Fuskeregister klart i august

Felles fuskeregister for alle landets høgskoler og universitet er rett rundt hjørnet. Studentene ved Handelshøgskolen i Bergen er blant de som hyppigst blir tatt i eksamensjuks.

FUSKEREGISTER SNART KLART: Registeret for utestengte studenter (RUST) skal være klart i august, lover prosjektleder Geir Magne Vangen ved USIT på UiO.

Foto: Ola Sæther

I snart ett år har it-avdelingen på Universitetet i Oslo hatt klar en løsning for nasjonal registrering av studenter som er tatt i juks på eksamen, og som har fått en straffereaksjon knyttet til forholdet.

Registeret har fått navnet RUST (Register for utestengte studenter).

— Vi er klare til å sette løsningen i produksjon når vi får klarsignal, sier prosjektleder Geir Magne Vangen, ved it-avdelingen (USIT) på Universitetet i Oslo (UiO) til Khrono, den uavhengige avisa ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Les også Lagar svarteliste over fuskestudentar frå Uniforum januar 2012.

Når registeret er oppe og står skal det hindre en student som er utestengt for juks på ett lærested, samtidig å melde seg opp til eksamen et annet sted.

Lovendring må til

For å få på plass et nasjonalt register må universitets- og høgskoleloven endres. Høringsforslag fra departementet var ute høsten 2013. Nå er saken til behandling i utdanningskomiteen på Stortinget.

Stipulert behandling i Stortinget er 10. juni.

— Jeg tror vi kan komme i gang ca. 1. august i år hvis alle lovendringer og forskrifter kommer på plass, sier Vangen.

I dialog med Datatilsynet

Avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Rolf Larsen, bekrefter overfor Khrono at forslag til lovendringer i universitets- og høyskoleloven, der det blant annet foreslås at det skal opprettes et felles register for institusjonene, RUST (Register for utestengte studenter), skal behandles i Stortinget i juni i år.

— Dersom forslaget blir vedtatt, tas det sikte på at registeret kan settes i produksjon i starten av august. Departementet og FS (felles studentsystem), som skal drifte RUST, er i dialog med Datatilsynet om midlertidig konsesjon inntil departementet fastsetter forskrift om registeret, herunder hvilke opplysninger som skal registreres og regler om behandlingen av opplysningene, sier Larsen.

Datatilsynet stiller krav

I sin høringsuttalelse til lovendringen og forslaget om å opprette et fuskeregister skrev Datilsynet i november 2013 at de mener både ansvar og formål med registeret må presiseres.

— Vi forstår departementet slik at de nå ønsker en hjemmel for oppretting av RUST, et register som allerede er utviklet. Da bør de også presisere at hjemmelen gjelder registrering av sensitive personopplysninger i systemet, sier juridisk seniorrådgiver Eirin Oda Lauvset i Datatilsynet.

Datatilsynet foreslo også andre presiseringer:

  • Det organet som har ansvar for RUST og de sensitive opplysningene som blir lagret, må gå fram i lovteksten.
  • Det må gå fram av lovteksten at formålet med informasjonsutvekslingen er å opplyse institusjonene om vedtak om opptakskarantene, eksamenskarantene og utestenging som har virkning ut over institusjonen vedtaket er fattet hos.
  • Regler for når vedtak om en student skal slettes fra registeret, må og gå fram av lovteksten. Sletting er viktig for at studenten skal ha mulighet til å starte med blanke ark.

Foreslår også betalingsbegrensning

Lovendringene i universitets- og høgskoleloven som skal til Stortinget i juni inneholder også andre endringer i loven.

Blant annet er det et forslag om å begrense utbetalingene ved advokatbruk i klagesaker.

Lærestedene er i dag pålagt å betale advokatutgiftene til de studentene som har klaget. Ved flere læresteder har utgiftene vokst betydelig de siste årene.

Les også: Fuskesaker kostet høgskolen 200.000 i advokathjelp

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er et av lærestedene som har vært bekymret for denne utgiftsveksten.

I det nye lovforslaget fra departementet heter det både at advokatene skal betales etter offentlige satser, og at institusjonene får anledning til å begrense utbetalingen hvis de mener regningen er urimelig høy.

Relativt få fuskesaker

Khrono har innhentet tall for fuskesaker ved 11 ulike universitet og høgskoler. Det er Universitetet i Oslo (UiO) som rapporterer om flest saker, men måler man antall saker i forhold til studentmassen ligger UiO midt på treet.

Flere av utdanningsinstitusjonene mener at de har blitt flinkere til å finne fram til studenter som forsøker seg på juks enn tidligere. Mange bruker verktøyet Ephorus, og forteller også om mer årvåkne sensorer.

Fusk er uakseptabelt

Anne Marie Snekvik på NTNU sier at det er vanskelig å svare på om det er store mørketall når det gjelder fusk.

— Men fusk er uakseptabelt og er i strid med våre regler for eksamensavvikling. I 2010 anskaffet vi Ephorus, som er et plagieringsverktøy for å avdekke manglende angivelse av kilder, forteller Snekvik.

— Vi har også innført strengere kontroll på eksamenssalene de siste årene når det gjelder hjelpemidler. Enkelte fagmiljø arrangerer kurs i akademisk skriving for å bevisstgjøre studentene om korrekt kildebruk. Vi har lagt vekt på informasjon til studentene om hva som kan være juks og hvilke reaksjoner det kan føre til, slik som annullering og utestenging i inntil ett år, sier Snekvik.

Våkne sensorer

Norges handelshøgskole (NHH) i Bergen er et av lærestedene med høyest prosentvis fuskeandel.

Guro Mjanger som er avdelingsdirektør forteller at de har en god innsats på området.

— Vi ser veldig lite juks på skoleeksamener, men vi bruker Ephorus og har våkne sensorer som følger med i timen, forteller Mjanger.

Jobber med forebygging

Joakim Bakkevold er seksjonsleder for avdeling for utdanning ved Universitetet i Troms, Norges arktiske universitet.

— Vi har fokus på å forebygge plagieringen ved å gi studentene opplæring i kildebruk. Samtidig tar vi i stadig større grad i bruk  tekstgjenkjenningsverktøy til å kontrollere hjemmeeksamener. Universitetet har nå under utvikling et kurs i forebygging av plagiat rettet mot de faglige tilsatte, forteller Bakkevold, og legger til:

— I forhold til antall eksamensavleggelser er det små tall, men vi tror ikke at det er store mørketall.

Bakkevold forteller at UiT sin erfaring er at det stort sett er de mest alvorlige tilfellene av fusk som blir rapport inn og sanksjonert.

— De aller fleste sakene blir avdekket i forbindelse med sensuren. Hadde det vært store mørketall, så burde vi kanskje ha hatt flere saker som gjelder fusk som ligger noe tilbake i tid. Adgangen til å annullere en eksamen på grunn av fusk foreldes ikke, sier Bakkevold.

Fusketall for noen høgskoler og universitet - 2012 og 2013

Lærested

2012

Fuskesaker

2012

I prosent*

2013

Fuskesaker

2013

I prosent*

NHH 14** 0,42 10 0,30
HiOA 43 0,27 18 (1. halvår) ***
UiS 21 0,23 14 0,15
UiB 33 0,23 29 0,21
UiO 65 0,24 50 0,19
NiH 11 0,73 3 0,2
UiA 11 0,11 8 0,08
UiT 6 0,06 21 0,18
NTNU 11 0,05 17 0,07
UiN 2 0,04 *** ***
HiM 5 0,23 6 0,26
HiST 8 0,10 3 0,04

(*I prosent av antall egenfinansierte studenter totalt, kilde DBH)

(**Det var 9 saker, men i flere av sakene var det flere studenter involvert)

(***Mangler total-tall for 2013, bli oppdatert når informasjonen er oss i hende)

Emneord: Studentforhold, Studentsaker, Universitetspolitikk Av Eva Tønnessen i Khrono
Publisert 16. mai 2014 10:32 - Sist endret 16. mai 2014 10:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere