– Jeg følger byråkratiseringen med argusøyne

Samtidig som sentraladministrasjonen på UiO ble slanket for å frigjøre ressurser til forskning og utdanning, vokste den øvrige administrasjonen med 70 årsverk. Kristian Gundersen reagerer på utviklingen.

KRITISK: – På mitt fakultet registrerer jeg en fullstendig mangel på magemål når det kommer til å opprette nye, administrative stillinger. For eksempel planlegges det en stor kommunikasjonsavdeling, og det har vi faktisk ikke råd til, sier Kristian Gundersen. ( arkivfoto )

I 2010 ble prosessen Internt handlingsrom (IHR) satt i gang på UiO for å frigjøre midler fra administrasjon og til kjerneoppgavene forskning og utdanning.

Om lag 50 millioner kroner ble kuttet fra sentraladministrasjonens budsjett i årene 2012–2014. I rene årsverk ser det imidlertid ikke ut til å ha blitt spart så mye.

– Bortforklaringer

En oversikt laget av Enhet for lederstøtte viser at antallet årsverk i sentraladministrasjonen sank med 29 mellom oktober 2010 og årsskiftet 2013/2014. Inkludert i tallet er flyttingen av Apollon og Uniforum (6,1 årsverk) og et ikke oppgitt antall avviklede stillinger i forbindelse med UiOs jubileumsfeiring. Ikke inkludert er avdelingene USIT og Eiendomsavdelingen (EA). Disse avdelingene økte staben i samme periode, med henholdsvis 13 og 18 årsverk (inkludert tekniske stillingskategorier).

På toppen av økningen i USIT og EA kommer 70 nye administrative årsverk ved fakulteter, museer og sentre.

I notatet, som ble lagt fram for Universitetsstyret nylig, gis en rekke forklaringer økningen. Det vises blant annet til vikarer ved foreldrepermisjon, nye kommunikasjonsstillinger, tilfeldigheter knyttet til måletidspunkt og støtte til eksternt finansierte forskningsprosjekter.

– Bortforklaringer, synes professor og styremedlem Kristian Gundersen, som har lest notatet nøye.

– Det gis ikke noen gode grunner for hvorfor økningen er skjedd. Jeg er ikke beroliget, sier han.

Har tro på fakultetene

Professoren er heller ikke fornøyd med den øvrige framstillingen:

– Jeg mener gjennomgangen bagatelliserer den utviklingen som skjer på fakultetene. På mitt eget fakultet, matnat-fakultetet, registrerer jeg en fullstendig mangel på magemål når det kommer til å opprette nye, administrative stillinger. For eksempel planlegges det en stor kommunikasjonsavdeling, og det har vi faktisk ikke råd til, hevder Gundersen.

Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, som er ansvarlig for omorganiseringen IHR, mener derimot at fakultetene har god kontroll.

– Kan det tenkes at UiOs fakulteter og enheter i noen tilfeller er for lite kritiske til egen ressursbruk når de oppretter nye, administrative stillinger, Bjørneboe?

– Jeg er overbevist om at UiOs fakulteter og enheter vurderer egen ressursbruk veldig nøye i forbindelse med alle typer tilsettinger, sier hun.

Utelukker ikke IHR

– Er en økning på 70 årsverk ved fakulteter, museer og sentre mye?

– Store deler av den reelle økningen skyldes behovet for bedre oppfølging av eksternt finansierte forskningsprosjekter. I regi av IHR-prosessen har det blitt jobbet mye og godt med nye rutiner for å gi bedre støtte både til dem med lederansvar i et fagmiljø og til prosjektledere, forklarer Bjørneboe.

Ifølge notatet kan det ikke utelukkes at IHR-prosessen har skapt eller vil skape et behov for flere administrative årsverk på fakulteter og tilsvarende enheter.

– Kan du kommentere det?

– IHR-prosessen har så langt medført et budsjettkutt og redusert bemanning ved UiOs sentrale enheter. Forutsetningen for organisasjonsendringene er at vi skal unngå vekst i administrative årsverk totalt sett. Sammen med fakultetene ser vi nå nærmere på oppgavefordelingen mellom nivåene.

– Må feie for egen dør

Notatet er laget på bestilling fra Universitetsstyret. De ba på møtet i mars i år om en analyse av antall administrative årsverk sentralt og lokalt med sikte på å fastsette mål for den videre utviklingen.

Gundersen er blant styremedlemmene som mener saken er svært viktig.

– Jeg regner med at styret vil bli holdt løpende orientert om utviklingen, og om nødvendig vil jeg også ta egne initiativ, sier han.

Professoren advarer mot en trend der en gradvis trapper opp de administrative årsverkene på bekostning av faste, vitenskapelige ansatte.

– At byråkratiet vokser er en kjent sak i hele offentlig sektor, og her på universitetet må vi feie for egen dør. Det er stadig flere som flytter papir og færre som holder til i laboratorier og auditorier, erfarer han.

Skaper merarbeid

I tillegg til at administrasjonen stjeler ressurser fra forskning i seg selv, skaper den også unødvendig merarbeid for forskerne, hevder Gundersen, og deler et eksempel:

– Før planla vi selv mastergradsstudentenes avslutning. Nå er dette blitt mer formalisert, og derfor mye mer tidkrevende for oss.

Generelt er det altfor mye kontroll og rapporteringer, mener professoren.

– Jeg kommer til å følge byråkratiseringen av universitetet med argusøyne, lover han.

UiO ligger på snittet

Administrasjonen innen høyere utdanning har vokst med 33 prosent fra 2004 til 2013, ifølge nettavisen Khrono. Tallet kommer fram i den årlige Tilstandsrapporten som nylig ble lagt fram av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Ifølge rapporten befinner UiO seg midt på treet når det kommer til andelen vitenskapelige ansatte per administrative ansatt.

Mens NTNU, Universitetet i Bergen og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet «leder an» med 2,6 vitenskapelige ansatte per administrativt ansatte, er tallet for UiO 2,2. Den største andelen administrative ansatte per vitenskapelige ansatt har Universitetet i Nordland, der forholdstallet er 1,8, ifølge Khrono.

I rapporten heter det at departementet ikke har grunnlag for å si hva som er det optimale forholdstallet mellom administrative og vitenskapelige stillinger.

Emneord: IHR, Administrasjon Av Helene Lindqvist
Publisert 14. mai 2014 13:52 - Sist endret 14. mai 2014 14:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere