UiOs lønnsutspill vekker harme

NTL-leder Ellen Dalen er sterkt kritisk til signalene UiO og personaldirektør Irene Sandlie sender i forbindelse med årets hovedtariffoppgjør. – Ønsker de et samfunn med større økonomiske forskjeller? undrer hun.

MER MAKT TIL UIO: Personaldirektør Irene Sandlie er kritisk til statens sterkt sentraliserte og detaljregulerende lønns- og forhandlingssystem. – Løsninger med mer lokal innretning vil kunne sikre tettere kobling mot virksomhetens behov, forklarer hun.

Foto: Ola Sæther

Denne uken startet forhandlingene i årets tariffoppgjør. Slik dagens tariffsystem fungerer, har UiO-ansatte tre muligheter til å få økt lønn ved et hovedoppgjør: Først vil alle få et generelt tillegg, deretter vil noen utvalgte grupper, for eksempel førstekonsulenter, få ett eller to lønnstrinn i de såkalte sentrale justeringsforhandlingene, og til høsten vil noen få økt lønn gjennom de lokale forhandlingene på UiO.

I sitt innspill til hovedtariffoppgjøret 2014 stiller UiO imidlertid spørsmål til Kunnskapsdepartementet om hvorvidt dette systemet er hensiktsmessig.

– Ekstrem målstyringsiver   

«UiO har ved et tidligere innspill reist spørsmål om hvorfor staten skal ha dagens sterkt sentraliserte og detaljregulerende lønns- og forhandlingssystem, når styringsmekanismer for øvrig er basert på stor grad av målstyring og resultatkrav.» heter det i innspillet signert personaldirektør Irene Sandlie og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.

– Løsninger med mer lokal innretning vil kunne sikre tettere kobling mot virksomhetens behov og dermed mer direkte bruk av lønn som personalpolitisk virkemiddel, forklarer Sandlie overfor Uniforum.

Leder for NTL-UiO Ellen Dalen er provosert:

– Vi leser en ekstrem målstyringsiver i UiOs formulering. Det de sier, er at de vil ha mye mer lokal makt over lønnen, noe som betyr færre kollektive rammer og mindre makt til fagforeningene. De sier at det er de som har målbare resultater, som skal ha lønnsutvikling, og det er en sterkt individualisert målstyring som NTL motsetter seg.

Ønsker ikke markedslønn

Dalen er skeptisk til utspillet av flere grunner:

– For det første vil vi bevare trepartssamarbeidet, hvor lønn er forhandlingssak og ikke overlatt til arbeidsgiver alene. For det andre mener vi at lønn skal gjenspeile arbeidsoppgavenes kompleksitet, ansvar og kompetanse, ikke markedsprisen eller konkurransesituasjonen, forklarer hun.

Som eksempel nevner Dalen professorer i henholdsvis kriminologi og jus:

– Disse kan være akkurat like fremragende innenfor sine respektive felt. Men jusprofessorene har gjennomgående høyere lønn på grunn av konkurransesituasjonen. Vi greier ikke å hindre dette, men vi mener at arbeidsgiver må balansere slike hensyn, framfor å dyrke dem.

Ifølge NTL-lederen vil mer lokal arbeidsgivermakt over lønnen dessuten føre til økte forskjeller mellom topp og bunn.

– Ønsker arbeidsgiver seg et samfunn med større økonomiske forskjeller? undrer hun.

UiOs personaldirektør kommenterer kritikken på e-post:

– UiO ønsker et lønnssystem som er mer innrettet mot virksomhetens behov. Vi ønsker en aktiv bruk av vår lokale lønnspolitikk som er utformet av arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene i fellesskap, skriver Sandlie.

Frykter stor lokal pott

I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv tok hovedsammenslutningen Akademikerne nylig til orde for å fjerne lønnstabellene, stillingskodene og lønnstrinnene og flytte lønnsdannelsen ut til den enkelte virksomhet. Dalen er oppgitt over at en fagforening foreslår det hun mener er å redusere fagforeningenes makt.

Løsningen Akademikerne foreslår, og retningen UiO signaliserer at de ønsker å bevege seg mot, innebærer at potten som fordeles i de lokale forhandlingene, blir langt større. Dalen advarer mot å tro at det er en fordel.

– Folk tror at det blir mer penger til alle med større lokal pott. Men slik blir det ikke. Noen kommer til å få mye, mens resten får ingenting, argumenterer hun.

– Å belønne flinke folk for innsatsen virker rettferdig?

– Jo, og det er en del av det lønnssystemet vi allerede har. Både gjennom de lokale 2.3.3-forhandlingene og via 2.3.4-forhandlingene, som belønner ekstraordinær innsats, sier Dalen.

Attraktive tannleger

I innspillet til KD nevner UiO flere konkrete eksempler på grupper av ansatte som det begynner å bli vanskelig å rekruttere og beholde. Her møter UiO konkurranse både fra andre virksomheter i det offentlige og fra det private markedet. Det gjelder farmasøyter, tannleger, arkitekter, ingeniører og jurister innenfor fagene skatterett og selskapsrett. I tillegg kommer driftsstillinger med krav om fagkompetanse.

Men om disse vil bli prioritert ved høstens lokale forhandlinger, er foreløpig uvisst, ifølge personaldirektøren.

– UiO har foreløpig ikke tatt stilling til prioriteringer i høstens lokale oppgjør. Vi avventer sluttføring av statens hovedtariffoppgjør i mai, hvor pottens størrelse, sentrale føringer, inkludert prioriteringer o.l. blir avklart, skriver hun i en e-post til Uniforum.

Ønsker ikke gigantopprykk

Ved siste lokale lønnsforhandlinger på UiO fikk tre ansatte over 180 000 kroner hver i økt lønn. Dalen gjør det klart at hun ikke ønsker slike store opprykk ved høstens oppgjør.

– Dere motsatte dere ikke det den gang?

– Vi gikk ikke til brudd på det, nei. Hva vi vil gjøre i år, får vi vurdere.

 

Les også:

* Høstens lokale lønnsforhandlinger: Flertallet fikk ingenting
* – Ledere fnyser av fagforeningsrepresentantene
* Litt til mange eller mye til få?
 

 

Emneord: Lønn/lønnsforhandlinger, Arbeidsmarkedet, Rekruttering, Personalbehandling/politikk Av Helene Lindqvist
Publisert 14. mars 2014 12:27 - Sist endret 14. mars 2014 12:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere