Avslag på søknaden om forskningsmidler: – Ikke akkurat noe sjakktrekk å klage

Det er ikke en selvfølge at en forsker som er misfornøyd med saksbehandlingen av en søknad om forskningsmidler, gjør noe med det. Noen lurer på om det vil straffe seg. Professor Kristin Heggen valgte å se bort ifra slike tanker.

FÅR DET KONSEKVENSER?: – Vi har fått høre av kolleger at dette nok ikke styrker våre sjanser ved en senere utlysning, sier professor Kristin Heggen. Hun kritiserte Nokuts saksbehandling både formelt og i Uniforum.

Foto: Ola Sæther

I forrige utgave av Uniforum sto professor Kristin Heggen fram med sterk kritikk av Nokuts saksbehandling i forbindelse med tildelingen av tre nye Senter for fremragende utdanning (SFU). Intervjuet fulgte opp søkergruppens formelle kommentar til Nokut, signert medisindekan Frode Vartdal. Nokut viste på sin side til at ingen andre hadde klaget.

Men det betyr ikke automatisk at alle andre var fornøyde.

Usikre på konsekvensene

I etterkant av artikkelen har Uniforum vært i kontakt med flere andre misfornøyde søkere, fra ulike universiteter. Til felles har disse at de ikke ønsker å gjøre noe nummer ut av sin misnøye. En av dem er usikker på hvilke konsekvenser det kan føre med seg ved en senere søknad:

«(…)sutring (…)vil ikke akkurat bidra til å øke sjansene våre, da det i siste instans blir subjektivt», skriver vedkommende i en e-post til Uniforum.

Heggen har fått lignende tilbakemeldinger.

– Vi har fått støtte fra andre misfornøyde søkere, som selv har valgt ikke å stå fram, men som altså støtter at vi gjorde det. Samtidig har vi også fått høre av kolleger at dette nok ikke styrker våre sjanser ved en senere utlysning, sier hun.

– Vurderte dere før klagen ble sendt til Nokut, eller før du uttalte deg til Uniforum, om dette var taktisk lurt?

– Vi vurderte det, og tenkte vel at det ikke akkurat var noe sjakktrekk med tanke på senere utlysninger. Men vi valgte likevel å se bort ifra disse tankene. Vi kunne ikke la denne saken passere ukommentert, sier Heggen, som understreker at hun har stor forståelse for at andre har valgt å tie i samme sak.

Ikke modig

– Føler du deg modig som klaget til Nokut og etterpå sto fram i et intervju?

– Nei, ikke så veldig. Det er jo snakk om en veldig saklig og rasjonell prosess, mener Heggen.

– De andre som er misfornøyde, men som ikke klaget, synes kanskje du og søkergruppen er modige?

– Det kan nok stemme.

Etter det Uniforum erfarer, er usikkerheten omkring det å klage på eller kritisere Nokut i denne utlysningsrunden, ikke unik. Den samme usikkerheten kan gjøre seg gjeldende overfor Forskningsrådet (NFR).

– Mitt inntrykk er at folk er tilbakeholdne med å klage til Forskningsrådet. De er usikre på hva slags konsekvenser det kan gi, uttalte professor Johan F. Storm til Uniforum i forbindelse med hans klage på saksbehandlingen i siste utlysning av Senter for fremragende forskning. Han hevdet det var flere ved UiO som ønsket å klage, men som avsto fra det.

Jurist advarte mot å klage

På Akademisk forums møte om ytringsfrykt nylig, kom det fram at også institusjoner kan vegre seg for å klage til Forskningsrådet:

Da forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (tidligere UMB) ønsket å klage på saksbehandlingen innen et program for anvendt forskning, gikk universitetets jurist langt i å anta at det å klage, ville gi konsekvenser.

Til Øverli skrev juristen blant annet: «Jeg forstår godt at ledelsen ikke er begeistret for å presse Forskningsrådet på dette, og jeg forstår at ledelsen ikke synes det er særlig fruktbart å ligge i skyttergravskrig med programsekretariatet – det er jo en viktig finansieringskilde for hele UMB. For [navn] i programstyret har det etter min mening gått litt personlig prestisje i saken, og det er ikke bare bra å utfordre han mer.»

Ikke bra, synes Øverli:

– Det er godt mulig ledelsen hadde rett i sin analyse av Forskningsrådet. Men slikt bør påtales. For dersom det stemmer, er både Forskningsrådet og universitetene tjent med at det kommer fram, sier han til Uniforum.

– Mange vegrer seg

Øverli mener mange vegrer seg for å klage på Forskningsrådet:

– Da vil man få problemer med å få bevilgninger senere, det er et faktum. Særlig gjelder dette for de anvendte programmene, der det til syvende og sist blir subjektivt hva som har «relevans» og «nytteverdi». Imidlertid vil dette trolig snu dersom mange nok tør si fra om faktiske saksbehandlingsfeil og myndighetsmisbruk, sier han.

– Hvorfor skulle de være interessert i å hevne seg på dem som kommer med kritikk?

– Fordi at tiltroen til at Forskningsrådet fungerer, ikke må rokkes ved. Ethvert administrativt system må framstå uten feil.

– Overraskende

Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén er kjent med problemstillingen.

– Vi har en sjelden gang hørt det sagt at folk er engstelige for å klage på oss, men det er ikke vår oppfatning at dette er en utbredt holdning, sier han til Uniforum.

– Hvorfor tror du de er engstelige?

– Det er egentlig overraskende for meg. Men kanskje er det naturlig å tenke at man irriterer noen ved å klage. Utover det har jeg ingen formening om hvorfor. Vi gjør det tydelig at vi er et stort og proft forvaltningsorgan. Det er helt normalt at vi får klager.

– Hva vil du si til dem som er engstelige for å klage?

– Til dem vil jeg si uten forbehold: Man kan trygt sende klager til oss. Det ville være helt uhørt og i strid med våre retningslinjer og vår etikk at det skulle straffe seg senere. Tvert imot ønsker vi å motta klager der søker mener dette er berettiget. Vi har etablert et solid klagesystem, med avklarte prosedyrer for klagebehandling og med et eksternt klageutvalg der det sitter solid juridisk kompetanse og representanter for ulike søkermiljøer, sier Hallén.

– Ingen konsekvenser

Heller ikke overfor Nokut bør noen være redde for å klage, verken formelt eller i avisa, forsikrer kommunikasjonssjef Gard Sandaker-Nielsen.

– Misnøye med søknadsprosessen vil verken slå negativt eller positivt ut ved en eventuell ny utlysning av SFU. Søknadene ble vurdert av en sakkyndig komité som så ga sin innstilling til Nokut. I neste runde vil jobben gjøres av en ny komité, poengterer han.

At andre enn Heggens søkergruppe var misfornøyde uten å si det høyt, finner han unaturlig å kommentere.

– Vi forholder oss til tilbakemeldingene vi får direkte fra søkerne, sier han.

Handler ikke om ytringsfrykt

Øverli ser frykten for å klage på Forskningsrådet i sammenheng med temaet ytringsfrykt i akademia.

I Heggens tilfelle blir det derimot feil å koble inn begrepet ytringsfrykt, mener hun selv.

– Det blir for sterkt i denne saken. Det er et stykke fra å lure på om noe er taktisk lurt, til å begynne å kjenne på ytringsfrykt. Selv konkluderte vi altså med at det var fair å stå fram når vi hadde disse innvendingene, sier hun.

 

Les også:

*
Raser mot Nokuts saksbehandling
* – Betenkelig av Forskningsrådet
* Rektor ønsker mer empiri om ytringsfrykt

 


 

Av Helene Lindqvist
Publisert 9. apr. 2014 12:55 - Sist endret 11. apr. 2014 09:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere