Universitetet i Oslo anno 2030

Om femten år kan UiOs campus på Blindern være midtpunktet i en pulserende og attraktiv bydel som syder av liv også på kveldstid.

HER VIL VI BO: Studentboliger ved Forskningsparken stasjon er en god idé, synes sosialantropologistudentene Caroline Inglingstad og Stine Helmersen.

 

Foto: Ola Sæther

– Her kunne jeg godt tenke meg bo, sier Stine Helmersen. Studievenninnen Caroline Inglingstad er enig.

– I tillegg til fordelene ved å bo rett ved universitetet, ville jeg like å ha treningstilbud og skogen i nærheten og gåavstand til sentrum, sier hun. Inglingstad bor kun midlertidig på Nordstrand, og er for tiden på boligjakt.

Rom for et fremragende universitet

De to jentene befinner seg ved Forskningsparken T-banestasjon, et område hvor universitetet disponerer ubebygd tomteareal.

UiOs eiendomsavdeling arbeider med en langsiktig plan for utvikling av universitetets eiendommer, og studentboliger på campus er et av forslagene i planen. Universitetsstyret skal på nyåret diskutere de overordnede rammene for planen. som har fått arbeidstittelen «Rom for et fremragende universitet».

Hvilke utfordringer står universitetet overfor i forvaltning og utvikling av eiendomsmassen? Hva og hvordan bør universitetet prioritere, og hvordan kan prioriteringer knyttet til bygninger og infrastruktur bidra til å realisere universitetets ambisjon om å bli enda mer attraktivt for studenter, forskere og allmennheten?

STUDENTBOLIGER ELLER HOTELL?: Kjemibygningen blir ledig når Livsvitenskapsbygningen står ferdig om noen år. Kanskje vil det på dette tidspunktet være marked for et hotell og konferansesenter på Blindern?

Prioriterte byggeprosjekter

Eiendomsavdelingen har satt opp en liste med fem prioriterte byggeprosjekter. Det største er livsvitenskapsbygningen i Gaustadbekkdalen. Arbeidet er så vidt i gang, og et skisseprosjekt skal være ferdig høsten 2015.

Et nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy og et utstillingsveksthus på Tøyen er på planleggingsstadiet. Nye lokaler til Det odontologiske fakultet står også på prioriteringslista, men først må det avklares hvorvidt løsningen er utbygging av den eksisterende bygningen i Geitmyrsveien eller et nybygg.

Det femte byggeprosjektet er magasiner for Naturhistorisk museum. Lagringskapasiteten på museet er sprengt, og Universitetsstyret har vedtatt å etablere midlertidige magasiner på Økern.

Utbyggingsmuligheter på Blindern

Også Det juridiske fakultet har plassproblemer. Fakultetet ønsker derfor å flytte deler av sin virksomhet til en ny 13-etasjers bygning på Tulinløkka. Men der skal universitetet stå som leietaker og ikke som eier av bygningen.

Flere av universitetets enheter har, eller kan komme til å få, behov for nye lokaler. Eiendomsavdelingen arbeider med å lage en oversikt over muligheter for fortetning på egen eiendom. Kan f.eks. eplehagen til Det teologiske fakultet ofres? Riksantikvaren har fredet mange av fasadene på Blindern, men noen steder er det fortsatt mulig å utvide i høyden. Hvilke synspunkter har Universitetsstyret på dette?

STUDERER PÅ FREDERIKKE: Å jobbe andre steder enn på lesesalen blir mer og mer vanlig ifølge Eiendomsavdelingen. Mediestudent Anita Wester anslår at hun jobber på café ca. halvparten av tiden. – Kun hvis jeg har veldig mye å lese en dag og trenger ro, foretrekker jeg å sitte på lesesalen, sier hun.

Finansieringsproblemer

Den nye rammeplanen skal ikke minst gi en detaljert beskrivelse av tilstanden til universitetets eksisterende bygninger. At det ikke står så bra til, er ingen nyhet. Kostnadene ved å ta igjen det tekniske vedlikeholdsetterslepet og oppgradere og modernisere bygningsmassen, er blitt beregnet til åtte milliarder kroner. At mange av bygningene er helt eller delvis fredet, gjør ikke utfordringene mindre. Finansiering av vedlikehold og oppgradering blir sannsynligvis et hovedtema på universitetsstyrets møte i januar.

Behovet for oppgradering må dessuten ses i sammenheng med UiOs ambisjon om å bli et grønnere universitet. Hvilke miljøkrav bør universitetet stille ved rehabilitering av eldre bygninger?

Ut av kontorene

Nye arbeids- og studieformer påvirker også behov og krav til universitetets lokaler.

De siste årene har mange studenter tatt i bruk foajeer, kantiner og kaffebarer som studiesteder. Lap-topper, god nett-tilgang og stadig flere digitale tjenester har gjort dette mulig, påpeker Eiendomsavdelingen, som ser en tendens til at ansatte følger etter.

Hvis lesesalsplasser står ubrukt og mange kontorer først og fremst fungerer som et personlig lager, er det kanskje på tide å vurdere ny bruk av arealene?

Å erstatte kontorer og lesesalsplasser med kontorlandskap og fellesrom kan dessuten knyttes til en diskusjon om mer effektiv arealutnyttelse.

VI HAR ALT VI TRENGER: Eiendomsavdelingen vil ha mer næringsvirksomhet og flere servicetilbud på Blindern. Økonomistudent Vegar Wiborg og jusstudent Arne Moss Westgård er fornøyd med dagens tilbud. Begge erklærer seg som store fan av den nyåpnede restauranten Sitrongress.

 

Byen kommer nærmere

En del lokaler klassifiseres av Eiendomsavdelingen som uegnede for sitt formål. Kjemibygningen som skal fraflyttes når Livsvitenskapsbygningen står ferdig, er et eksempel. Eiendomsavdelingen ser for seg at slike lok

aler kan bygges om til studentboliger.

I tillegg til å redusere boligmangelen, vil studentboliger på campus skape et større marked for forretninger og servicetilbud, og gi mer aktivitet på kveldstid.

Den langsiktige utviklingen av universitetets eiendommer kan heller ikke diskuteres uavhengig av den generelle byutviklingen.

Oslo er i dag den raskest voksende hovedstaden i Europa, og Eiendomsavdelingen forventer en sterk fortetning i områdene rundt Blindern. Når byen kommer nærmere, vil universitetet å være forberedt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 15. des. 2014 05:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere