Et skrekkscenario: Et blikk på den norske operaens framtid

Hva vil skje med hjemstedet ditt når gjennomsnittstemperaturen stiger? UiO-forskere har utviklet en app som viser lokale effekter av klimaendringer.

ET OSLO I FORFALL: Slik forutser forskerne at Operaen i Bjørvika vil se ut om 200 år, om menneskeheten ikke lykkes i å reversere klimaendringene.

– Målet er at du ved hjelp av mobiltelefonen eller et nettbrett skal kunne se hvordan klimaendringer vil påvirke landskapet og lokalmiljøet uansett hvor i Norge du befinner deg, sier medieprofessor Gunnar Liestøl.

Forskergruppen han leder, har tidligere utviklet en app som viser hvordan historiske steder som Forum Romanum og Vikinghaugene i Borre framstod en gang i fortiden. Nå arbeider Liestøl og hans kolleger for å bringe appen inn i framtiden.

Hva vil skje med vegetasjonen, terrenget og samfunnet i ditt lokalmiljø når gjennomsnittstemperaturen øker, havnivået stiger og værforholdene blir mer ekstreme?

Lokal visualisering

Med støtte fra Forskningsparken og Forskningsrådet har Liestøl og hans kolleger laget to prototyper for lokal visualisering av klimaendring.

Den ene viser et stort naturområde i Ullensvang kommune på Vestlandet. På mobilskjermen kan du se hvordan forskerne forventer at landskapet vil se ut i framtiden. Du kan se at tregrensen har flyttet seg oppover og at havnivået er blitt høyere. Utover dette er detaljnivået lavt.

– Dette er en app med automatiserte funksjoner, forklarer Liestøl.

Informasjon om terrenget er hentet fra databasene til Kartverket, og datasettene om vegetasjonen er hentet fra Norsk institutt for skog og landskap. Liestøl forteller at vegetasjonsgrensene er basert på en modell der en økning i gjennomsnittstemperaturen på 0,65 °C innebærer at vegetasjonssonene i gjennomsnitt kryper hundre meter opp.

Slik blir det: To prototyper for lokal visualisering av klimaendring

Youtube-video.

Samfunnsmessige konsekvenser

Den andre prototypen viser Operaen i Oslo og de nære omgivelsene. På denne prototypen er modellene utviklet manuelt og detaljnivået er rikt.

Simuleringen viser bygningen henholdsvis fem år og to hundre år fram i tid. Fem år fram i tid er Operabygningen uendret, men to nye bygninger er kommet til, et nytt Deichmanske bibliotek i vest og det nye Munch-museet, den såkalte Lamda-bygningen i øst.

To hundre år fram i tid er bildet et ganske annet. Bydelen er i sterkt forfall, og de tredimensjonale rekonstruksjonene gir assosiasjoner til en amerikansk katastrofefilm. Det er lett å forestille seg at endringene som har funnet sted, også har hatt samfunnsmessige konsekvenser.

Situerte simuleringer - visualisering av fortid og framtid

Gunnar Liestøl leder utviklingen av applikasjonen Situated Simulation (SitSim) for mobiltelefoner eller nettbrett. Dette er en app som blant annet viser tredimensjonale rekonstruksjoner av kulturminner som Akropolis og Vikinghallen i Borre. Ved å bevege på mobiltelefonen, kan du forflytte deg i landskapet og se bygninger fra ulike vinkler. Dataprogrammet bruker teknologien i mobiltelefonen. GPS-sensoren registrerer lokalisering, det elektroniske kompasset registrerer retning og akselerometeret og gyroskopet registrerer mobilens bevegelser.

Liestøl samarbeider med Tomas Stenarson i det svenske selskapet CodeGrind AB og Sarunas Ledas i det litauiske selskapet Tag of Joy. I Norge er særlig pedagogikkprofessor Ola Erstad ved UiO og professor Andrew Morrison ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo involvert.

Krever lokale tiltak

Liestøl forteller at neste skritt er å forene de to prototypene. Det norske kartverket har datasett som viser de fleste av landets bygninger. Effekten av klimaendringer på bygningsmasse kan i prinsippet automatiseres på samme måte som beregningene av effekt på vegetasjon og terreng.

Lykkes forskerne i å skaffe den nødvendige finansieringen, er målet å lage en app som skoleelever over hele landet kan bruke til å bevege seg forover og bakover i tid i sitt lokalmiljø.

Gunnar Liestøl vil også bruke appen til å formidle kunnskap om klimaendringer og å skape engasjement blant politikere og individer.

– Debatten rundt klimaproblemene er vitenskapelig, global og abstrakt, men utfordringene vi står overfor, krever lokale tilpasninger og lokale tiltak, understreker han.

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 10. apr. 2014 14:14 - Sist endret 10. apr. 2014 14:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere