Avtroppende museumsdirektør: Det ble ikke helt slik jeg hadde tenkt

Stemningen var svært optimistisk da Arne Bjørlykke tiltrådte som sjef på Naturhistorisk museum våren 2009. I dag er tonen mer nøktern.

– Det er mye jeg kommer til å savne, men ikke universitetsledelsen, konstaterer Bjørlykke.

VIL SAVNE HAGEN: Arne Bjørlykke er spesielt glad i Osloryggen. – Denne delen av hagen kombinerer geologi og botanikk på en flott måte, sier han. Universitetsledelsen står derimot ikke på listen over ting han kommer til å savne.

Foto: Ola Sæther

Første mai går Arne Bjørlykke av med pensjon etter seks år som sjef på Naturhistorisk museum. Han beskriver det som seks spennende år, men innrømmer at ikke alt er blitt slik han hadde tenkt seg.

Trodde på løftene

– Da jeg kom til Tøyen, trodde vi fortsatt på det som stod i Stortingsmeldingen om universitetsmuseene, sier Bjørlykke. Han sikter til stortingsmeldingen Tingenes tale fra 2007–2008, hvor forholdene ved Naturhistorisk museum ble beskrevet som lite tilfredsstillende. Da hadde Riksrevisjonen kort tid i forveien presentert en rapport som karakteriserte lagringsforholdene for museets rundt sju millioner objekter som svært mangelfulle.

Den mest rasjonelle måten å løse utfordringene på, var ifølge Stortingsmeldingen, å sette opp en ny magasinbygning i hagen, i tillegg til en oppgradering av de eksisterende museumsbygningene.

– Kunnskapsdepartementet bestilte i 2007 et rom- og funksjonsprogram for et nytt samlingsbygg. Denne utredningen var ferdig i 2009. Etter rapporten til Riksrevisjonen og Stortingsmeldingen forventet vi at rehabilitering av Geologisk og Zoologisk museum også ville bli satt på dagsordenen, forteller Bjørlykke.

Åtte millioner til veksthus

Også på andre områder var det ny optimisme å spore våren 2009. Helt siden 1930-tallet hadde museet kjempet for å få et stort utstillingsveksthus. I tiltakspakken som regjeringen hadde lagt fram i januar 2009, lå det åtte millioner kroner til prosjektering av et nytt veksthus.

– Endelig er vi i gang, uttalte daværende museumsdirektør Elen Roaldseth da nyheten om bevilgningen ble kjent.

Hun hadde, til tross for manglende støtte fra universitetsledelsen, i 2007 gitt klarsignal til kjøpet av Ida, verdens eldste, komplette apeskjellett. I slutten av mai 2009, knapt en måned etter at Arne Bjørlykke overtok som direktør, ble Ida for første gang vist fram for norsk presse. Da var fossilet allerede blitt en verdenssensasjon, og interessen fra både presse og publikum var enorm.

De ansatte på Tøyen hadde mange grunner til å glede seg våren 2009.

Prioriterte livsvitenskapsbygning

Ett år senere var prosjekteringen av et nytt veksthus i full gang, men pengene til ny samlingsbygning lot vente på seg.

– For universitetsledelsen var det viktigere å få på plass en ny livsvitenskapsbygning, forklarer Bjørlykke.

Som en midlertidig løsning ble det bestemt at lagrene som Kulturhistorisk museum leier på Økern, skulle utvides for å gi plass til samlinger fra Tøyen. Flyttingen av de første gjenstandene startet i 2011. I første omgang dreide det seg hovedsakelig om materiale fra Biologisk og Zoologisk museum.

Nå er museet i gang med å forberede en ny stor flytting. Går alt etter planen skal alle samlingene i Geologisk museum flyttes til Økern i juni, med unntak av noen objekter som skal stilles ut midlertidig i Robert Colletts hus, bygningen til Zoologisk museum.

Utsatte rehabilitering

– Planene om en ny, stor magasinbygning i nordenden av Botanisk hage er skjøvet minst femten år fram i tid, konstaterer Arne Bjørlykke.

For Zoologisk museum eksisterer det fortsatt ingen konkrete planer om rehabilitering. For Geologisk museum er situasjonen litt lysere. Universitetsstyret vedtok i 2011 å bevilge penger til en forprosjektering av Waldemar C. Brøggers hus. Denne ble avsluttet i 2013 og kostnadene for den bygningstekniske oppgraderingen og renovering av utstillingene ble beregnet til 300 millioner kroner.

– Utstillingene våre skal bli nye. Vi vil lage fortellinger som kan skape undring og opplevelser, vekke begeistring og trigge barns og unges nysgjerrighet – og derigjennom øke interessen for realfagene, uttalte Bjørlykke i et intervju med forskningsmagasinet Apollon våren 2014.

Men universitetsledelsen var ikke like entusiastisk. Den krevde en kvalitetssikring av prosjektet, og ville ikke sette rehabiliteringen på budsjettet for 2015.

– Dette handler dels om at universitetsdirektøren vurderer kostnadene som for usikre, og dels om at universitetsledelsen ønsker å se på muligheten til å trekke inn eksterne finansieringskilder, kommenterte en skuffet museumsdirektør i 2014.

Nå er løsningene og prisestimatet gjennomgått og godkjent, og det eneste som gjenstår, er en bevilgningen fra universitetsledelsen.

Bjørlykke håper og tror at han etter budsjettmøtet i juni vil kunne plassere oppgraderingen av Geologisk museum på lista over ting museet har fått til i hans direktørtid.

STEIN HALVORSEN ARKITEKTER AS ER MED VIDERE: Universitetsledelsen skrinla i 2013 Stein Halvorsens prosjekt «Oase 60° nord» og ba Kunnskapsdepartementet utlyse en ny arkitektkonkurranse. Nå vil museet fortsette samarbeidet med Stein Halvorsen (bildet).

Dropper ny arkitektkonkurranse

Mens utsettelsen av rehabiliteringen av Geologisk museum var en strek i regningen for Bjørlykke, var han selv med på beslutningen om å ta et skritt tilbake i veksthussaken.

Prosjekteringen av et nytt veksthus startet i 2009, og ble endelig godkjent i 2012 uten innsigelser fra universitetet. I mai 2013, knapt et halvt år senere, meddelte museumsdirektøren og universitetets rektor Ole Petter Ottersen i en pressemelding at universitetet hadde bedt Kunnskapsdepartementet avslutte prosjektet og utlyse en ny arkitektkonkurranse. Pressemeldingen vakte oppsikt, ikke minst fordi den kom overraskende på både ansvarlig arkitekt Stein Halvorsen og på Statsbygg,

I etterpåklokskapens lys ser Bjørlykke at ting kunne ha vært gjort litt annerledes.

– Etter hvert som prosjektet utviklet seg, erkjente vi at veksthusets form ikke ville gi optimale forhold. Vi så også et behov for å revurdere materialvalg og løsninger i lys av utviklingen de siste årene.

Vi informerte allerede i januar 2013 departementet om at vi ønsket å forandre det eksisterende prosjektet.  De mange faglige argumentene kom ikke godt nok fram, og vi burde nok hatt en mer åpen prosess om saken, sier han.

Stein Halvorsen arkitekter AS er i disse dager i ferd med å utarbeide en skisse basert på museets nye rom- og funksjonsplan.

– Jeg ønsket i utgangspunktet en ny arkitektkonkurranse, men jeg ser nå at dette er en god løsning, sier Bjørlykke, og viser til at Stein Halvorsen arkitekter sannsynligvis er det arkitektfirmaet i Norge som har størst kompetanse på store veksthus.

– Ved å droppe en ny arkitektkonkurranse sparer vi også tid, legger han til.

Når arkitekttegningene er ferdige, vil Statsbygg be departementet om penger til et nytt forprosjekt.

– Nå føler jeg at prosessen er kommet på riktig spor igjen, sier Bjørlykke

Tjener ikke museene

På andre områder står ting i stampe. Arne Bjørlykke ser fram til rehabiliteringen av Geologisk museum, men skulle gjerne sett at den også omfattet Zoologisk museum og Botanisk museum.

– Det er trist å se hvordan bygningene forfaller. Å sløyfe vedlikehold, er en svært dyr løsning på lang sikt, påpeker han.

Også området rundt gamle Tøyen hovedgård bør ifølge Bjørlykke rustes opp.

– Den gamle hovedbygningen er blitt totalrehabilitert, men området rundt er dårlig utnyttet, slår han fast.

Her er det mange muligheter. Arne Bjørlykke ser blant annet for seg en oppgradering av kaféen og konferansesal i en av de gamle driftsbygningene.

At Bjørlykke gjerne skulle sett at museet befant seg høyere på universitetets prioriteringsliste, er ingen hemmelighet.

– Skal universitetet prioritere museene høyere, må det enten innføres insentivordninger som gjør det lønnsomt for universitetet å satse på museene, eller så må departementet øremerke midler.

– Universitetet har i dag ingen slike insentiver. Lykkes universitetet med å publisere mer forskning eller trekke seg til seg flere studenter, får det mer penger fra departementet. Besøkstallene på Tøyen har derimot liten eller ingen effekt på universitetets budsjetter.  Autonome universiteter tjener ikke museene, mener Bjørlykke.

– Alle museer er avhengig av publikums interesse og av en forståelse for forvaltning av samlinger.

KOMPLISERT STYRINGSMODELL:– Ideelt sett burde universitetet hatt én reell leder og en ekstern styreleder. Ordningen hvor rektor er både leder og styreleder er håpløst gammeldags, mener Arne Bjørlykke

 

Fantastisk morsomt

Å ta museene ut av universitetet, som noen har tatt til orde for, er for Bjørlykke kun en nødløsning.

– Vi har mange fordeler av samarbeidet med universitetet, påpeker han.

Denne måneden har Bjørlykke blant annet hatt et møte med Morten Dæhlen, dekan ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet.

– Vi arbeider for å få til et enda bedre samarbeid mellom fakultetet og museet, forteller han.

Motgang, til tross, Arne Bjørlykke ville ikke vært disse seks årene foruten.

– Det er mye jeg kommer til å savne, sier han.

– Jeg har hatt for vane disse seks årene å spørre meg selv hver morgen om jeg har lyst til å gå på jobb, og svaret har alltid vært ja.

På noen områder går det trått, men det har også skjedd mye positivt. Ikke minst har det vært moro å være direktør under 200-årsjubileet.

Jeg kommer til å savne hagen som er blitt enda mer attraktiv de siste årene, med utvidelsen av Skandinavisk rygg etableringen av en egen vikinghage og med alle de flotte benkene som kom i jubileumsåret.

Det har også vært fantastisk morsomt å jobbe med så mange dyktige forskere og formidlere.

Gammeldags ledelsesmodell

Universitetsledelsen i 9. etasje i Lucy Smiths hus på Blindern står derimot ikke på listen over ting Bjørlykke vil savne.

– Universitetets ledelsesmodell med todelt ledelse, hvor rektor har ansvar for forskning og utdanning og universitetsdirektør for bygninger og bygningsstrukturer, er komplisert, sier han.

Ideelt sett burde universitetet etter Bjørlykkes mening hatt én reell leder og en ekstern styreleder.

– Ordningen hvor rektor er både leder og styreleder er også håpløst gammeldags. Alle har behov for noen å snakke med, hevder han.

Første mai overlater Arne Bjørlykke sjefsstolen til Tone Lindheim. Hva han selv skal gjøre etter første mai, har han etter eget utsagn bevisst forsøkt ikke å tenke så mye på.

Noen planer har han imidlertid. I seks år har Arne Bjørlykke ukependlet mellom Oslo og Trondheim. Nå ønsker han å få seg en emeritusplass i Trondheim på NTNU eller ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), hvor han var direktør før han kom til Tøyen. Temaet Bjørlykke, som også har ti år bak seg som geologiprofessor ved Universitetet i Oslo, ønsker å forske på, er hvordan bly avsettes som sulfider i kambriske sedimenter.

– Jeg kunne også tenke meg å skrive en serie historiske geologportretter, tilføyer han og bemerker at det er med geologer litt som med Bjørnson og Ibsen. Noen geologer hadde stor innflytelse i sin samtid, men er lite kjent i ettertiden, andre refereres i vitenskapelige artikler den dag i dag.

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 12. mars 2015 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere