Strukturmeldinga klar til påske

Strukturmeldinga kommer ved påsketider selv om ikke hele det nye kartet for universitets- og høgskole-Norge er klart, sier statssekretær Bjørn Haugstad til Universitetsavisa.

KARTET IKKE KLART: — Det blir ikke nødvendigvis slik at hele kartet er klart i meldingen. Regjeringen kan som kjent fatte beslutninger om sammenslåing ved kongelig resolusjon, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

Foto: Ola Sæther

Statssekretær Bjørn Haugstad avviser at stor-NTNU må ta med høgskolene i Molde og Nord-Trøndelag for å få kabalen til å gå opp.

 — Vi skal lage en struktur for flere tiår framover. Det er viktigere at den blir riktig og har de rette konstellasjonene, enn at vi skal tegne kartet raskest mulig, sier statssekretær i KD, Bjørn Haugstad, i et større intervju med Universitetsavisa i Trondheim.

— Vi har nå fått NTNUs styrevedtak, og har dermed fire institusjoner som peker på hverandre. Vi har tidligere sagt at lærestedenes ønsker legges til grunn, og vi tenker at disse nå planlegger for fusjon, sier Haugstad til Universitetsavisa.

Den varslede stortingsmeldingen om struktur legges fram like før eller like over påske. Det betyr at den kan behandles i Stortinget før sommeren. Ifølge statssekretæren vil meldingen først og fremst beskrive kvalitetskriterier UH-institusjonene må tilfredsstille.

— Dette gjelder alt fra studie- og fagmiljø, kompetanse, forskningsproduksjon, konkurransedyktighet i forhold til forskningsmidler og så videre.

Kartet ikke klart

— Skal ikke meldingen inneholde det nye UH-kartet?

— Det blir ikke nødvendigvis slik at hele kartet er klart i meldingen. Regjeringen kan som kjent fatte beslutninger om sammenslåing ved kongelig resolusjon. Når vi gjør en så stor gjennomgang, er det imidlertid viktig å gå gjennom Stortinget for å få støtte til arbeidet videre. Meldingen vil inneholde kriterier, krav og retning for sektoren. I dette ligger det også at vi ikke trenger ha det endelige kartet på plass i den.

— Men det er et mål å ha et så komplett kart som mulig?

—Vi har hatt en lang prosess der veldig mange institusjoner har pekt på hverandre. Vi skal lage en struktur for flere tiår framover. Det er viktigere at den blir riktig og har de rette konstellasjonene enn at vi skal tegne kartet raskest mulig.

Mange ventet på NTNU

Haugstad mener mange aktører har hatt god tid siden KD sendte ut det såkalte oppdragsbrevet i mai i fjor.

— Men mange har ventet på avklaringen fra NTNU. På Vestlandet har dette ført til at prosessen ble satt på vent. I et slikt bilde er det viktig å ikke på død og liv skulle presse alt på plass nå. Vi vil peke på hvem som har gjort jobben ferdig og hvor. Meldingen skal gjennom en stortingsbehandling, og så må vi se på de stedene der det gjenstår en jobb, sier han.

Fristen for alle til å komme med innspill er gått ut nå, men det gjenstår noen steder der det ikke har avtegnet seg en tydelig løsning.

Innspillene fra universiteter og høgskoler er samlet her.

— I disse tilfellene må vi vurdere hva vi gjør. Der institusjoner har pekt på hverandre, bygger vi videre på det, sier statssekretæren.

Dette gjelder blant annet NTNU og høgskolene, samt høgskolene i Buskerud/Vestfold og i Telemark, som vil fusjonere for å bli et profesjonsuniversitet.

— Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund har også pekt på hverandre. Samtidig avtegner det seg nå et klart mønster i Nord-Norge, ifølge Haugstad.

HiNT kan stå alene

HiNTs rektor har nettopp foreslått at de skal stå på egne ben, men avviser ikke helt kontakt med Nordland. Molde ser ikke noe behov for å slå seg sammen med andre. Kanskje opplever de nå at vedtaket fra NTNU og Høgskolen i Ålesund endrer bildet litt.

— Når du sier «steder der det ikke har avtegnet seg en tydelig løsning» er det Høgskolen i Nord-Trøndelag og Molde du mener?

— Blant andre. Det er heller ikke åpenbart at HiNT ikke kan gå videre som en selvstendig  institusjon. De har tross alt 4 000 studenter. Dette er noe vi må vurdere. Vi har ingen klar konklusjon der, sier han.

— Flere fusjonspartnere har allerede begynt å bruke ressurser på å innrette seg, men hvor sikre kan de være på at kartet blir akkurat slik NTNU ønsker?

— Jeg var selv i et styreseminar  ved NTNU i desember, og var da tydelig på at vi ikke vil presse en løsning på NTNU de selv ikke kan gå inn for.

— Kan KD komme til å foreslå – eller kreve - at NTNU tar med Molde og HiNT?

— Jeg har ikke registrert at styret har diskutert hverken HiNT eller Molde i sitt vedtak. Vi har ingen planer om å gjøre noe annet enn det styrevedtaket ved NTNU peker mot.

Mye klart fra 2016

Åtte personer i Kunnskapsdepartementet jobber nå for fullt med det omfattende materialet som skal inn i strukturmeldingen. På spørsmål om når det nye Norgeskartet over UH-sektoren er klart, svarer statssekretæren:

— Jeg tror vi vil se betydelige endringer fra 1. januar 2016. Stor-NTNU vil trolig være klar da, men vi har ikke alle med ennå. Vi har bare tiden og veien for å få det til. Det er mye som skal gjøres og forberedes ved slike sammenslåinger. Vi har ikke tid å skusle vekk. Samtidig vil vi nok avvente stortingsbehandlingen før vi vedtar kongelige resolusjoner.

Regjeringen har satt av 75 millioner kroner i 2015-budsjettet til arbeidet med struktur rundt om i institusjonene.

— De skal vi bruke på dem som har sagt de vil slå seg sammen. Vi tildeler etter vurdering, men alle som er inne i prosesser som er så tydelig forankret som ved NTNU og et par andre, kan vente å få en del av den potten for å få gjort arbeidet.

Haugstad presiserer at selv om dette har vært et omfattende arbeid et helt år, behøver ikke selve stortingsmeldingen å bli fryktelig lang av den grunn.

Stiller diagnosen på de små

— Vi dokumenterer diagnosen vi mener gjelder ved små og fragmenterte fagmiljø. Dette vet vi mye om fra før, blant annet gjennom Stjernø-utvalgets arbeid og Forskningsrådets fagevalueringer. Men oppsummert vil vi oppgi kriteriene vi mener skal ligge til grunn for selvstendige institusjoner. Vi har også sagt at hovedtrekkene i innstillingen om finansiering av sektoren skal inn i meldingen.

— Hvordan innvirker Saks-prosessen på kvalitetssikringsarbeidet departementet gjør i forhold til NTNUs campusplan?

— Enten ikke i det hele tatt, eller positivt. Vi ser ikke at noe ved sammenslåingen rokker ved prosessen for ny campusløsning for NTNU. Også HiST har udekkede arealbehov det må finnes løsninger på. Det behovet forsvinner heller ikke på grunn av Saks. Vi legger vekt på å opprettholde framdriften, og har oppfattet de tydelige signalene både fra styreleder og rektor ved NTNU om at dette er særdeles viktig.

Emneord: Universitetspolitikk, Forskningspolitikk Av Sølvi Waterloo Normannsen i Universitetsavisa
Publisert 9. feb. 2015 16:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere