Gamle planter til nytelse og nytte

I anledning tohundreårsjubileet til Botanisk hage stiller Museum for universitets- og vitenskapshistorie ut gamle nytteplanter på Blindern.

UTENDØRS JUBILEUMSUTSTILLING: Ved lavendelbedet står fra venstre utstillingsdesigner Ellen Christina Sjøwall, Anne Vaalund og prosjektmedarbeider ved MUV Ragnhild D. Dannevig.

Foto: Ola Sæther

I 1814 fikk Norge sin grunnlov og universitetet sin første institusjon, Botanisk hage. I tillegg til å være en offentlig park for byens borgere, skulle hagen danne grunnlag for forskning, undervisning og folkeopplysning og ikke minst bidra til norsk næringsutvikling.

– Den engelske handelsblokaden under Napoleonskrigene hadde for alvor åpnet folks øyne for ulempene ved å basere seg på forsyninger fra utlandet. Nå skulle Botanisk hage være med på å skape et selvforsynt land med et blomstrende næringsliv og mette nordmenn, poengterer Anne Vaalund ved Museum for universitets- og vitenskapshistorie.

Hagens første bestyrer, Christen Smith fikk da også embetstittelen professor i botanikk og statsøkonomi. Men Smith døde i Kongo i 1816, og hagen ble driftet uten botaniker helt til M. A. Blytt ble ansatt i 1837. Det Blytt var mest opptatt av, var imidlertid å kartlegge den norske floraen. Ikke før Frederik Schübeler kom til Botanisk hage i 1852, ble oppmerksomheten for alvor rettet mot nyttevekstene.

VELEGNET: Lavendel fra nord gir bedre aroma og mer olje enn den importerte fra middelhavslandene, konkluderte planteforskeren Frederik Schübeler på 1800-tallet.

Forsøksverter fra nord til sør

Hvilke planter egner seg for klimaet og vekstbetingelsene i de ulike landsdelene? undret Schübeler. For å finne ut dette, knyttet han til seg et nettverk av forsøksverter fra nord til sør; prestefruer, prester, gårdbrukere, leger og lærere som årlig mottok store forsendelser av frø og planter. I nær 40 år pågikk disse forsøkene, og erfaringene samlet Schübeleri sitt trebindsverk Viridarium Norvegicum – Norges Vextrige, om landets ville og dyrkede nytteplanter.

Utstillingen «Nytelse og nytte» presenterer noen av plantene Shübeler dyrket fram og sendte til sine forsøksverter.

«Bladstilkene bruges her ikke alene til den vel kjendte compote, men også til en meget velsmagende vin, der er ligeså billig som det nu overalt brugelige bayerske øl», skrev Schübeler om rabarbraplanten som trivdes like godt i Finnmark som i Christiania og ble skattet også for sine helsebringende egenskaper.

Brennevin og stjålne erter

Poteten har også fått en sentral plass på utstillingen. Napoleonskrigene bidro til økt potetproduksjon, men det var brennevinsproduksjon og ikke trusselen om hungersnød som etablerte poteten som nasjonal rotfrukt nummer én.

Erter, bønner og bygg var også planter Scübeler forsket på ifølge Vaalund, som er faglig ansvarlig for utstillingen.

«I Afdelingen for den oeconomiske forsøgsdyrkning blev der fornemmelig saaet en hel række af former af erter, bønner og korn, især byg.

Levende utstilling

Utstillingen «Nytelse og nytte» står utenfor MUVs lokaler i Kristian Ottosens hus på platået mot Villa Eika.

Utstillingen åpnet 4. september og vil bli stående til plantene visner.

 

 

Ertene bleve for størstedelen stjålne, inden de bleve modne.» står det i universitetets årsberetning for 1864.

UEGNET: Tobakksplanten kom til Europa sammen med sin slektning poteten tidlig på 1600-tallet. Norske gårdbrukere ble fra rundt år 1800 oppmuntret til å dyrke tobakk, men resultatene stod ikke til forventningene.

Godt øl og dårlig tobakk

Også humlen er representert på utstillingen. Da Schübeler startet sitt virke på Tøyen, var det flere store ølbryggerier i Norge og humleimporten var betydelig. Vi burde vært selvforsynt, mente Schübeler, som skaffet humle av beste kvalitet fra Bøhmen.

– Idag har humledyrkning igjen på moten, takket være alle hjemmebryggeriene, kommenterer Anne Vaalund.

Blant tekstene hun har skrevet til utstillingen, er også en oppskrift fra 1811 på hvordan du kan dyrke din egen tobakk. Om tobakksplanten konkluderte for øvrig Schübeler etter å ha forsøkt en rekke sorter, at dyrking i Norge var nytteløst da tobakken fikk en meget ubehagelig lukt og smak.

 

.

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 17. sep. 2014 14:16 - Sist endret 21. sep. 2014 20:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere