Vil hente toppforskere uten utlysing

Universitetet i Bergen vil rekruttere internasjonale størrelser med “kalling”, ansettelse utenom utlysning, sakkyndige komiteer og alminnelig konkurranse. Dette kan være ett av virkemidlene for for å bygge opp forskning i verdensklasse i Bergen, ifølge rektor Dag Rune Olsen.

VERDENSLEDENDE MILJØER: I begynnelsen av november inviterer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fem universiteter til å å drøfte hvordan man best kan skape verdensledende miljøer. Regelverk og rammebetingelser, om ikke penger, er et viktig tema.

Foto: Ola Sæther

Det skjer ting i kjølvannet av tildelingen av nobelprisen til Moser & Moser:

De største universitetene legger seg i selen for å bli mer offensive på spissing innad, og rekruttering av de ypperste størrelsene fra den store, akademiske verden.

UiB kaller
– Jeg tenker å drøfte med styret om vi skal bruke kalling for å rekruttere toppforskere internasjonalt som vi har reelle muligheter til å tiltrekke oss.

Det heter «kalling» i lovverket – tilsetting uten kunngjøring og uten konkurranse.

Rekruttering av potensielle Nobelprisvinnere er noe som ikke kan plottes inn i almanakken, men UiB kan sette seg et mål om for eksempel én kalling av en internasjonal toppforsker i året. Virkemiddelet må brukes med omhu, og kun for det absolutte toppsjiktet, mener rektor.

Slike tilsettinger skal opp i styret, og krever etter regelverket enstemmighet.

Moser og Lohndal
På Høyden snakket med rektor om superrekruttering og toppforskning fredagen før nyheten om norsk nobelpris gikk verden rundt.

Rett før sommeren var NTNUs stjernelingvist Terje Lohndal i Bergen og mottok Holbergprisen. Lohndal ble rekruttert til Trondheim direkte fra USA.  Rektor peker på dette som ett eksempel på topprekruttering. Det krever at de enkelte fagmiljøene ved institusjonen klarer å identifisere kandidater, og at det er på plass et system som håndterer utvelgelsen oppover i linjen.

Olsen trakk fram NTNUs systematiske arbeid med å legge forholdene til rette for at Moser & Moser skulle kunne lykkes.

I Torbjørn Røe Isaksens langtidsmelding som ble lagt frem 8. oktober, nevnes Bjerknessenteret og Eystein Jansen i samme åndedrag som Moser & Moser som eksempler på at det finnes verdensledende forskning på norske universiteter. Slike satsinger på noen få miljøer eller enkeltforskere, er High Risk, High Reward - som den store, amerikanske forskningsfinansieren National Institutes of Health nylig har igangsatt.

Bjerknessenteret har brukt kalling
Når Bjerknessenteret så en mulighet for å rekruttere en kapasitet innen biogeokjemisk modellering, ble vedkommende først rekruttert via Uni Research før vedkommende etter hvert gikk over i et professorat ved UiB.

Men det må brukes med kløkt, mener forskningsdirektør Trond M. Dokken ved Uni Research Klima.

– Aller helst vil vi utlyse bredt.

Bjerknessenteret ser for seg kalling i tilfeller hvor man ønsker å bygge opp forskningsgrupper, med fasiliteter, phd-er og postdoktorer rundt en «senior» med høy, internasjonal standing.

– Ser man at mangler kompetanse som kan være kritisk for å løfte forskningsfeltet, så kan man vurdere å «kalle» noen til en stilling. Samtidig må man sikre kompetanseoppbygging rundt vedkommende. Man kan tilby «pakkeløsninger» som gjør det ekstra attraktivt for vedkommende å velge Bergen. Man må sikre at kompetansen blir, selv om de som kalles til stilling ikke forblir i miljøet, mener Dokken.

Det er ofte slike «pakkeløsninger» som er det største trekkplasteret for en ambisiøs, kommende stjerne. Selv om lønn kan være en utfordring. De beste forskerne blir lokket med lønnsbetingelser Bjerknes ikke kan matche.

Uni Research er en av fire partnere i Bjerknessenteret, og har dermed noe større fleksibilitet enn UiB under statens lønnsregime. Bjerknessenteret kan også kombinere med hovedstilling ved universitetet, og en to-stilling som ansatt ved AS-et Uni Research.

Det norske kostnadsnivået teller inn - som for eksempel når forskeren skal ut på det norske boligmarkedet. Dokken trekker fram bedre bolighjelp fra UiBs side i første tiden etter flytting som et nødvendig tilretteleggingstiltak.

Det er et sjansespill å investere mange millioner kroner over mange år på én, enkelt forsker. Man har ingen ingen garantier for å den akademiske stjernen ikke velger å flytte videre til enda grønnere beitemarker.

Det er en viss turnover, også på en attraktiv arbeidsplass som Bjerknessenteret. – Folk flytter på seg, da er det viktig å ha sørget for at mest mulig av kompetansen likevel forblir på Bjerknessenteret, sier Dokken.

Veldig få er helt uerstattelige. Det er viktig å rekruttere postdoktorer rundt «senioren» som har potensial til å videreføre kompetansen.

Rekrutteringsgrunnlaget er vanligvis ikke en utfordring ved Bjerknessenteret. Det internasjonale renommeet står grunnstøtt. Klimasenteret mottar opp til 50 til 60 søknader fra topp kvalifiserte fra hele verden. Ofte er det ikke ett eneste norsk navn i bunken.

Greit for fagforening
Kalling kan brukes i unntakstilfeller. Kjørereglene for når og hvordan, ble stadfestet i mai i år, da universitetstyret ved UiB vedtok nytt tilsettingsreglement for vitenskapelige

Regjeringen vil trappe opp innsatsen for verdensledende forskning i Norge:

«Regjeringa har ambisjonar om å utvikle fleire verdsleiande fagmiljø. Det krev ei målretta satsing på institusjonar og fagmiljø som har særlege føresetnader for å lykkast. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor 100 mill. kroner for å styrkje arbeidet med framifrå kvalitet med mål om å utvikle fleire verdsleiande fagmiljø.»

«Regjeringa vil prioritere å utvikle fleire framifrå fagmiljø innanfor høgre utdanning og forsking. Derfor foreslår Kunnskapsdepartementet midlar til rekruttering av forskarar som er internasjonalt leiande innanfor eige felt. Målet om toppkvalitet er avhengig av ein god rekrutteringspraksis ved institusjonane og kan sjåast i samanheng med prøveordninga for innstegsstillingar.»
Statsbudsjettet, 2015, Kunnskapsdepartementet.

stillinger. Kalling er et unntak fra tjenestemannslovens prinsipp om at alle stillinger i staten skal besettes av den best kvalifiserte søkeren etter offentlig utlysning.

Forskerforbundet Steinar Vagstad satt i arbeidsutvalget som utarbeidet forslaget til nytt tilsettingsreglement. Det var ingen omfattende diskusjoner omkring punktet om kalling.

Kalling brukes i dag for de såkalte Mohn-stipendiatene, som må kvalifisere seg til professorkompetanse for fast stilling. Utover dette brukes kalling i «svært liten grad».

– Dette er nytt
– Planene til rektor representerer noe nytt. Jeg tror ledelsen er blitt inspirert av Moser og NTNUs strategiske mål om å rekruttere minst én toppforsker i året, tror Vagstad.

Forskerforbundet iver mest for tilsetting etter konkurranse, men har ingen problemer med å se at visse former for arbeidskraft må rekrutteres på annen måte.

– Det er ingen stillingskategori som heter «internasjonal toppforsker», sier Vagstad.

Fast post til stjernerekruttering
Statsbudsjettet legger 100 millioner kroner på bordet til de fem største universitetene - med forventning om at universitetene bruker pengene til å dyrke fram verdensledende miljøer. Dette er ikke en engangsbevilgning for neste år, men penger som går inn i den faste, årlige rammen til institusjonene. Universitetene bør derfor ha en plan for topprekruttering.

Flere av landets rektorer uttaler at dette blir småpenger for hvert enkelt universitet. Gunnar Bovim ved NTNU framhever at universitetet har brukt omkring 300 millioner kroner på å bygge opp Moser-miljøet.

På Høyden skrev om hvordan NTNU rapporterer å ha brukt 275 millioner av egne penger gjennom den 12-årige satsingen som Senter for fremragende forskning under Moser & Moser. 

Samtidig vil NTNU ha flere stjerner under sin himmel: NTNU Toppforskning er et program med ymse tiltak. Ett av dem er Stjerneprogrammet – 11 forskertalenter frikjøpes fra undervisning og veiledes av en internasjonal størrelse.

UiO har fått eliteråd
UiO engasjerte en tidligere statsminister og to Nobelprisvinnere blant flere eksperter, til å gi anbefalinger om hvordan Norges mest forskningstunge institusjon kan bygge en stige til himmelen (Rapport 2014: «Build a ladder to the stars»). 

Ett av rådene på toppen av listen er at hovedstadsuniversitetet må bli flinkere til selv å gå ut i verden for å identifisere de beste innenfor hvert av feltene hvor UiO selv har ambisjoner om å bli verdensledende. Universitetet må også lære seg hvordan det skal delta i den globale konkurransen om å rekruttere beste hodene.

Dette er en ny øvelse for de fleste institusjonene i Norge.

 

 

Emneord: Forskningspolitikk, Internasjonalisering Av Tor H. Monsen i På Høyden
Publisert 21. okt. 2014 18:05 - Sist endra 21. okt. 2014 18:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere