Språksamlingane har verdi for forsking og undervisning

Språksamlingane ved UiO er til nytte for forskarar både i språk- og litteraturvitskap. Materialet bør kunna brukast i undervisning på alle nivå. Det er konklusjonen til utvalet som har sett på kva verdi språksamlingane har for forsking og undervisning.

GODE KARAKTERAR: Språksamlingane ved UiO får gode karakterar frå utvalet som har sett på kva verdi dei har for forsking og undervisning. Prosjektdirektør Åse Wetås  (biletet) i Norsk Ordbok 2014 er ein av medlemane i utvalet.

Foto: Ola Sæther

Det var i fjor haust Institutt for lingvistiske og nordiske studium sette ned eit utval som skulle sjå nærare på språksamlingane og vurdera kva verdi dei har for forsking og undervisning. No er konklusjonen klar, og den er eintydig positiv til nytteverdien av språksamlingane.

Har kartlagt 32 språksamlingar

Utvalet har vurdert kor relevante språksamlingane er for forsking og undervisning i dag, men utan å ta stilling til korleis den framtidige finansieringa bør bli og kvar dei skal lokaliserast.  Utvalet er blitt leidd av instituttleiar Kristian Emil Kristoffersen, medan prosjektleiar for Norsk Ordbok 2014, Åse Wetås, Signe Oksefjell Ebeling, førsteamanuensis  i engelsk språkvitskap UiO og Øystein Vangsnes, professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Tromsø har vore dei andre medlemane i utvalet. Dei har gått gjennom og kartlagt alle språksamlingane ved Universitetet i Oslo. Det inkluderer Leksikografisk bokmålskorpus, Nynorskkorpuset, Ordbanken på nynorsk og bokmål, Målførearkivet, Stadnamnarkivet, Gammelnorsk ordboksverk, Norsk Ordbok, Metaordboka, Nynorskordboka og Bokmålsordboka med fleire. Til saman har dei funne fram til 32 ulike språksamlingar.

Samlingane har nasjonal verdi

Utvalet understrekar at samlingane er av nasjonal verdi og ein ressurs for forsking og undervisning i nordisk språk også ved andre institusjonar enn UiO. Også i ein breiare kulturvitskapleg samanheng er samlingane til nytte, slår utvalet fast.  Dei viser til at UiO er åleine om å ha mange av samlingane, nettopp fordi det lenge var Noregs einaste universitet. Dei viser også til at dei sjølvstendige einingane Norsk leksikografisk institutt og Norsk stadnamnarkiv blei lagde til UiO på 1970-talet.

Difor konstaterer utvalet at samlingane bør sjåast i eit vidare bilete enn berre den verdien dei har for institusjonen sjølv, på same vis som UiO forvaltar nasjonale ressursar gjennom samlingane til Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk museum. Dessutan peikar utvalet på at for mange av samlingane går forvaltinga og den vidare utviklinga føre seg i samarbeid med andre norske og nordiske institusjonar. Som døme viser dei til Ordbanken der vedlikehaldet skjer i samarbeid med Språkrådet, og vidareutviklinga av dei gammalnorske ressursane som skjer innanfor det nordiske samarbeidet Medieval Nordic Text Archive.

Bør digitaliserast

Det blir peika på at mykje av materialet er tilgjengeleg på nett, både internt og eksternt.  Likevel finst det samlingar som ikkje er tilgjengelege på nett. Det gjer det mykje vanskelegare å kunna bruka materialet i undervisning og forsking. Først og fremst er det eit problem for forskarar i nordistikk og lingvistikk ved andre institusjonar, blir det understreka. Samlingane blir til ein viss grad brukte i forskinga på Institutt for lingvistikk og nordiske studium. Men dei blir i liten grad nytta i undervisninga, om ein held leksikografi og namnegransking utanfor, har utvalet funne ut. Grunnane til dette kan vera at dei er vanskeleg tilgjengelege eller ikkje-eksisterande på nett. Målet må vera at ressursane må digitaliserast, slik at dei kan både bli meir ressursvennlege og lettare tilgjengelege, meiner utvalet.

Trengst vitskapleg personale

Framleis finst det materiale som ikkje er tilgjengeleg, men som representerer ein potensiell verdi innanfor forsking og undervisning. Det trengst vitskapleg personale som både kan ta vare på og vidareutvikla desse samlingane. Det gjeld både dei delsamlingane som i dag framleis har vitskapleg personale knytt til seg, som namn, leksikografi, gammalnorsk, og dei som ikkje har det, til dømes målføresamlingane, heiter det.

Instituttet har ikkje naudsynte ressursar

Trass i den positive vurderinga av språksamlingane frå dette utvalet og utvalsleiar Kristian Emil Kristoffersen, innstiller likevel instituttleiar Kristian Emil Kristoffersen på at språksamlingane må ut av Institutt for lingvistiske og nordiske studium fordi dei ikkje har råd til å investera den pengesummen som må til for å få dei heilt toppmoderne igjen. Han viser til at gruppa meiner det trengst både fleire tilsette og meir pengar for både å drifta og utvikla språksamlingane vidare. Instituttleiaren viser til Universitets- og høgskulelova sin paragraf 1-1, der det står at hovudoppgåva til eit universitet skal vera forsking, utdanning og formidling. Etter hans meining passar ikkje språksamlingane inn i desse tre kjerneoppgåvene. Heller ikkje han tar stilling til lokaliseringa av språksamlingane, bortsett frå at dei altså ikkje bør vera på instituttet. Saka kjem opp som diskusjonssak i møtet til instituttstyret måndag 31. mars.

 

Emneord: Universitetspolitikk, Språk, Forskningspolitikk Av Martin Toft
Publisert 27. mars 2014 12:02 - Sist endra 27. mars 2014 12:22

OECD-landenes såkaldte Frascati-manual, som er det felles redskap for å lage statistikk for forsknings- og utviklingsområdet (FoU), definerer hvilke aktiviteter som inngår i forskning. Til disse hører også datainnsamling, når den blir foretatt med henblikk på FoU. Så det ville være interessant at vite om ikke forskning - sammen med undervisning - nettopp er formålet med språksamlingene til UiO?

Kulturhistorisk museum er nevnt i artikkelen. For Kulturhistorisk museum er det en styrende premiss for datainnsamlingen i form av utgravninger mm at de innsamlede data skal benyttes til kunnskapsproduksjon, dvs. forskning. Det er, som jeg skjønner det, en viktig del av begrunnelsen for at utgravnings- og samlingsvirksomheten ligger til universitetsmuseene, og at disse ligger til universitetene. Jeg mener at tenkningen omkring språksamlingene kan være en tilsvarende.

Jan Bill - 27. mars 2014 16:17

Formålet med språksamlingene var da de i sin tid ble grunnlagt å dokumentere språk og navnebruk. De var egne forskningsenheter inntil de etter Vogt-komiteens innstilling ble slått sammen til Norsk leksikografisk instiutt tidlig på 1970-tallet. Bokmålsordboka og Nynorsordboka er blant resultatene. I 1991/2 ble Norsk leksikografisk instiutt slått sammen med Nordisk insistiutt til Insititutt for nordisk og litteraturvitenskap der samlingsavdelingene ble egne avdelinger. Etter den siste instiuttsammenslåingen på 2000-tallet forsvant også de avdelingene som egne enheter. Fra sammenslåingen i 1991/2 mistet miljøene stilling ved naturlig avgang. De ble ikke erstattet og midlene brukt til andre stillinger. Antallet vitenskapelig ansatte har sunket fra i underkant av 20 til 5  i dag, og om 4 år er de siste gått av.

Universitetsmuseene er nevnt i universitets og høgskoleloven. Men de har gjennom de siste 20 årene hatt oppturer og nedturer. Det har vært en viss opptur siden Riksrevisjonen påpekte at samlingen ikke ble forvaltet på en skikkelig måte på begynnelsen av 2000 tallet. Museene er mye større enn språksamlingene, men analogien hadde vært at stillingene ved KHM hadde blitt overført til de respektive instiuttetene. Det har ikke skjedd.  Museer er etter ICOMs definisjon  forpliktet til å drive forskning på samlingene sine.

Museene forvalter den materielle kulturharven, mens språksamlingene forvalter den immatrielle kulturarven, begge tatt med i UNESCO-konvensjonene som Norge har undertegnet og tatt i bruk. Så i prinsippet brurde også språksamlingene vært  beskyttet på linje med museene.

Christian-Emil Smith Ore - 27. mars 2014 21:34

Som et ps

Hva universitetsloven sier: Ut fra paragrafene gjengitt nedenfor er det ikke noe i veien for, snarere tvert imot, at UIO forsetter driften av språksamlingene. 

§ 1-4.Særlig ansvar for enkelte institusjoner

(1) Universiteter og høyskoler har et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områder der de tildeler doktorgrad.

(2) Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Stavanger har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Departementet kan gi nærmere forskrift om samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetene på dette området.

(3) Departementet kan gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for forskning eller undervisning på bestemte fagområder. På samme måte kan departementet gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker, kunnskapsbanker og databaser samt museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger for særskilte fagområder.

(4) Departementet kan i samråd med institusjonen legge driften av en nasjonal fellesoppgave til en bestemt institusjon, uten at institusjonens egne styringsorgan har ansvaret for den faglige virksomheten.

Christian-Emil Smith Ore - 28. mars 2014 11:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere