Fra praksiskoler til lærerutdannere

Hvorfor trenger vi universitetsskoler? Dette var et av spørsmålene som ble diskutert på konferansen "Partnerskap for fremtiden" i Oslo 6. november.

MÅLET ER BEDRE LÆRERUTDANNING: – Lærerutdanningen er samfunnets viktigste utdanning, hevdet UiO-rektor Ole Petter Ottersen i sin åpningstale på konferansen «Partnerskap for framtiden».

Foto: Ola Sæther

Partnerskapet mellom lærerutdanningene ved universitetene og universitetsskolene var hovedtemaet da ProTed, Senter for fremragende lærerutdanning, inviterte til konferanse 6. november.

ProTed, som er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø, fikk i 2011 status som Senter for fremragende utdanning. Målsettingen er å fremme kvalitet i lærerutdanningen gjennom integrerte utdanningsløp som forener vitenskapsfag, profesjonsfag, undervisningsfag, teori og praksis, med universitetsskolene som en av hovedpilarene i arbeidet.

Mer aktiv rolle

– Universitetsskolene har gitt oss mulighet til å utvikle og prøve ut nye former for samarbeid mellom skoler og universiteter, påpekte prorektor ved Universitetet i Tromsø, Wenche Jakobsen, i sin åpningstale under konferansen. Jakobsen la vekt på at etableringen av universitetskoler har gitt skolene større ansvar og en mer aktiv rolle i utdanningen av lærerne.

Til stede under åpningen av konferansen var også rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, som understreket betydningen av å integrere den erfaringsbaserte, empiriske kunnskapen fra praksisfeltet med den forskningsbaserte, teoretiske kunnskapen fra universitetet.

Mer jevnbyrdig relasjon

Direktør ved Kunnskapssenter for utdanning, Sølvi Lillejord, har samlet og systematisert internasjonal forskning om forholdet mellom høyere utdanningsinstitusjoner og grunn- og videregående skoler. Hva kreves for å få gjensidig nytte av partnerskap i utdanningen? var et av spørsmålene Lillejord tok opp.

Hun la i likhet med flere av innlederne på konferansen, vekt på betydningen av tett dialog mellom veiledere på universitetet og veiledere på skolene.

– Universitetsskolene har bidratt til en at relasjonen mellom utdanningsinstitusjonene og skolene er blitt mer jevnbyrdig, påpekte Lillejord.

Mens praksisdelen tidligere ble sett på som et påheng til utdanningen og en smakebit på hva studentene kan vente seg i yrkeslivet, er den i dag blitt en integrert del av utdanningen.

Utfordringer

Koordinator for universitetsskoleprosjektet ved UiO Tove Seines Hunskaar, fortalte om samarbeidet mellom universitetsskolene og universitetet.

Formålet med universitetsskolesatsingen er å fremme integrering mellom universitetet og skolene gjennom samarbeid om forsknings- og utviklingsarbeid på skolene, samarbeid om utvikling av lærerutdanningen og samarbeid om utvikling om lærerstudentenes praksis.

Hunskaar beskrev også universitetsskolene som viktige sparringspartnere og bidragsytere for lærerutdanningen ved UiO.

Blant utfordringene hun pekte på, var potensialet for å spre god praksis til andre skoler. Hun så også for seg en mer systematisk utvikling av forsknings- og utviklingsarbeidet i prosjektet.

Universitetsskoler i Oslo og Akershus:

Bjerke videregående skole

Lambertseter videregående skole

Stovner videregående skole

Ullern videregående skole

Nesodden videregående skole

Asker videregående skole

Lillestrøm videregående skole

Jessheim videregående skole

Rosenvilde videregående skole

Ris ungdomsskole

Ingieråsen ungdomsskole

Flåtestad ungdomsskole

Ringstadbekk ungdomsskole

Bedre veiledning

Representanter fra samtlige av de 13 universitetsskolene som UiO samarbeider med i Oslo og Akershus, deltok på konferansen, som fant sted på Hotell Bristol i Oslo.

Rektor Anne Britt Kalleberg og koordinator for universitetsskoleprosjektet ved Flåtestad ungdomsskole i Oppegård, Mai Britt Esse Berge, delte sine erfaringer fra samarbeidet med Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved UiO.

Flåtestad skole er en baseskole med et stort korps av veiledere. Mens kvaliteten på veiledningen tidligere kunne variere sterkt fra veileder til veileder, har skolen de siste årene lyktes i å få til en profesjonalisering av veilederarbeidet som har gagnet både lærerne, lærerstudentene og skolens elever.

Representantene fra Flåtestad trakk fram verdien av dialog og samarbeid med ILS, blant annet i forbindelse med matematikkprosjektet, et prosjekt rettet mot å øke kvaliteten på matematikkundervisningen.

Også Hallgeir Muren fra Stovner videregående skole understreket verdien av prosjektet for skolens elever. Ved å ta en mer aktiv rolle i utdanningen av framtidens lærere, bidrar universitetskolene til å utdanne lærere som er godt rustet til å møte skolens behov og utfordringer.

Forskningssamarbeid

Blant deltakerne fra Tromsø var Grete Ollila, rektor ved Storelva ungdomsskole, og Gunstein Egeberg, stipendiat ved Universitetet i Tromsø. Ollila og Egeberg fortalte om samarbeidet mellom skolen og universitetet i forbindelse med forskningsprosjektet «Trivsel i Tromsø», en longitudinell, prospektiv studie om forholdet mellom trivsel, psykisk helse og mobbing.

Siste del av programmet var viet framtidens skole. Et utvalg ledet av professor Sten Ludvigsen har sett på hvilke krav fremtidens samfunns- og arbeidsliv vil stille til norsk skole. Hva slags kunnskap og kompetanse blir viktig i fremtiden? Det var spørsmålet Ludviksen diskuterte på konferansen, som samlet representanter fra universiteter, høyskoler og universitetsskoler over hele landet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 7. nov. 2014 15:24 - Sist endra 7. nov. 2014 15:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere