Universitetet i Oslo skjerper miljøinnsatsen

De UiO-ansatte skal bruke mindre papir, mindre energi og ikke minst, sortere mer søppel. – Skal UiO bli blant de beste på miljøvern, må alle gjøre en innsats, understreker eiendomsdirektør John Skogen og miljørådgiver Torbjørn Bjønness.

OPPFORDRER ANSATTE TIL Å BRUKE ELBIL: Bruker du elbil, tar Eiendomsavdelingen regningen. – UiOs elbiler er et miljøvennlig alternativ til bruk av taxi og egen bil i tjenesten, understreker eiendomsdirektør John Skogen og miljørådgiver Torbjørn Bjønness.

Foto: Ola Sæther

Prosjektet Grønt UiO ble etablert i 2009 for å kartlegge miljørelatert forskning og utdanning og grønn praksis ved UiO, og var fra 2011 en enhet som skulle arbeide for å realisere universitetets miljømål. En evaluering foretatt av Universitetsstyret i 2013, anbefalte imidlertid et mer integrert miljøarbeid.

– Grønt UiO er fra 2014 ikke lenger en egen enhet. Det overordnede ansvaret for å sikre en miljøvennlig drift av universitetet, er lagt til Eiendomsavdelingen, men fakultetene skal også ta sin del av ansvaret, opplyser eiendomsdirektør John Skogen.

Vi møter ham sammen med miljørådgiver Torbjørn Bjønness, som siden 2011 har hatt ansvar for miljøarbeidet i avdelingen. Stillingen er i høst blitt løftet opp og plassert direkte under eiendomsdirektøren. John Skogen forteller at dette er blitt gjort for å synliggjøre miljøarbeidet i avdelingen. Bjønness’ oppgave er å ivareta helheten i miljøarbeidet.

Grønt UiO er fra 2014 ikke lenger en egen enhet, men logoen skal fortsatt markere at miljøhensyn blir ivaretatt.

Vekt på miljøledelse

Myndighetene krever at alle større virksomheter skal innføre miljøledelse. Det handler ifølge Bjønness om å integrere miljøhensyn i alle aspekter av driften av en virksomhet og om å etterstrebe en kontinuerlig forbedring.

Han trekker fram miljøsertifisering både som et redskap og en målsetting for miljøledelse.

Tre enheter ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ble sertifisert som miljøfyrtårn i 2011. Siden den gang har også Universitetsbiblioteket og Senter for utvikling og miljø (SUM) fått status som miljøfyrtårn. I Eiendomsavdelingen er Reprosentralen, UiOs trykkeri, nylig blitt svanemerket, og Bjønness håper det innen kort tid vil la seg gjøre å miljøsertifisere hele avdelingen.

– Vi vil også, i større grad enn tidligere, legge vekt på å miljøsertifisere bygge- og rehabiliteringsprosjektene våre, supplerer Skogen.

Redusert energiforbruk

En forutsetning for å bli miljøsertifisert, er oversikt over virksomhetens miljøpåvirkning. Denne oversikten er ifølge Bjønnes blitt langt bedre de senere årene.

Universitetets miljørapport for 2013 vister at forbruket av vann er gått opp de siste årene. Hva dette skyldes, er foreløpig uklart.

På andre områder har universitetet gjort framskritt.

– Vi har gjennomført flere enkelttiltak som har redusert våre utslipp av klimagasser, understreker Bjønness.

Overgangen fra oljefyring til fjernvarme, slik at det nå kun er universitetets leide lokaler i St. Olavs gate som varmes opp med olje, er det tiltaket som har gitt størst effekt. I universitetets kjøle- og ventilasjonsanlegg er ozonnedbrytende kuldemedier erstattet med kuldemedier i mer miljøvennlige materialer.

Mulighetene for innsparing er likevel enorme.

– Vi har mange gamle bygninger med et stort behov for oppgradering og modernisering. Det sier seg selv at potensialet for energieffektivisering i disse lokalene er stort, kommenterer Skogen.

– Det er viktig å huske på at miljøbelastningen er proporsjonal med arealbruken. I mange tilfeller kan en mer dynamisk og effektiv bruk av eksisterende lokaler være et alternativ til nye lokaler, tilføyer han.

For mange flyreiser

Også på transportområdet er potensialet for forbedring betydelig. Ifølge UiOs miljørapport ble det i 2013 fløyet 58,5 millioner km med fly, noe som gav et CO2-utslipp på ca. 6 millioner tonn.

Bjønness oppfordrer enhetene til å erstatte fly med andre transportmidler på kortere reiser og til å legge til rette for økt bruk av videokonferanser.

Å få flere studenter og ansatte til å bruke miljøvennlig transport både til og fra arbeid og dersom de har behov for å forflytte seg i arbeidstiden, er også en målsetting.

Universitetet har seks elektriske biler. Skogen og Bjønness skulle gjerne sett at disse ble mer brukt.

– Bruker du elbil i arbeidstiden, tar Eiendomsavdelingen regningen, poengterer eiendomsdirektøren.

Vil redusere papirforbruket

Papir er et annet område hvor alle kan gjøre en innsats for å redusere forbruket.

John Skogen forteller at USIT er i gang med et prosjekt rettet inn mot å få ned papirbruken. I framtiden vil ansatte og studenter måtte dra kortet sitt når de printer ut papir. Siden utskriften ikke blir skrevet ut straks, kan du ombestemme deg hvis den viser seg å være unødvendig. At du fysisk må være til stede og bruke kortet for å få ut utskriften, hindrer også at uvedkommende får tilgang til utskriften.

En pilot av systemet er for tiden under utprøving på noen utvalgte enheter.

– Lykkes vi med å få ned forbruket av papir, vil vi også redusere den totale avfallsmengden, bemerker Bjønness.

MÅLET ER MINDRE SØPPEL OG MER KILDESORTERING: – Avfallshåndtering handler om å lage systemer som gir en effektiv og miljøvennlig håndtering av avfall fra det produseres til det leveres til gjenvinning, poengterer parksjef Jorun Hovind.

Vil redusere avfallsmengden

Leder for Parkseksjonen, Jorun Hovind, leder arbeidet med å lage en plan for bærekraftig og ressursvennlig avfallshåndtering ved UiO.

– Det viktigste vi kan gjøre er å redusere den totale mengden avfall, understreker hun, og peker i tillegg til papir, på innkjøp som et viktig felt i arbeidet med å redusere avfallsmengden.

– Vi bør tenke oss godt om før vi gjør et innkjøp og satse på solide, varige ting. Vi oppfordrer enhetene til å unngå engangsutstyr og produkter med unødig emballasje.

– Produserer vi mindre avfall, vil vi også spare penger, tilføyer hun og viser til at transport av avfall i dag er en stor utgiftspost i avfallshåndteringen.

Økt kildesortering er et hovedmål i arbeidet med å lage en avfallsplan for universitetet.

– I dag sorterer vi ca. 32 prosent av avfallet. Målet er at vi innen utgangen av 2015 skal kildesortere halvparten, og innen utgangen av 2018 80 prosent av avfallet, opplyser Hovind.

De fleste ansatte har i dag mulighet til å kildesortere papiravfall. I framtiden skal de også kunne skille ut plast, glass, metall og matavfall, og kildesorteringen skal skje i fellesarealer i overkommelig avstand fra den enkelte ansatte.

– I tillegg til at dette skal være en brukervennlig løsning, legger vi vekt på å finne en løsning som er estetisk tilpasset og helhetlig, en grønn tråd for hele UiO, poengterer Hovind.

Det handler om kultur

– Miljøarbeid handler også om holdningsskapende arbeid, understreker Bjønness.

– Å selge inn tiltakene til universitetets studenter og ansatte, til sammen nærmere 35 000 personer, er en viktig del av miljøarbeidet. Skal vi lykkes i å skape et grønt universitet, må alle bidra. Det handler også om å skape en forbedringskultur. Universitetene som i dag er de beste på forskning, er også de beste på miljø.

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 24. nov. 2014 05:00

Hva med å slutte med bensindrevne blåseredskaper ved løvinnsamlingen om høsten og gå tilbake til å bruke håndarbeidskraft (rake/rive)?

Frode Rise - 24. nov. 2014 08:38

How not to be wrong! Artikkelen "Miljøinnsats skjerpes på UiO" i Uniforum 20 november gir (ufrivillig?) et klassisk eksempel på desinformasjon når potensialet for forbedring på transportområdet drøftes. Uniforum kopierer formuleringen i UiOs miljørapport 2013 s. 21: "Totalt ble det i 2013 fløyet 58,5 millioner km med fly ved UiO. Dette ga et CO2-utslipp på ca. 6 millioner tonn." Den største delen tilskrives flyreiser utenfor Norge. Hvor mye mindre ville det globale CO2 utslippet fra flytrafikken ha vært dersom ingen UIO ansatte reiser med fly i jobbsammenheng? Svaret er null i første approksimasjon. Hvorfor? Det interessante tallet er hvor mye øket CO2 utslipp det blir når ett eller sågar flere flyseter er benyttet av UiO reisende. Regnestykket i miljørapporten står til stryk og knapt nok det, men er naturligvis politisk korrekt.

Forøvrig, CO2 utslippet fra "Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m." i Norge i 2013 var 7,1 millioner tonn (ref. http://www.ssb.no/klimagasser).

Vennlig hilsen Bernhard Skaali, Fysisk institutt

Toralf Bernhard Skaali - 28. nov. 2014 08:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere