– Da dette museet ble opprettet i 2001, var mandatet fra Universitetsstyret klart: Å bidra til å bevare universitetets historie og skape større oppmerksomhet omkring de antikvariske bygningsmiljøene, påpeker han i siste nummer av forskningsmagasinet Apollon ved UiO.
Johansen er kunsthistoriker og trolig den i landet som har arbeidet mest med Sinding-Larsens arkitektur. Tidligere hadde han selv ansvaret for produksjonen av utstillinger på Naturhistorisk museum.
– Den planlagte rehabiliteringen av Brøggers hus trengs sårt, og de faste utstillingene behøver uten tvil en kraftig fornyelse. Men Universitetet i Oslo gjør en stor feil om rehabiliteringen, som jeg tror alle hilser velkommen, også innebærer å fjerne store deler av det originale interiøret. I så fall er det snakk om et av de største tap av bygningsarv på universitetet noensinne.
Johansen viser til at Brøggers hus (Geologisk museum) er enestående, ikke bare nasjonalt:
– Det finnes få eldre naturhistoriske museer – eller museer i Europa overhodet – der så mange funksjoner er intakte eller har bevart sitt hovedpreg siden det stod nytt: kontorer, utstillingssaler, undervisningsrom, vestibyler, trapperom og gallerier.
Interiøret i første etasje blir stående
Hanne Geiran er seksjonssjef for bygningsvern og kulturmiljøfredninger hos Riksantikvaren, og ansvarlig for direktoratets deltakelse i ombyggings- og restaureringsprosjektet.
Hun forteller at det har vært en lang prosess før partene kom fram til en løsning.
– Vi har jobbet for at større deler av det originale interiøret skulle bevares. Men universitetet selv har hele tiden hatt svært klare ønsker for nye utstillinger i andre etasje, og at arealene her måtte åpnes opp. Vi forstår at de som skal drive et museum må kunne fornye seg. Det er uansett positivt at det gamle interiøret i første etasje blir stående. Teknikk, solavskjerming, ikke minst universell tilgjengelighet, er en annen viktig side av denne saken, sier Hanne Geiran til Apollon.
– Fornying absolutt nødvendig
Museumsdirektør Arne Bjørlykke minner om at da museene stod ferdige for hundre år siden, var både publikum og historiene museene ville fortelle, forskjellige fra i dag. – Utstillingene bestod av montre med mineraler, bergarter og fossiler. Hovedmålet var å vise de systematiske samlingene. Det blir ikke gode fortellinger av å vise menneskets utvikling i hundre år gamle montre, mener han – og får støtte av den nye styrelederen ved Naturhistorisk museum, Kristin Halvorsen.
– For ikke lenge siden var politikerne på Stortingets ‘Oslo-benk’ på besøk. Det gjorde inntrykk på dem å se at utstillingene i Colletts hus og Brøggers hus var de samme som da de selv var barn, forteller hun. Halvorsen mener museet er klar over hvilke kulturhistoriske verdier det besitter, men at det nå er helt nødvendig å få til en fornying. – Brøggers hus er en svært vakker bygning med et vakkert og særpreget interiør. Men vi kan ikke – slik det var moderne å gjøre det for hundre år siden – bare ha monter på monter med små krystaller nærmest så langt øyet rekker, sier styreleder Kristin Halvorsen til Apollon.
Les hele artikkelen i Apollon.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere