Krever at Stortinget får behandle fusjonsplaner

Arbeiderpartiets Marianne Aasen gir klar beskjed om at regjeringen ikke kan regne med å få gjennomført en tvangsfusjon av universiteter og høgskoler fullstendig etter eget ønske.

SKEPTISKE: - Vi er skeptiske til å slå sammen institusjoner som fungerer godt hver for seg og som ikke ønsker sammenslåing, sier Marianne Aasen, som er forskningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

Foto: Arbeiderpartiet

– Hvis Torbjørn Røe Isaksen har tenkt å tegne Norges-kartet på nytt, vil vi kreve at han tar saken til Stortinget, sier Aasen til Universitetsavisa. Hun er forskningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

– Regjeringen har bebudet en stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning til våren, men de har ikke sendt klare signaler om innhold eller videre behandling.

Arbeiderpartiet er ikke imot enhver fusjon, men vi er skeptiske til å slå sammen institusjoner som fungerer godt hver for seg og som ikke ønsker sammenslåing, fortsetter hun.

Flertall mot tvang
Aasen deler skepsisen mot tvang med Venstre og KrF. Det betyr i ytterste konsekvens at regjeringen kan komme til å lide nederlag i Stortinget hvis den eksempelvis foreslår å halvere antall høgskoler, slik enkelte har gått inn for.

Både Aasen og KrFs utdanningspolitiske talsperson Anders Tyvand er usikre på innholdet i den varslede stortingsmeldingen.

– Rent formelt kan regjeringen vedta tvangsfusjoner i statsråd. Spørsmålet er hvor detaljert de vil være når de likevel skal legge fram en stortingsmelding, sier Tyvand:

Kan instruere
– Stortinget kan nok instruere regjeringen til å levere en detaljert liste over hvilke fusjoner den ønsker, men jeg vil snarere tro at vi kommer til å behandle stortingsmeldingen på et mer overordnet plan, fortsetter han.

Også Venstre har markert motstand mot tvang. Iselin Nybø, første nestleder i utdanningskomiteen, slår fast at regjeringen ikke har avklart spørsmålet med støttepartiene:

– Bruken av tvang er verken hensiktsmessig eller nødvendig. Å snakke om tvang nå gir inntrykk av at fusjon er målet uansett. Regjeringen burde heller spørre seg hva den ønsker å oppnå. Er det et mål å bli stor i seg selv, eller er målet eksempelvis å kunne håndtere en utvidet lærerutdanning, spør hun.

Nybø understreker at hun ikke er mot enhver fusjon, og at mange ser ut til å jobbe godt i retning fusjoner. Samtidig mener hun enkelte skoler kan ha gode grunner for å være tilbakeholdne.

Handler om folk
Marianne Aasen er opptatt av den sterke regionale forankringen til høgskolesystemet, der lærer-, ingeniør-, barnevern- og sykepleierutdanningene har tett kontakt med lokalt arbeidsliv. For mange av disse institusjonene vil tvangsfusjon koste mer enn den smaker, mener hun.

– Dette handler om folk, understreker hun:

– De må oppleve eventuelle fusjoner som en forbedring. Toppstyrte prosesser med massiv motstand er uhyre krevende, og tar lang tid. Faglige vurderinger må ligge til grunn, ikke taktisk spill, fortsetter Aasen. Hun advarer mot en prosess der alle føler at de må finne en partner.

– Fusjon kan være bra
Utfallet av SAKS-prosessen ser ut til å være svært åpent.

– Så mye er i spill og med så mange mulige utfall at det er vanskelig å ha sterke meninger, sier Aasen. Det råder stor usikkerhet om hva regjeringen kommer med, eventuelt hvilke fusjoner de går for.

Hun viser til fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og høgskolene i Tromsø og Alta som et vellykket eksempel.

– Der skjedde alt frivillig, og erfaringene er gode.

– Hva sier du til skeptikere som frykter at fusjon gir utvanning?

– At erfaringene fra lærerutdanningen i Tromsø og Alta er motsatt. Der var det et suksesskriterium at masterutdanningen skulle bli styrket. Det har skjedd både i Tromsø og Alta, og de har klart å løfte den samlede forskningsinnsatsen. I tillegg har de blitt mer praksisnære.

Nesna ryker
– I hvilke tilfeller vil Arbeiderpartiet gå inn for fusjon?

– Vi har ikke tatt stilling til det ennå, men det sier seg egentlig selv at høgskoler som sliter med rekruttering av både studenter og godt kvalifiserte fagfolk bør være åpne for å se seg om etter en partner. Nesna er et eksempel mange har trukket fram, sier Aasen.

KrFs Anders Tyvand er enig:

– Enkelte skoler vil ikke klare seg alene. Nesna vil ikke klare en femårig masterutdanning på egen hånd

Emneord: Universitetspolitikk, Forskningspolitikk Av Albert Collett i Universitetsavisa
Publisert 27. jan. 2015 17:36 - Sist endra 27. jan. 2015 17:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere