Forskningsrådet sender unge UiO-forskere ut i verden

Evalueringer har vist at norske forskere er lite mobile. Fem UiO-forskere er tildelt Forskningsrådets nye mobilitetsstipend. Panpsykisme, EUs handelspolitikk, kroppens betydning for barns læring, placeboeffekten og antibiotikaresistente bakterier er temaer UiO-vinnerne skal forske på.

REISER TIL NEW YORK OG MADISON: Hedda Hassel Mørch har fått stipend til å forske på panpsykisme, ideen om at alt, fra mennesker til små elementærpartikler, har en grad av mentalitet.

Foto: Ola Sæther

I august reiser filosof Hedda Hassel Mørch til New York for å arbeide som gjesteforsker ved Center for Mind, Brain and Consciousness på New York University. På planen de neste to årene står også et lengre opphold på Center for Sleep and Consciousness ved University of Wisconsin i Madison.

– Jeg gleder meg til å arbeide sammen med noen av verdens ledende forskere på mitt felt, sier hun, og røper at hun også ser fram til å utforske konsert- og stand-up-scenene i New York.

Panpsykisme

Hassel Mørch er en av fjorten norske forskere som er blitt tildelt Forskningsrådets mobilitetsstipend under ordningen Fri prosjektstøtte (Fripro). Dette er et treårig stipend hvor de to første årene skal tilbringes ved en utenlandsk forskningsinstitusjon og det tredje året ved en norsk institusjon.

Temaet Hedda Hassel Mørch skal forske på er panpsykisme, ideen om at alt, fra mennesker til små elementærpartikler, har en grad av mentalitet. Dette er en teori som har røtter langt tilbake i filosofihistorien, og som de siste årene har fått en liten renessanse, ifølge stipendiaten.

– Fysikalisme, eller materialisme, dvs. idéen om at alt som finnes, er kun fysisk, er det dominerende synet. Men hvordan det mentale oppstår fra det fysiske, er det ingen som har lykkes i å forklare, påpeker hun.

– Panpsykisme virker i utgangspunktet usannsynlig, men alternativet, at bevisstheten vår kan reduseres til mekanismer i hjernen, er også problematisk, påpeker hun.

Kontroversielt tema

Hvorvidt det lar seg gjøre å forene panpsykisme med en teori innen nevrovitenskap kalt integrert informasjonsteori, er temaet Hassel Mørch vil forske på de neste tre årene.

– Panpsykisme sier at det fysiske og det mentale er to aspekter av den samme virkeligheten. Bevisstheten vår er hjernen «sett innenfra», og alle fysiske ting har et slikt aspekt. Integrert informasjonsteori er en empirisk teori som tar utgangspunkt i hvordan bevissthet henger sammen med fysiske prosesser i hjernen.

Hedda Hassel Mørch er glad og litt overrasket over at nettopp hun får et mobilitetsstipend.

– Panpsykisme er et tema som mange oppfatter som kontroversielt. Jeg er glad for at Forskningsrådet ser at ideene og spørsmålene mine er verdt å undersøke nærmere, sier hun.

REISER TIL GÖTEBORG: Guri Rosén skal forske på EUs internasjonale handelspolitikk.

Barn lærer med hode og kropp

Blant forskerne som har fått mobilitetsstipend innenfor området humanistiske fag og samfunnsfag (humsam), er også Guri Rosén ved ARENA Senter for europaforskning og Alfredo Jornet Gil ved Institutt for pedagogikk.

Guri Rosén har fått stipend til å forske på Europaparlamentets rolle i EUs internasjonale handelspolitikk, ved Centre for European Research på Göteborgs universitet.

REISER TIL CANADA: Alfredo Jornet Gil skal forske på samspillet mellom kropp og intellekt når barn lærer matematikk og naturfag.

Jornet Gil flytter i disse dager til Canada sammen med ektefelle og barn. På University of Victoria skal han de neste to årene samarbeide med en av verdens ledende forskere på sammenhengen mellom kroppens bevegelser og intellektuell læring og forståelse.

Kroppslig utfoldelse er viktig ikke bare i gymnastikktimene og i friminuttene.

– Ved hjelp av videoutstyr og avanserte dataprogrammer skal vi studere bevegelsene til barn som deltar i fritidsaktiviteter knyttet til matematikk og naturvitenskap, og til barn som får undervisning i naturvitenskap og matematikk på skolen, forteller stipendiaten.

Det siste stipendåret vil han bruke blant annet til å sammenlikne dataene fra Canada med data som er samlet inn i Norge.

– Karrieremessig er dette en unik mulighet for meg, sier han og viser til at kun fire av de fjorten mobilitetsstipendene som er utdelt på landsbasis, er tildelt innenfor humsam-området. At 40 prosent av midlene kommer fra EUs Marie Curie-program, er også et kvalitetsstempel, mener han.

Avvikler personlig postdoc.-stipend

Å få flere forskere til å reise ut i verden, er målsettingen med mobilitetsstipendet, understreker spesialrådgiver Øyvind Pettersen i Forskningsrådet.

Evalueringer har vist at norske forskere er lite mobile, noe som ifølge Pettersen ikke skyldes mangel på muligheter. Også det personlige postdoktorstipendet gav forskere mulighet til å arbeide i utlandet med norske lønnsbetingelser. At svært få benyttet dette stipendet til å reise ut, er ifølge Pettersen hovedgrunnen til at Forskningsrådet velger å avvikle personlig postdoktorstipend og i stedet satse på det nye mobilitetsstipendet.

– Men hvorfor er det så viktig å reise ut?

– Å få prøve seg i et helt forskjellig miljø er faglig utviklende og stimulerende.  Ved å reise ut vil forskerne knytte kontakter som kan gi grunnlag for faglig samarbeid i framtiden. Større mobilitet vil også bidra til større uavhengighet blant våre yngre forskere, sier Pettersen og peker på at både internasjonal erfaring og evne til selvstendig forskning er viktige kriterier ved tildeling av EU-stipender.

– At det personlige postdoc.-stipendet ikke skal videreføres under Fri prosjektstøtte-ordningen, betyr imidlertid ikke at vi vil slutte å finansiere postdoktorstipender, understreker han.

Forskerprosjekter og unge forskertalent-prosjekter vil fortsatt kunne inkludere midler til postdoktorstillinger.

REISER TIL MUNCHEN: Ove Alexander Høgmoen Åstrand vil lage medikamenter som hindrer farlige bakterier i å aktivere sitt forsvarsverk mot antibiotika.

Antibiotikaresistente bakterier

Kjemiker Ove Alexander Høgmoen Åstrand ved Farmasøytisk institutt reiser om et par uker til Det tekniske universitetet i München, hvor han skal forske på sink som katalysator.

Å designe og teste nye metallforbindelser med sink er en av målsettingene i prosjektet hans. Men sink er også en viktig komponent i bakteriers forsvarsverk mot antibiotika. Å utvikle medikamenter som kan ødelegge forsvarsmekanismene til antibiotikaresistente bakterier, er den andre og viktigste målsettingen hans.

– Målet er ikke å utvikle nye og sterkere typer antibiotika, men å utvikle medikamenter som hindrer farlige bakterier i å aktivere sitt forsvarsverk mot antibiotika, forklarer han.

Høgmoen Åstrand vil gjerne få med at denne delen av prosjektet er et samarbeid mellom kjemikere, biokjemikere og mikrobiologer fra Universitetet i Oslo, fra Universitetet i Tromsø og fra Det nasjonale senteret for multiresistent overvåking i Tromsø.

For ham kom mobilitetsstipendet som bestilt.

– Det er mange som tar doktorgrad og få post.doktor-stillinger, og Forskningsrådet har ikke lenger noe stort satsingsområde innenfor kjemi. Jeg er svært glad for at dette stipendet gjør det mulig for meg å videreutvikle forskningen min, sier han.

Høgmoen Åstrand tror økonomi er en viktig årsak til at få norske forskere reiser til utlandet for å arbeide.

– Har du familie og norsk huslån, kan det være vanskelig å få det til å gå rundt med lønningene som tilbys ved utenlandske forskningsinstitusjoner.

Mobilitetsstipendet gir ham mulighet til å reise ut med norske lønnsbetingelser.

At stipendet inkluderer ett år i Norge er også en stor fordel, mener han.

– I tillegg til at jeg får tid til å gjenopprette nettverket mitt i Norge, sikrer dette at UiO får dra nytte av kunnskapen og nettverkene jeg bygger opp i utlandet.

REISER TIL BOSTON: Dan Mikael Ellingsen skal forske på placeboeffekten.

Fotograferer placeboeffekten

Den femte forskeren ved UiO som er tildelt Forskningsrådets mobilitetsstipend, er nevrobiolog Dan Mikael Ellingsen.

Ellingsen fullførte sin ph.d.-grad ved Göteborg universitet i juni, og har siden første desember vært ansatt som postdoc.-stipediat ved Psykologisk institutt på UiO.

Placeboeffekten står sentralt i forskningen hans. I doktorgradsarbeidet viste han hvordan forventning påvirker opplevelsen av smertefull eller behagelig berøring. I forsøket fikk pasienten utdelt en nesespray som skulle øke nytelsen ved behagelig berøring og redusere ubehag ved smertefull berøring, men som i realiteten inneholdt en uvirksom saltvannsoppløsning. Ved hjelp av avbildninger av hjernen lyktes Ellingsen å vise at positive forventninger aktiverer hjernenettverk knyttet til regulering av emosjoner.

Smerte- og placeboforskning

Fri prosjektstøtte (FRIPRO):

Forskningsrådet gir i alt 1,07 milliarder kroner til 159 prosjekter i Fri prosjektstøtte fra 2015. Pengene er fordelt på forskerprosjekter, unge forskertalent, personlig postdoktorstipend og mobilitetsstipend. 2014 var siste mulighet til å søke personlig postdoktorstipend under FRIPRO-ordningen.

Mobilitetsstipendet har som målsetting at flere norske forskere skal ta et forskningsopphold ved en utenlandsk toppinstitusjon tidlig i sin karriere. Stipendet er treårig. De to første årene tilbringes ved en utenlandsk toppinstitusjon og det tredje året i Norge.

14 forskere, ti kvinner og fire menn, får i snitt ca. 3,2 millioner kroner i støtte.

Universitetet i Oslo har fått fem stipender, Universitetet i Bergen fire, Oslo Universitetssykehus to, NTNU ett, Cicero ett og Vestre Viken Helseforetak ett.

60 prosent av midlene finansieres av Forskningsrådet, 40 prosent av EUs Marie Curie-program.

Forskningsmidlene fra FRIPRO gjør det mulig for ham å gjennomføre et lengre forskningsopphold ved Athinoula A. Martinos Center for Biomedical Imaging på Harvard University i Boston.

Her skal Ellingsen samarbeide med to ulike forskningsgrupper, den ene er verdensledende innenfor placeboforskning, den andre innenfor smerteforskning.

Målsettingen er å se på hvordan relasjonen til legen påvirker en pasients opplevelse av smerte.

Blant forsøkene han ønsker å utføre, er et forsøk med to pasientgrupper. Begge gruppene vil gjennomgå en enklere legeundersøkelse, men måten legen møter pasienten på, vil være forskjellig. I den ene gruppen vil legen forsøke å etablere en relasjon til pasienten ved å opptre som varm og empatisk. Den andre gruppen vil møte en lege som skal etablere en minimal relasjon til pasienten.

Ellingsen forteller at hensikten med undersøkelsen er å gi pasientene en mulighet til å danne seg en oppfatning av legen før selve eksperimentet utføres. Dette går ut på at pasienten påføres en smerte med og uten placebo samtidig som pasientens hjerne avfotograferes ved hjelp av MR-teknikk.

Ellingsen tar med seg kone og barn til Boston, og forteller at hele familien gleder seg til å tilbringe to år i USA.

– Jeg ser fram til å arbeide i et miljø av høy kvalitet. På Harvard vil det dessuten være mange kurs jeg kan gå på og mange muligheter til å knytte verdifulle kontakter også utenfor de to forskningsgruppene.

Dan Mikael Ellingsen ser også fram til å ta i bruk senterets avanserte utstyr for hjerneavbilding.

– Også rent teknisk kommer jeg til å lære mye, tror han.

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 29. jan. 2015 15:30 - Sist endra 29. jan. 2015 15:33
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere