Reell forskningstid avtales individuelt.

Forskerforbundet mellom barken og veden
Holden er overrasket over at en fagforening som Forskerforbundet - den dominerende på universitetene og statlige høyskoler - så langt har sittet passive i dette spørsmålet.

Petter Aaslestad er leder av Forskerforbundet. Han er også professor ved NTNU. Forskerforbundet er oppmerksomme på problemstillingen, strekker Aaslestad seg til.

– NTNU-saken vil jeg ikke kommentere utover det jeg har sagt i Forskerforum. Samtidig vil jeg si at det er en selvfølge at våre medlemmer ikke skal miste rettigheter ved en fusjon. Men det kan bli endringer. Vi går nå fra å tegne kartet, til å diskutere hva fusjonene innebærer.

Aaslestad skal representere interessene til forskere både på universiteter og på høyskoler. Han vil ikke love kamp for 50/50-prinsippet på universitetene.

Dette spørsmålet dukker opp fra tid til annen, men blir som regel lagt dødt. Men denne gangen er det alvor på NTNU, tror Forskerforbundets leder på UiB, Steinar Vagstad.

– Men jeg har ikke oppfattet tilsvarende signaler på UiB, sier han.

– Uunngåelig, mener UiB-rektor
Det bekrefter rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen.

Hva som skjer på NTNU, er en uunngåelig konsekvens av fusjonen, mener UiB-rektoren.

– Det ville forbause meg om det ikke kommer endringer, kommenterer Olsen.

– Årsaken er at høyskolene har en helt annen ordning. Men hvordan NTNU ønsker å harmonisere dette, har jeg ikke tenkt ytterligere over.

Fusjon med Høgskolen i Bergen?
Spørsmålet om forskningstid er ett av spørsmålene rektoratet har bedt fakultetene tenke over i høringssvarene om utredning av fusjon med HiB.

Emneord: Universitetspolitikk, Forskningspolitikk, Arbeidsforhold Av Tor H. Monsen i På Høyden
Publisert 5. mars 2015 14:52

Petter Aaslestad, leder Forskerforbundet:

En av formuleringene i artikkelen trenger en presisering fra min side: I uttalelsen jeg refererer til i Forskerforum, fremhever jeg at 50-50-prinsippet er - og skal være – grunnleggende for de «kombinerte vitenskapelige stillingene». Prinsippet muliggjør (selvsagt) vitenskapelig «produksjon» men er også befordrende for kvaliteten i den forskningsbaserte undervisningen. Dessuten er fifty-fifty-prinsippet viktig for den akademiske friheten: Forskning innebærer også å ta feil; derfor må man ikke lage et så strengt måleregime for forskning at prosentdelene i stillingen «oversettes» til en viss mengde kvantifiserbart «output». Det er tradisjon for at ansatte i perioder kan ønske mer eller mindre tid til forskning eller undervisning. Da ordnes dette i form av personlige avtaler med nærmeste leder.

 

Samtidig må man erkjenne at i det sammenslåtte NTNU vil eksistere ulike prinsipper for fordeling av arbeidstiden. 50-50 prinsippet vil i utgangspunktet gjelde de ansatte ved dagens NTNU, mens de ansatte i høyskolene i utgangspunktet må videreføre dagens prinsipp for fordeling av arbeidstiden dersom det ikke følger ressurser med fusjonen til å justere opp forskningstiden for de ansatte ved høyskolene. Dersom målet med fusjonen er å øke forskningskvaliteten og forskningen i høyskolemiljøene, kan ikke det gjøres uten at bevilgningen til det sammenslåtte NTNU styrkes.

 

aaslesta@ntnu.no - 6. mars 2015 15:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere